Lesing – lesetrategier. Aviser i undervisningen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
15 Notater og markeringer i teksten
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
2 Leseferdigheter og lesevaner
Lesing – lesetrategi Aviser i undervisninga
Rett på sak.
Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
Lesing i alle fag om leseopplæring på Stabbursmoen skole
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Kurs i Hurtiglesing – Superlesing – Fotolesing
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
=HS Bok + Nett • Bøker og nettsted henger nært sammen • Kapitlene i bøkene har tydeligere tilknytning til læreplanen • Nettstedet er inndelt i kapitler.
Skoleavis Journalistikk i skolen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
8 Skumlesing.
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
Dagsaktuell undervisning
Den digitale dimensjonen i læreplanen for norsk
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag Mathopen skole
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Veiledet lesing Mørkved skole
Lesestrategier og leseforståelse
STASJONSUNDERVISNING
Læring av grunnleggende ferdigheter!
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Tidligere læreplaner.
Om å skrive om litterære tekster
Velkommen til klasse- foreldrene
Bokpresentasjon Oslo.
”Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter” Grunnleggende ferdigheter og lokalt læreplanarbeid
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Kunsten å skrive pressemeldinger og pressenotat
NYE LÆRINGSMULIGHETER MED IKT NVU-konferansen 2007 Høgskolen i Bergen, 14. mars.
Utdanning for informasjonssamfunnet – hvorfor digital kompetanse?
Strategier og kompetanse
1 Tilrettelegging for læring av ”grunnleggende ferdigheter” Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi.
Den andre leseopplæringa
12 Reflekterende lesing.
3 Les bedre.
Framtida nå – les og forstå!
Krl-faget i skolen Alf Rolin, HiØ 2007
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 5.trinn Innlandet skole
Nyhetsartikkel.
Tekst i nettavis MEVIT1510 Høst 2008 Ragnhild Fjellro.
Lesing og lesestrategier
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Skriving i begynneropplæringa
Den andre leseopplæringa LUB
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Komponenter i Saga en grunnbok pr. årstrinn en lesebok pr. årstrinn digitalbok nettside lærerveiledning digital og papir grammatikkbok 8-10.
Godt språk gjør lesing lettere. Bli kjent med bokstavene. Å lese og forstå det vi leser. Å skrive seg til lesing. Leksearbeid.
Lesing som grunnleggende ferdighet og kulturell kompetanse.
Panorama Vg2 Basis Lesing Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Systematisk Observasjon av Lesing.  Et satsingsområde for Rauma kommune og Åndalsnes barneskole fra og med høste  Vi skal skoleres og lære oss.
Lesing og minoritetselever LUT 2, 8. sept 2009 Marit S. Solem.
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole.
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
Systematisk Observasjon av Lesing.
Hvorfor satse på lesing?
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Å lese for å lære Den 2. leseopplæringen.
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Grunnleggande dugleikar og lesing av fag
Utskrift av presentasjonen:

Lesing – lesetrategier. Aviser i undervisningen Lesing er basisferdighet som er nødvendig for alle fag og som skal trenes i alle fag. 2008 Avis i Skolen – Johannes Bøyum

Hva er lesekompetanse? Grunnleggende tekniske ferdigheter: Avkoding og elementær forståelse, evne til å forme bokstaver og skrive ord og setninger. Funksjonell lesekompetanse: Å kunne bruke skriftspråket til å ta seg fram i samfunnet (lese kart, bruksanvisninger, aviser osv.) Såkalt ”critical literacy”: Kunnskap om sjangrer og virkemidler og en bevisst og kritisk holdning til tekstens budskap.

Lesekompetanse Å være i stand til å forstå, anvende og reflektere PISAs definisjon: Å være i stand til å forstå, anvende og reflektere over skrevne tekster for gjennom dette å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sine muligheter, og være i stand til å delta i samfunnslivet

Leseundersøkelser Pisa-undersøkelsen: 2002 En av fem norske elever er funksjonelt analfabeter når de går ut av skolen.

Leseundersøkelser Pisa-undersøkelsen: 2006 Norske elever ligger under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag. Norge har hatt en tilbakegang i perioden 2000-2006, viser PISA 2006. (Utdanningsdirektoratet)

Om lesekompetanse Fullt ut lesekompetent er en person først når teksten er knyttet til hans egen virkelighet ..Dette er ren logikk. Like logisk er det at en journalist formulerer seg ut fra sin kompetanse. Per Baugstø

Sammensatte tekster tekst Bilde … Tegninger Titler Hensikt Grafi Lyd Film … Hensikt Estetikk

Lesing er kommunikasjon Kommunikasjonsmodell (Schramm/Shannon) Støy Erfaringsverden Erfaringsverden Sender Kode-former Signal (produkt) Kode-omformer Mottaker Tilbakemelding

Teksters vanskelighetsgrad er avhengig av leserens forforståelse Jo mer man vet om et emne, desto lettere er det å lese en tekst om det. Jo mindre man kjenner til emnet, jo vanskeligere blir lesingen Hva med å forstå nyhetene i TV / radio? Samtidsorientering er viktig - Føle seg orientert - Tørre å mene - Kunne samtale om saker og ha kvalifiserte synspunkter.

Forventning / forforståelse Tittel, ingress og bilde sammen med dine egne kunnskaper og erfaringer, gir deg idé om hva saken/teksten handler om. Du har en forståelse av saken før du har lest saken. Dette gjør lesingen lettere fordi du i lesingen vil leite etter bekreftelser, ev. svar på spørsmål som dukker opp. Gjett en artikkel Vis utklipp Først til de som ikke har lest artikkelen: Hva tror dere dette handler om? Til de som har lest: Hva er saken? Øvelse for å trene ”forforståelse” Se Nileser 6: side 2.

Avis som læremiddel: - Inneholder ulike typer stoff og sjangrer som gir muligheter for både sterke og svake lesere. Redaksjonelt stoff Avisen skal informere, kritisere underholde, være debattorgan Redaksjonelle sjangrer: Nyhet Notis Reportasje Feature Intervju Enquete Leder Kommentar Leserbrev Anmeldelse Petit Annonser Aviser er markedsplass Ulike annonser: Salgsannonser Rubrikkannonser Kunngjøringer

Aviser / aktuelle medier i lesetreningen Mål middel Leseferdighet Fagkunnskap Tekster som er autentiske er aktuelle er vesentlige gir identifikasjon som vekker interesse Virkelighetsnære tekster

Leseferdighet

Hvorfor leser du? For hygge og underholdning For å finne fakta og andre opplysninger For å lære noe For å få faglig innsikt og utvikling For å få personlig innsikt og utvikling Hva leser du for å …? Oppgave Lag liste over det du leser Tenk først etter hvor og når du leser. - Hva leser du på disse stedene og tidspunktene? Se på de fem punktene i listen over. Hva leser du under hvert av disse punktene?

Lesestrategi For å kunne lese effektivt må du først vite hvorfor du leser og hva målsettingen med lesingen er. Deretter velger du lesemåte og kombinasjoner av lesemåter som gjør at du når målene dine på en god og effektiv måte. (Stangeland/Forth) Dette er å ha en lesestrategi

Lesestrategi Forberedelse - Bestemme hva som er hensikten / formålet med lesingen Gjennomføre valgt lesemåte (Skumme, scanne, ekstensiv, intensiv) Etterarbeid Tenke gjennom om du har oppnådd hensikten. Velge videre strategi. Hva gjør du videre?

Lesemåter Skumlesing Scanning Ekstensiv lesing Intensiv lesing

Trene grunnleggende ferdigheter Å uttrykke seg muntlig Å uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

Kunnskapsløftet: Å kunne lese i matematikk - innebærer å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv. Slike tekster kan inneholde ulike matematiske uttrykk, diagrammer, tabeller, symboler, formler og logiske resonnementer.

Kunnskapsløftet: Å kunne regne i norsk - er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske fremstillinger, tabeller og statistikk viktig forståelse.