Læreplanen Inger Langseth Program for Lærerutdanning NTNU.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Studieverkstedet v/Grethe Moen Johansen
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Planlegging og vurdering
Samling 3, HiØ 27. og 28. jan Fagspesifikk del Etterutdanningskurs for lærere Tysk på barnetrinnet.
Fremmedspråk for fremtiden Dagsseminar for rådgivere Fremmedspråksenteret, Denne presentasjonen er eit utdrag frå.
Velkommen til kurs i Noch Einmal 1 – 3
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Læreplanen Inger Langseth Program for Lærerutdanning NTNU.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Læreplanen Inger Langseth Program for Lærerutdanning NTNU.
Muntlig vurdering Inger Langseth Program for Lærerutdanning, NTNU.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Delfina Díaz Susana Borgen
Faginformasjon om programfagene for
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Matematikk muntlig på studieforberedende program
STASJONSUNDERVISNING
Vurdering for læring på Linderud skole
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Tidligere læreplaner.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Velkommen til klasse- foreldrene
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Læremidler – hvordan de kan støtte læringsarbeidet
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Borre ungdomsskole
Vurdering – hva og hvorfor?
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
PORTEFOLIO Ekrom skole.
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Samarbeid mellom skole og hjem
Vurdering for læring i Kunnskapsløftet en Europeisk dimensjon Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1.
Workshop Wiki/ Blogg Wiki. Hva er en wiki? wiki betyr fort, rask, hurtig, hastig (Hawaii) et personlig publiseringsverktøy gratis, åpent for.
Foreldremøte 2. trinn
Gilbert Engelsk 5. – 7. trinn, spesialundervisning ungdomstrinnet.
Fremmedspråk for fremtiden Dagsseminar for rådgivere Fremmedspråksenteret, Denne presentasjonen er eit utdrag frå.
Lesing og lesestrategier
Skriving i begynneropplæringa
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
Los colores. Kompetansemål: Kommunikasjon: Bruke språkenes alfabet og tegn Forstå og bruke en del vanlige ord og uttrykk om seg selv, egen familie og.
Tilpasset opplæring i et flerspråklig klasserom 29.april 2009 Nettverk Ski v/ Vibeke Larsen Kjesbu, rådgiver NAFO.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Utviklingssamtalen og vurdering. Vurderingens oppgave: Å skape dissonans mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted som oppleves som en positiv utilfredshet:
Oppstarten Første uke- strålende Jobber med gode rutiner og arbeidsro Lesestund hver morgen. Øver på å skrive stavskrift Alle har venner, godt klassemiljø.
Kva no. Læringsmål og kriterium er på plass
Multiplikasjon – Om flipped classroom-opplegget – Kompetansemål og læringsmål Denne PowerPointen vil gi deg en oversikt over dette flipped classroom- opplegget.
Nasjonale prøver Sandved skole
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
VALG AV 2. FREMMEDSPRÅK ELLER FORDYPNING PÅ UNGDOMSSKOLEN
Vurdering og undervisning
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
FORELDREMØTE 8. TRINN Rådgiver –Thomas Kvalvik Siri Myhren Petersen
Revidert læreplan i engelsk
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Læreplan for forsøk med fremmedspråk på 6. og 7. trinn
Vurderingskriterier enkel versjon
Innføringsprosjektet
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Muntlig eksamen i fremmedspråk
Utskrift av presentasjonen:

Læreplanen Inger Langseth Program for Lærerutdanning NTNU

Struktur Forsøk med fremmedspråk på trinn settes i sammenheng med opplæringen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet Intensjoner

Kunnskapsløftet LK06 – Kompetansemål (nasjonal) – Læringsmål (lokal) – Kjennetegn på kompetanse Slik at elevene: - vet hvilket fag de skal velge i 8. klasse - - får en naturlig progresjon - Kommer lenger i grunnopplæringen Nøkkelen til god og helhetlig undervisning ligger ofte i god planlegging.

Målstyrte læreplaner i K06 Læreplanen for Fremmedspråk Nivå I 8. trinn… Læreplanen for Fremmedspråk Nivå I 8. trinn… Språklæring Kompetansemål 4 Språklæring Kompetansemål 4 Kommunikasjon Kompetansemål Kommunikasjon Kompetansemål Språk, kultur og Samfunn Kompetansemål 4-5 Språk, kultur og Samfunn Kompetansemål 4-5

Læreplaner i forsøket Læreplanen for Fremmedspråk trinn Læreplanen for Fremmedspråk trinn Språk og språklæring Kompetansemål 8 Språk og språklæring Kompetansemål 8 Kommunikasjon Kompetansemål Kommunikasjon Kompetansemål Kulturmøter Kompetansemål 4 Kulturmøter Kompetansemål 4 Oppgave: Hva skjuler seg bak hvert hovedområde og hvorfor er dette med?

Språk og språklæring (felles) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om sine språk og sin språklæring gi eksempler på eget arbeid med å lære språk gi eksempler på hvor forskjellige språk snakkes samtale om situasjoner der det kan være nyttig å kunne ulike språk se likheter mellom språk eleven allerede kan og nye språk kjenne til strategier for lesing, lytting og muntlig bruk av språket gi eksempler på ulike måter å lære nye ord og uttrykk på eksperimentere med språklyder og forskjellige språks alfabet og tegn

Kommunikasjon (Introduksjonsmodell) Mål for opplæringen er at eleven, på flere fremmedspråk, skal kunne bruke språkenes alfabet og tegn hilse, takke og presentere seg forstå og bruke de mest vanlige høflighetsuttrykkene stille enkle spørsmål og svare på enkle, muntlige spørsmål forstå og bruke betegnelser på ukedager, måneder og årstidene forstå enkle instruksjoner forstå og bruke en del vanlige ord og uttrykk om seg selv, egenfamilie og interesser forstå og bruke noen tall i praktiske situasjoner lese og forstå hovedinnholdet i korte tekster om kjente emner skrive ord, uttrykk og enkle setninger kombinere ord, lyd og bilde manuelt og ved hjelp av digitale verktøy bruke ord og uttrykk for å få hjelp til å forstå og bli forstått

Kommunikasjon (Progresjonsmodell) Målet for opplæringen er at eleven, på ett fremmedspråk, skal kunne bruke språkets alfabet og tegn hilse, takke og presentere seg forstå og bruke de mest vanlige høflighetsuttrykkene stille enkle spørsmål og svare på enkle, muntlige spørsmål forstå og bruke betegnelser på ukedager, måneder og årstidene forstå enkle instruksjoner forstå og bruke en del vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv, fritid og egne interesser forstå og bruke tall i praktiske situasjoner forstå hovedinnholdet i enkle muntlige framstillinger om kjente emner lese og forstå hovedinnholdet i tekster om kjente emner delta i dagligdagse samtalesituasjoner bruke ord og uttrykk for å få hjelp til å forstå og bli forstått skrive korte beskjeder og setninger som beskriver, forteller og spør lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

Kulturmøter (felles) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om egne kulturelle og interkulturelle erfaringer utforske noen sider ved hverdagsliv, tradisjoner og skikker i ett eller flere land eller kulturer oppleve og ta del i målspråkområders kultur gjennom bruk av tekst, bilde, film eller musikk bruke digitale verktøy til samarbeid og møte med autentisk språk

Vurdering Havlårsvurdering Beskrive elevens kompetanse m/ kommentar om videre arbeid for å øke sin kompetanse Fremovermelding # Tilbamemelding*** Løpende og systematisk (dokumenteres at det er gitt) Sluttvurdering Beskriver elevens kompetanse ved slutten av opplæringa: 10. trinn 1.Standpunkt 2.Eksamen

Europarådet CEFR 2001 Språklæring deles inn i Kunnskap Declarative knowledge/ savoir/ Ferdigheter Skills and know-how/ savoir-faire/ Generell kompetanse Personality traits, attitudes/ savoir-être/ 6 ferdigheter A1-C2 les, lytte skriftlig produksjon, (skriftlig interaksjon) muntlig produksjon, muntlig interaksjon

Hva sier elevene? Forskningen viser at elever som lærer å sette læringsmål, som kjenner målene, som bruker skriftlige planer, og som deltar i utviklingen av arbeidsplaner, i større grad kjennetegnes av at de er motiverte for å gjøre skolearbeid. (Elevundersøkelsen) Er det mulig å inkludere elevene i å sette mål for hva de skal lære?

Hva sier forskningen? Hattie (2009) at det er foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner som har sterkest innvirkning på elevenes motivasjon og innsats; dernest følger foreldrenes interesse for skolearbeid hjemme og på skolen, leksehjelp og dialog om skoleframgang. Dette betyr mye mer enn andre faktorer i familien, slik som sosioøkonomisk status. Hattie trekker også frem at mange foreldre er fremmedgjorte for skolen fordi de ikke forstår skolens språk. Derfor må skolen og hjemmene kommunisere, slik at de kan snakke samme språk og formidle de samme forventningene; slik at elevene slipper å leve i to verdener. Engelske studier knyttet til elevenes prestasjoner i skolen viser at for barn i 7-årsalderen er det foreldrene gjør hjemme, 6 ganger viktigere enn det som skjer på skolen. Ved 16-årsalderen ser det ut til at skolen er mer betydningsfull for læringsutbyttet enn foreldrene, men også i de senere tenårene er foreldrenes engasjement viktig. ( rundskriv om foreldresamarbeid) Kan foreldre engasjeres?

Seks undervisningsprinsipper James Mursell Kontekst – fra læreboka til virkelighetsnært Fokus – Fra oppgaver i boka til emner og problemløsning Sosialt klima – fra underkastelse til elevdeltakelse Individualisering – fra at alle gjør det samme til individuelt valg av tempo /tilpasset undervisning Sekvens – i hvilken rekkefølge fra læreboka til elevens modenhet og forståelse Evaluering – fra resultat til også å omfatte læringsprosess James Mursell, 1954 Successful teaching

Teoretisk vinkling i K’06 Man setter seg mål og vurderer måloppnåelse Tyler: Bevisst progresjon og klare fokuseringspunkter Hvert mål kan løses på flere nivå Taksonomi – Bloom Sensur: under middels/ middels/over middels grad av måloppnåelse Målene repeteres i en spiral over tid Bruner: Eks samtale om, drøfte Rammeverket: Eks Delta i enkle samtaler, delta i samtaler Metodefrihet Tyler: Elevene deltar i organiseringen av måloppnåelsen, lærer finner ut hvilke ytre stimuli som fungerer best for klassen og varierer, eleven tar ansvar Lærerens verden, Gunn Imsen

Veiledninger på skolenettet.no nasjonale veiledninger Mal for planer: Kompetansemål og læringsmål for nivå 1,2 Grunnleggende ferdigheter Læringsressurser Læringsaktiviteter Vurdering Tilpasset opplæring

På restaurant Sjekkliste Be om bord til tre Bestille Be om bestikk Spørre om toalettet Be om regninga Kunne menysjangeren Kunne matnavn 10 Kunne drikker 5 Kunne etikette Lese meny Samtale med kelner Skrive om et godt måltid Telle Sjekkliste Jeg kan telle til tolv Si/spørre hvor gammel jeg er Si/spørre hvor mange søsken jeg har Si/spørre hvor mange klokka er ……elevene deltar videre og vurderer måloppnåelse Telle Sjekkliste Jeg kan telle til tolv Si/spørre hvor gammel jeg er Si/spørre hvor mange søsken jeg har Si/spørre hvor mange klokka er ……elevene deltar videre og vurderer måloppnåelse

Vurdering for læring Lærerens viktigste verktøy er ?

MAKVIS Motivering- læreren må motivere Aktivitet- elevene må være aktive Konkretisering- lærestoffet konkretiseres Variasjon - elevene arbeider på forskjellige måter Individualisering- undervisningen tilpasses den enkelte Samarbeid- elevene bør lære å samarbeide Basert på Herbart&Dewey - en praktisk tilnærming

Å utvikle gode planer Det gode mål er flerdimensjonalt og variert Det er mange veier til målet Undervisningen er uforutsigbar Eleven må selv personliggjøre kunnskapen for å lære Robert Mager, 1960

Lykke til! Scaffolding by Seamus Heaney Masons, when they start upon a building, Are careful to test out the scaffolding; Make sure that planks won’t slip at busy points, Secure all ladders, tighten bolted joints. And yet all this comes down when the job’s done Showing off walls of sure and solid stone. So if, my dear, there sometimes seem to be Old bridges breaking between you and me Never fear. We may let the scaffolds fall Confident that we have built our wall.