Case 1 Hvordan skal vi bruke IKT i barnehagen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeid Trygd Bistans Attføring Trygdekontorprogrammet
Advertisements

Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
”Fortet” på Gudeberg Et lavterskeltilbud for alle skolens elever og
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Ved juridisk rådgiver Silje Lægreid 19. januar 2011
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
”Upassende” seksuell atferd hos barn i førpubertet
RAFT Prosjekt hørsel Leif Foss, NAV Lerkendal Marianne Simensen, NAV Sør-Trøndelag.
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
Normer, verdier og holdninger
FAKTA om barn i Norge: mottok tiltak fra barnevernet
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Hønefoss politistasjon
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
FAMILIENS HUS Hvor: Hoff Terrasse 20 (Senter for familiebarnehager)
- roller og forventinger
Tverrfaglig samarbeid Skien kommune
Hurra for Barns rettigheter! De blir 23 år i år
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -.
Taushetsplikt for frivillige
Rolighetsmoen barnehage
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Sensorenes rolle.
Barn som pårørende.
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Tanker om barnehagens læringsmiljø
FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Kommunens internkontroll.
"God bagasje på livets reise."
mottok tiltak fra barnevernet vokser opp i fattigdom opplevde at foreldrene skilte seg barn vokser opp med alkoholmisbruk.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet STYRINGSDOKUMENT FOR BARNEHAGEN ER: 1. BARNEHAGELOVEN 2. RAMMEPLAN 3. ENKELTE KOMMUNER HAR UTARBEIDET LOKALE STYRINGSDOKUMENT.
PRINSIPPER FOR FORELDREVEILEDNING
Barnevernets målsetting og oppgaver
Barneverntjenestens Ytre Helgeland avd Alstahaug Situasjon pr
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
Lek og Læring i barnehagen
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Fritid med Bistand.
Hvilke utfordringer står barnevern, sosial – og helsetjenesten overfor i møte med de voldsutsatte barna? Kjell Erik Øie Statssekretær.
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
BARNAS BARNEVERN 2020.
God morgen! Tanker etter i går?
Myter – organisasjon og ledelse i barnehagen
VELKOMMEN TIL MADLAMARK SF
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
Barne- og familiesamtaler i psykisk helsevern for voksne Erfaringer fra Tiller DPS Intro Barne- og familiesamtaler i psykisk helsevern. Erfaringer fra.
RePULSE- styr dine impulser Presentasjon PPT
INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT». INNLEDNING: I gjorde vi i Skaubo AS en stor satsning hvor alle ansatte i alle barnehagene gikk på kurs.
Reguleringsvansker Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng.
GRUNNKOMPETANSE FOR ASSISTENTER I BARNEHAGE 2015 / 2016 Assistenter i kommunale og private barnehager i Harstad –Assistenter fra Kvæfjord, Skånland, Ibestad.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Velkommen til foreldremøte
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Barn og rettigheter. Grunnloven,menneskerettigheter,lov om barn og foreldre,lov om barnevernstjenester,barnehage loven og opplæringsloven. Larsen og Slåtten(2006)
MÅNEDSBREV FOR TYRIHANS OKTOBER 2016
INNSAMLING TIL REDD BARNAS ARBEID
Skole- hjem samarbeid.
Barnevernstenesta sett frå ein rådmann sin ståstad
Voldsforebyggende opplæring
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Voldsforebyggende opplæring
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Case 1 Hvordan skal vi bruke IKT i barnehagen

Hva menes med ”praksisfortellingen Hjemmeside for avdeling kråkebolla Barn ikt Barnehage personal ikt

Case 2 Tiltaksavdeling for Stine 4 år På vakt ovenfor voksne Flink til å lese voksnes behov Virker mer voksen enn andre barn Gjør som de voksne sier Er mottakelig for fysisk nærhet og omsorg Er ustelt og mangler utstyr Mor alene om omsorgen, har et rusproblem

Omsorgssvikt må ikke betraktes som et konstant forhold, men en relasjon som kan påvirkes

Samarbeide mellom barnehage og barnevern Må ha et godt samarbeid dersom et helhetlig oppvekst skal bli en realitet Samarbeidet skjer på to plan Generelle oppvekstmiljøer sammen med andre tjenester, som PP-tjenesten, helsestasjon og skole. Spesielt plan, f.eks barnehage plass som spesielt hjelpetiltaktiltak

Det er blir samarbeida om tiltak i barnehagen før situasjoner krever tyngre tiltak fra barnevernet Konsultasjonsmøter, råd og veiledning Samarbeid må skje i samråd med foreldrene Samarbeidet må skje på jevn og formalisert kontakt på felles mål i forhold til barnet, på kunnskap om hverandre og på tjenelige samarbeidsmetoder

Taushetsplikt Formidling av hjelp skal dersom vi ikke har opplysningsplikt til barnevernstjenesten, kun skje etter anmodning fra foreldrene. Når dette foreligger kan man uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger som er relevante og som omfattes av samtykket som er gitt.

Foreldresamarbeid Barnehageloven og rammeplan legger vekt på samarbeidet, foreldre og barnehage Daglig kontakt Samarbeid preget av åpenhet. Mor føler seg på denne måten tryggere. Vite mer Viktigste at Stine kommer. Problemene = utfordring Avtaler med primærkontakt og back up avd. Stine’s hygiene tar vi opp i en foreldresamtale Samvær med andre barn Samvær med andre voksne Hvordan kan dette løses? Forslag av mor og oss

Foreldresamtaler Ta opp situasjonen som har gitt bekymring Ikke overraskende på mor da har vi vært for uklare i tidligere uformelle samtaler Ikke overkjøre mor Beskytte henne for seg selv, hva er relevant? Fokus på hensikten med samtalen God tone og samhandlingsmåte Prate rolig, ta pause Snakke med Stine’s mor, ikke til Språk som er lett å forstå Bruke spm. som er åpne

Viktig å være klar over: I samtalen: Fokusere på Stine, mor og vår rolle Hva kan bhg. gjøre? Hva er best for Stine? Mor blir på denne måten enda mer klar over situasjonen hun setter Stine i når hun er med på å diskutere situasjonen. Viktig å være klar over: Vi kan føle at vi ikke får kontakt med mor, men vår plikt er å informere henne.

Spørre Stines mor om: Nettverk. Hvilke er Stines signifikante andre? Lage kartet og navnliste med informasjon Hvem kan vi kontakte hvis vi ikke får tak i mor? Klar avtale – mor bestemmer

Tiltak Nære relasjoner til voksne i barnehagen er kanskje det viktigste hjelpetiltaket for barn utsatt for omsorgssvikt. Bhg betydning for et barn kan bare forståes ut i fra hele barnets livssituasjon, og særlig hvordan bhg oppholdet innpasses i hvert enkelt barns spesifikke livssammenheng (Dencik 1987).

Det finnes synlig og usynlig omsorgssvikt Ved å utvikle bhg kvaliteten som hjelpetiltak i barnevernet, vil det også gi støtte til andre grupper av barn med store omsorgsbehov (usynlig omsorgssvikt)

Samarbeid Individuell tilpassning for barna og familiens behov. Tiltaksplan fra barnevernet Relasjoner til barn og voksne må være en selvfølgelig fokus i tiltaksplanen Denne skal utarbeides i samarbeid med foreldrene og barnevernet. Og skal styre arbeidet i bhg og bidra til en gradvis endring av kvaliteten på barnets oppvekstmiljø. Språket bør ha en sentral plass i tiltaket, å forbedre et barns språk kan være en vei å gå for å endre sosiale relasjoner og oppnå mestring på mange områder.

Primærkontakt Primærkontakten bør være en fagperson i 100% stilling Overdreven sensivitet i forhold til voksnes signaler er ikke egenskaper hos et lite barn, men adferdstrekk i en overlevelsesstrategi. Må ikke forveksles med naturlig sjenerte barn. En tilpassning som går på bekostning av egne behov og utvikling er heller sosial utsletting enn sosial tilpassning. Overlevelsesstrategier må fanges opp slik at barnet ikke får nok en gang bekreftet at verden er vanskelig og menneskene i den ikke til å stole på.

Mødregrupper i bhg. Bør være et tilbud for alle som er interessert Men målgruppen bør være foresatte med alene omsorgen for barna Baseres på humanistisk menneskesyn Lære å ” se ” barnet sitt Men dette tiltaket håper vi at kvaliteten rundt Stine vil øke, føler dette er et nytt i redskap i forhold til at hun trenger mer positiv omgang med sin mor Bør derfor ha et tett samarbeid med helsesøster da det er i hans/henne arbeidsområdet å identifisere problemer og iverksette tiltak.

Det kan være lett for bhg personalet og overidentifisere seg med barnet og komme i et motsetningsforhold til foreldrene. Fokus på ressurser og hvordan vi kan styrke og videreutvikle disse.

Materielle ting Barnehagen kan ha et lager klær og utstyr Handle på loppemarket Kontakte utsalg Bistand fra barnevernet

Barneperspektivet At Stine kommer for sent til bhg kan bli en belastning Samarbeider med barnevernet Ekstra timer til primærkontakt, blir frigjort 50 % i stilling på avd. Hente, bringe, hjelpe til i morgenstell, pakke sekk, smøre mat etc. Fungere og som støttekontakt Fungere og som støttekontakt, gjøre ting som Stine tar initiativ til Dette for at Stine skal kunne ha kontakt med en forutsigbar voksen Personen går inn i avdelingen for å hjelpe