Reguleringsvansker Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng.

Presentasjon om: "Reguleringsvansker Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng."— Utskrift av presentasjonen:

1 Reguleringsvansker Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng

2 STAVANGER KOMMUNE Fase 1: Du tror barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp ■ Barn med reguleringsvansker utfordrer oss ofte personlig. Viktig å være bevisste på voksenrollen. ■ Mestringsfølelse ■ Overveldende ■ Normal atferd ut ifra alder eller reguleringsvansker? ■ Gjennomgang for å avdekke hvor omfattende vanskene er. Observasjon av overgangssituasjoner, når oppstår atferden, andre involverte, når går det bra, hva ligger til rette da? Gjennomgående vanske? Vises i flere situasjoner? Samhandling med barn? ■ Drøft barnet på avdelingsmøte. ■ Drøfte med foreldrene. ■ Videre kartlegging og observasjoner. ■ Pedagogisk plan. ■ Evaluere tiltak og videre behov

3 STAVANGER KOMMUNE Fase 2: Kommunen sender en henvisning til PPT ■ Nytt henvisningsskjema fra februar 2015 hvor en krysser av for ønsket tjeneste fra PPT ■ Kan nå også be om kun veiledning: ■ System- og/eller individrettet ■ Vurdere behov for sakkyndig vurdering, få samtykke fra foreldre ved behov Pedagogisk plan Henvisningsskjema PPT

4 STAVANGER KOMMUNE Fase 3: PPT gjør en sakkyndig vurdering av barnets behov ■ I forkant av en Sakkyndig vurdering: ■ Inntakssamtale med foreldre ■ Kontakt med barnehage. Observasjon og samtaler med personalet. Testing. ■ Sakkyndig vurdering inneholder: ■ Utredning av barnets situasjon ■ PPTs vurdering av barnets behov ■ Individuelle mål ■ Anbefalte tiltak ■ Tilrådde årstimer.Kompetanse.Organisering. PPT skal involvere foreldrene gjennom hele prosessen. Foreldrene har klagerett.

5 STAVANGER KOMMUNE Fase 4: Kommunen fatter vedtak ■ Den sakkyndige vurderingen sendes direkte til Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud som fatter enkeltvedtak. ■ Enkeltvedtaket sier noe om innholdet og omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen. ■ Direkte oppfølging av barnet. Veiledning av foreldre/ personal kommer i tillegg. ■ Når vedtak er foretatt, har Ressurssenter for styrket barnehagetilbud saken og PPT innkalles til møter ved behov. Ny sakkyndig vurdering ved overgang fra barnehage til skole. ■ Viktig å evaluere tiltak og effekt. Behov for videre henvisning? ■ Dersom det oppstår nye behov, kan en sende melding om nye behov. Melding om nye behov til PPT barnehage.docxMelding om nye behov til PPT barnehage.docx

6 STAVANGER KOMMUNE Anbefalte tiltak innen reguleringsvansker ■ Velg ut noen få tiltak om gangen som det jobbes med i en periode. ■ Konkret drøfting/evaluering av valgte tiltak på avdelingsmøter. ■ Refleksjoner rundt utfordrende atferd. Hvilke reaksjoner vekker barnets hos de voksne og hvordan kan en takle dette? ■ Felles kjøreregler som er synlige på avdelingen. Evalueres jevnlig. Rolleavklaring og ansvarsfordeling. ■ Dagsplan, visualisering av aktiviteter. Tilgjengelig for barnet. ■ Forutsigbarhet, fast dagsrytme, rutiner. ■ God forberedelse ved overganger. ■ Tydelige beskjeder; èn beskjed om gangen. «Gjør- beskjeder». ■ Følg opp beskjeder. Sikre at barnet har forstått beskjeden og kommer i gang.

7 STAVANGER KOMMUNE ■ Lage handlingslister. Hva skal skje, når, med hvem, hvor osv. ■ Lag plan for situasjoner som er utfordrende for barnet. Fokus på noen få områder om gangen. F.eks. samlingsstund og måltider. ■ Vær i forkant, «les» barnet og avverg uheldige situasjoner. ■ Gi positiv oppmerksomhet på atferd en ønsker mer av og ignorer negativ atferd av mindre betydning. ■ God relasjon til barnet er viktig. Den voksne har ansvar for at relasjonen blir god. Vær større, sterkere og klokere enn barnet. ■ Sosiale historier. ■ Jobbe med barnet i mindre grupper. ■ Fysisk tilrettelegging; plassering ved måltid, samlingsstund og i garderobe. ■ Tett samarbeid mellom hjem og barnehage. Jevnlige foreldresamtaler. ■ Overføringsmøter mellom barnehage og skole for å sikre en god overgang.

8 STAVANGER KOMMUNE Eksempel på handlingsliste: Problemstilling: Barnet tar dukken med ut og den blir skitten. Personalet ønsker at dukken skal være inne. Det utarbeides en handlingslite basert på positiv erfaring. Hent barnet og dukken Barnet kan gi klem og si ha det Sett dukken på plassen i garderoben Ringvirkninger: personalet føler seg bedre rustet til å gå inn i grensesettingen, opplever mestring, lavere terskel for å gå inn i andre grensesettinger.

9 STAVANGER KOMMUNE Eksempel på sosial historie