IKT i Vurdering for læring UiS 25. januar 2012

Hvorfor slik satsing på vurdering? Kunnskapsløftet ga oss –Nye læreplaner – med fokus på kompetanse: eleven skal kunne –Ny vurderingsforskrift §3 – krav og rettigheter til elever og lærere Forskning viser at –Det er for mye taus kunnskap blant lærere – hvorfor kar. 4? osv –Mye ensomt arbeid blant lærere – privatpraktiserende… –Vurderingspraksisen varierer – systematikken mangler –I klasserommet: for stort fokus på aktivitet – framfor læring –Elever ser lite hensikt og sammenheng i fagene – ikke pålogget –Vurdering er noe elever ikke deltar i, men utsettes for – etterpå –Tilbakemeldingene til elevene er for utydelige –For lite sammenheng mellom skole og læretid i yrkesfag Internasjonal forskning hevder at VfL øker læring

Utdanningsdirektoratets første drahjelp Prosjektet Bedre vurderingspraksis – BV –Utarbeiding av kjennetegn på måloppnåelse – god og riktig elevvurdering i kompetansemålene i utvalgte læreplaner –Lærergrupper i utvalgte skoler i utvalgte kommuner / fylker deltok –Andre ventet på ”fasiten”- nasjonale kjennetegn – for alle fag –Forskere deltok i følgeforskning og sluttevaluering Resultatet ble: –Ingen nasjonale kjennetegn –Ingen lettvinte løsninger, alle må ”kna selv” –Nasjonal kompetanseheving i vurdering – Vurdering for Læring

Vurdering for Læring – Nasjonal satsing 4-årig satsing i regi av Utdanningsdirektoratet –Fordelt på 4 puljer i perioden 2010 – –All videregående opplæring i pulje 2 – fra 2011 til juni –Udir gir dermed drahjelp til skoleeierne i ca 16 mndr. Drahjelpen er div. dokumenter, nettsted, noe midler og 5 inspirasjonssamlinger for ressurspersoner. Nettstedet: Vurdering for læring på Udir – Vurdering.Vurdering for læring –Her finner du Grunnlagsdokument m.m, foredrag, videoer m.m Udirs føringer for satsingen VfL: –Utgangspunkt i de 4 vurderingsprinsipper –Organiseres som lærende nettverk –ellers stor frihet…

VfL handler om underveisvurdering Den praksisen i klasserommet / bedriften som gir økt læring! Det anbefales: –Vurdering for læring integreres i den daglige undervisningen - ikke først opplæringsperiode og deretter vurdering isolert. Fra kontroll til læring! –Utvikle gode teknikker og systemer – med og uten data - og varig praksisendring – for den enkelte lærer / skole og i hele fylket. –Økt bevissthet om praksis og økt kompetanse utvikler vurderingskulturen – slik gjør vi det hos oss! Ta tid til refleksjon rundt praksis – i fellesskap. –Bruk vurderingsinformasjon til å justere undervisningen! –Ta utgangspunkt i de 4 vurderingsprinsippene!

prinsipper for god underveisvurdering Elevene lærer best når de: 1.forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2.får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3.får råd om hvordan de kan forbedre seg 4.er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

Elevene lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Forutsigbarhet - § 3-1, 4.ledd: Det skal vere kjent for eleven kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Eleven må se hensikten og helheten i faget – bruk ”tuning in” –§ 3-3, 1. ledd: Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanene for fag.. Ta utgangspunkt i elevens bakgrunnskunnskap Sjekk ut elevens forståelse – felles begrepsforståelse Læreren må tilpasse sin undervisning… Konkretisering av læreplaner må ligge i botn. Lag gode planer for det som skal læres – for ulike tidsspenn. Vurderingskriterier – hva som kreves i faget / av oppgaven. –Jobb med dette i forkant – gir forståelse og rammer –Ta elevene med – gir motivasjon og forståelse Kjennetegn på måloppnåelse – beskriver kompetanse på ulike karakternivå – husk positivt formulert!

Elevene lærer best når de får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Undervegsvurdering § 3.11: 1.ledd -..skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. 2.ledd -..skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven.. Konkret tilbakemelding om kvaliteten på kompetansen –Ikke kun smilefjes og generell ros. Hva er bra og hvorfor! –Husk å fokusere på kompetansen - framfor aktiviteten til eleven –Husk å fokusere positivt – hva eleven kan – ikke bare hva han ikke kan! –Karakteren kan stenge for resten av tilbakemeldingen – vente litt med karakteren? –Muntlig, skriftlig, digitalt – smarte og sikre løsninger som gir god dokumentasjon og holder juridisk! –Tidlige tilbakemeldinger – underveis – sikrer læring. Unyttig kun å gi etterpå! –NB! Ved oppgavelaging: hva vil jeg måle / vurdere?

Elevene lærer best når de får råd om hvordan de kan forbedre seg Undervegsvurdering – framovermelding § 3.11: 2. ledd -.. som meldingar med sikte på fagleg utvikling. 3. ledd -.. rett til ein samtale…om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Fokus på forbedring! 3 spørsmål som avgjør effektiv feedback: –Hva er målet? Feed up –Hvordan står jeg i forhold til målet? Feed back –Hva gjør jeg for å komme videre? Feed forward Bruke feedback til å justere innsatsen – gi målutfordringer og trigge til nye.

Elevene lærer best når de er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Eigenvurdering § 3-12: Eleven…skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Det vanskeligste prinsippet for læreren? Forskning bekrefter dette. Må bygge på hva eleven kan. Gi eleven mål og hensikt. Legge opp til aktiv og sosial læring – deltakelse. Elevens egenvurdering – ta alltid utgangspunkt i mål og kriterier. La også elevene få vurdere hverandre – kameratvurdering. –Husk å lage gode spilleregler

Rogalands deltakelse i vurdering for Læring 5 skoler – noen lærere og avdelingsledere fra 2 studieforberedende: St. Olav Strand vgs 3 yrkesskoler Haugaland vgs Karmsund vgs Åkrehamn vgs 4 lærebedrifter – instruktører og ledere fra Opplæringskontoret for teknologifag Opplæringskontoret for elektrofag Opplæringskontoret for byggfag Karmøy kommune, Helse- og sosialfag I yrkesfag bygges gruppene på tvers av skoler og bedrifter – eksisterende nettverkssamarbeid rundt fag.

Lærende nettverk krever: –Deltakelse og forpliktelse – alle må gjøre noe –Holde fokus – men våge å være i det uferdige, tid til refleksjon –Dialogen som bærebjelke - gode relasjoner – trygghet til å dele –God ledelse – sikre at alle deltar og sikre framdrift Dialogkonferanser – underveis i prosessen - struktur: 1.Ny teori – plenum 2.Refleksjon over teori / problemstillinger – mixgrupper 3.Fortellinger fra praksis – plenum 4.Tid til videre jobbing – i egne grupper Itslearning – Vurdering for Læring – info, ståstedsanalyse, mapper for utviklingsarbeidet… 2. Føring fra Udir for VfL: jobbe i nettverk

Skjer det noe – som får betydning for praksis – og som kan spres til andre? Mye jobbing med forståelse og kriterier – fornuftig start. –Strand vgs lager korte Itslearningstester i realfagene: Tydeliggjøre kompetansekravene. Sjekke ut faglig forståelse – før gjennomgang av nytt stoff eller rett etter gjennomgang av nytt stoff. Egenvurdering. Eleven retter selv. Brukes som utgangspunkt for konkrete vurderingssamtaler lærer – elev. Som repetisjon for eleven. –St. Olav vgs jobber med arbeidskrav – tar et ”oppgjør” med tradisjonell prøveplan. –De yrkesfaglige utviklingsgruppene: Anne Karine Bakkevig orienterer!