Overlege dr.med. Rune Midgard Nevrologisk avdeling Molde sjukehus

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Hva er forsvarlighet i LAR?
Blagg og Yule (1984) – Bruk av makt i tilbakeføring. •3 grupper barn til ulik behandling: A) 30 ”forced flooding”, B) 20 hjemundervisning og terapi, C)
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Hva er psykisk utviklingshemming?
Litt mer om PRIMTALL.
Ny veileder for økonomisk evaluering av tiltak i helsesektoren.
Multippel Sklerose Nasjonale faglige retningslinjer Kjell-Morten Myhr
Demens hos personer med utviklingshemming
Psykiske utfordringer ved MS
Har sykepleierdrevne hjertesvikt poliklinikker effekt?
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Hjerneslag -epidemiologi
Unimed 1 Noe om status for forskning om akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for psykisk.
Utredning av utviklingshemming hos voksne
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Ravneberghaugen rehabiliteringssenter Dagrehabilitering
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
Helse og sykdomsbegrepet
Psykiske lidelser og uføretrygd
- en nyttig test i demensutredningen?
Kognitive symptomer etter små hjerneslag
Eksempler, eksperiment
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
Ambulant Forskning / brukerperspektiv
Evaluering av effekt og kostnader Vidar Halsteinli, SINTEF Unimed
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Livskvalitet Randi Andenæs SU.
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade
Demensteam Lier Kommune
Veien videre for den slagrammede
Erfaring med eldre brukere og rehabilitering
Influensavaksinering Norge henger etter
Avdeling for Barn og ungdom, St Olavs Hospital
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Å arbeide kunnskapsbasert i Alderspsykiatrien
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Behandling Etablere og bevare en alianse: En god behandlingsalianse virker klart positivt inn på forløpet og pasientens psykologiske funksjonsnivå Følg.
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Forkjølelse Lege Rolf Møller
NM i prototyping - Yggdrasil 2014
Scandinavian Sarcoma Group
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
Virksomhetsrapport August Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Pasientforløp alkohol
Håndfunksjon og habiliteringstjenester hos førskolebarn med cerebral parese Gunvor L. Klevberg PhD-stipendiat, ergoterapeut Takk for invitasjonen…. For.
Personlighetspsykologi - PSY 2600
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
1 Trombolytisk behandling av akutt iskemisk hjerneslag Eivind Berge Ullevål Universitetssykehus 1. november 2001.
Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og.
Stamcelletransplantasjon ved Multippel Sklerose Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for MS Nevrologisk avdeling Haukeland universitetssykehus Nnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnn.
Stamcelletransplantasjon og Multippel Sklerose Erfaringer i Norge Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for MS Nevrologisk avdeling Haukeland universitetssykehus.
ABBA – STROKE study PhD student Marie H. Ursin Bærum sykehus, Vestre Viken HF.
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
Hydrocephaluspoliklinikken
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
Kapittel 1 Helse og sykdom
Kartlegging av kognitiv funksjon ved MS
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Utskrift av presentasjonen:

Overlege dr.med. Rune Midgard Nevrologisk avdeling Molde sjukehus Kontrovers ved MS Er MS-rehabilitering en kostbar, kortvarig placebobehandling? Overlege dr.med. Rune Midgard Nevrologisk avdeling Molde sjukehus

Hva er multippel sklerose ? CNS-spesifikk tilstand Inflammatorisk, demyeliniserende sykdom Debut i 20-40 års alder Initialt svingende forløp Akkumulasjon av funksjonssvikt over tid Vanlig årsak til kronisk nevrologisk funksjonssvikt hos unge voksne

Estimated national incidence and prevalence Population (N=10 counties) Incidence Prevalence 2,436,924 5,9/100,000/ yr 165/ 100,000

Spesifikke faktorer relatert til MS Største enkeltgruppe under 65 år som trenger spesialisert nevrologisk rehabilitering Uforutsigbar, fluktuerende, men generelt progressiv sykdom av natur skiller MS fra de fleste andre tilstander Personer med MS viser også fluktuasjon fra dag til dag/ time til time Sykdommen starter i ung voksen alder

RCT Randomised Clinical Trial

Mads Ravnborg, Odense, Danmark Vi vil alle våre pasienter det beste! WHO «Rehabilitering av mennesker med uførhet er en prosess med det siktemål å nå og vedlikeholde et optimalt fysisk, sensorisk, intellektuelt, psykologisk og sosialt funksjonsnivå. Rehabilitering sørger for at uføre mennesker har de nødvendige redskaper for å oppnå uavhengighet og selvbestemmelse» Tradisjonelt , men ikke eksplisitt sagt, er sykdomsmodifiserende behandling ikke sett på som rehabilitering, mens symptomatisk, farmakologisk behandling er vanligvis akseptert innenfor definisjonens grenser.

WHO – International Classification of Functioning (ICF) Rammeverk for moderne rehabilitering Omfattende, mangefasettert prosess på grunn av den vidtfavnende definisjonen og de mangeartede behov hos personer med MS To innfallsvinkler for forskning Altomfattende modell der det helhetlig tas høyde for samtlige individuelle behov (multidisiplinær rehabilitering) – høystandard MS omsorg En prosess orientert mot spesifikke, veldefinerte helseproblemer

Forskning publisert og katalogisert i PubMed 1991 – 2001 (søkeord – MS og rehabilitering) 218 publikasjoner 2002 – 2012 535 publikasjoner 2002 – 2012 (søkeord – MS + rehabilitering + randomiserte kliniske studier) 51 publikasjoner

Metodologiske utfordringer Bruk av venteliste-kontroller Mangel på dobbelt-blind design Mangel på forhåndsdefinerte endepunkter Svakt definerte intervensjoner Mangel på statistisk korreksjon for multiple målinger

To sentrale studier som hyppig refereres Freeman JA et al. The impact of inpatient rehabilitation on progressive MS Ann Neurol 1997; 42: 236-44 Solari A et al. Physical rehabilitation has a positive effect on disability in multiple sclerosis patients Neurology 1999; 52: 57-62

Ventelistekontroller; 6 uker venting uten terapi Freeman JA et al. The impact of inpatient rehabilitation on progressive MS Ann Neurol 1997; 42: 236-44 279 pasienter evaluert. Inkludert 66 pasienter; Behandling = 32; Kontroll = 34 Gjennomsnittlig 20 dager behandling; 2 x 45 min fysio + en økt med ergo dgl (+nevropsykolog, logoped, sosionom) Ventelistekontroller; 6 uker venting uten terapi Målemetoder: Expanded Disability Status Scale – Functional Independence Measurement (motorisk domene) - London Handicap Scale Uendret EDSS; bedring i tre motoriske domener av FIM, men ikke mobilitet; bedring målt med LHS Totalt sett en svak behandlingseffekt ( FIM = 0.21; LHS = 0.23)

Tre uker behandling; 2 x 45 min + hjemmeøvelser Solari A et al. Physical rehabilitation has a positive effect on disability in multiple sclerosis patients Neurology 1999; 52: 57-62 304 pasienter evaluert. Inkludert 50 pasienter; Behandling = 27; Kontroll = 23 Tre uker behandling; 2 x 45 min + hjemmeøvelser Kontroll – kun hjemmeøvelser etter en dags instruksjon Målemetoder: Expanded Disability Status Scale – Functional Independence Measurement (motorisk domene) – Short Form – 36 (SF-36) Uendret EDSS; bedring i tre motoriske domener av FIM, men ikke mobilitet etter 15 uker; bedring målt med SF-36 (mental funksjon) Totalt sett svak behandlingseffekt som varte 6 uker, men var borte etter 12 uker

Storr LK et al. The efficacy of multidisciplinary rehabilitation in stable multiple sclerosis patients Multiple Sclerosis 2006; 12: 235-42

Dobbelt blind, randomisert parallellgruppe design Storr LK et al. The efficacy of multidisciplinary rehabilitation in stable multiple sclerosis patients Multiple Sclerosis 2006; 12: 235-42 233 pasienter evaluert. Inkludert 90 pasienter; Behandling = 38; Kontroll = 52 Dobbelt blind, randomisert parallellgruppe design 35.5 dagers behandling (22-47d) innlagt ved Haslev; multidisiplinær tilnærming (fysio, ergo, psykolog, sosionom, sykepleier, nevrolog) Individuell fysio 45 min 4-5 x uke; ergo 30 min 3 x uke; egentrening 30-60 min dgl Kontroll – ingen spesifikk behandling Målemetoder: MSIS, EDSS, Guy’s Neurological Disability Scale, 9HPT, TW10, Functional Assessment in MS (FAMS), Life Appreciation and Satisfaction Questionnaire (LASQ) Ingen enkeltskala eller subskala nådde signifikant endring Distinksjon rehabilitering vs rekreasjon

Smedal T et al. The influence of warm versus cold climate on the effect of physiotherapy in multiple sclerosis Acta Neurol Scand 2011; 124: 45-52 Varmt: (seint september og tidlig november) Tenerife, Spania – gjennomsnittlig morgentemperatur 22.8°C (19.8-27.0°C) Relativ fuktighet: 74.5% Kaldt: (seint september og tidlig november) Hakadal, Østlandet – gjennomsnittlig morgentemperatur 3.0°C ( ÷ 5 – 11.4°C) Relativ fuktighet: 77.0%

60 pasienter (To grupper à 30 personer) Smedal T et al. The influence of warm versus cold climate on the effect of physiotherapy in multiple sclerosis Acta Neurol Scand 2011; 124: 45-52 60 pasienter (To grupper à 30 personer) Randomisert cross-over studie; 4 uker individualisert fysioterapi i varmt og kaldt klima; 60 min dgl 5 dager ukentlig i fire uker (Bobath konsept) + frivillig egenaktivitet ca. 1 time dgl. Ikke multidisiplinær rehabilitering, kun fysioterapi for å bedre motorisk kontroll Primært endepunkt – 6-minutters gangtest (6MWT) Sekundære endepunkter – TUG, 10MTW, Berg Balanseskala, Trunk Impairment Scale, Borg Rating of Perceived Exertion Scale, MSIS-29, FSS, Modified Health Assessment Questionnaire, 11-pkt Numerical Rating Scale 6MWT – økt gangdistanse etter 4 uker: Spania – 70m; Norge – 49m; Måned 3: Spania – 45m; Norge – 33m. Måned 6: Spania – 43m; Norge – 20m: p = 0.048)

Jennifer A Freeman, E Diane Playford, Plymouth og London , UK Fra det øyeblikk diagnosen MS er stilt, blir personen forvandlet til «en person som lever med MS»! Flertallet av pasienter erfarer et mangfold av sammenvevde fysiske, kognitive og psykososiale problemer som typisk progredierer med tiden og som uten unntak har en negativ effekt på pasient og pasientens familie Hvilken støtte ville vi trenge fra helse- og sosialvesenet for med noen grad av suksess å kunne tilpasse oss de stadig endrete krav MS- sykdommen stiller til oss?

Bak mange slike spørsmål ligger konseptet rehabilitering som i følge WHO er «en problemløsende utdanningsprosess som gjør dem som er uføre på grunn av skade eller sykdom i stand til å erkjenne sitt optimale fysiske, mentale og sosiale potensiale og gjør det mulig å bli integrert i det best tilrettelagte fysiske og sosiale miljø»

Rehabilitering er ikke en spesifikk behandling av et enkeltstående, distinkt symptom Rehabilitering er fortrinnsvis et konsept der uførhet i alle sine avskygninger behandles på en koordinert måte av de ulike medlemmer i det multidisiplinære team Tung utdanningsmessig vekting som en integrert del av rehabiliteringen tar sikte på å utstyre pasienten med mestringsferdigheter som gjør dem i stand til å håndtere funksjonsutfall og finne løsninger på ulike utfordringer

Khan F et al. Multidisciplinary rehabilitation in adults with multiple sclerosis. Cochrane Library 2011, Issue 12 (Ti studier; ca. 1000 pasienter) Multidiplinære rehabiliteringsprogram ved MS endrer ikke nivået av funksjonsutfall, men kan forbedre erfaringen personer med MS har når det gjelder deltakelse og aktivitet Regelmessig evaluering og vurdering med tanke på rehabilitering anbefales Videre forskning knyttet til endepunkter, optimal intensitet, hyppighet og kostnadseffektivitet vurdert under en lengre tidshorisont er nødvendig Videre forskning må konsentrere seg om metodologisk og vitenskapelig robusthet i framtidige kliniske studier

Framtidige studier må inneholde Rietberg MB et al. Exercise therapy for multiple sclerosis. Cochrane Library 2011, Issue 1 (Ni studier; 260 pasienter) Resultatene antyder at øvelsesbehandling kan være fordelaktig for personer med MS som er utenfor en attakkepisode Det er et presserende behov å komme til enighet om et kjernesett av endepunkter til bruk i kliniske studier ved øvelsesbehandling Framtidige studier må inneholde Eksperimentell kontroll over «dosering» av intervensjon/ øvelse MS-type (grad av invaliditet og forløpsform) Bør inneholde tilstrekkelig kontrast mellom gruppene for intervensjon og kontroll Ingen skadelig effekt av øvelsesbehandling er beskrevet i noen av de vurderte studiene

Rosti-Otajärvi EM et al Rosti-Otajärvi EM et al. Neuropsychological rehabilitation for multiple sclerosis. Cochrane Library 2011, Issue 11 (Fjorten studier; 770 pasienter) Kognitiv svikt er vanlig ved MS; opptrer hos 50-60% av pasienter når sykdomsforløpet ses som et hele Nevropsykologisk rehabilitering tar sikte på: Redusere kognitiv svikt Redusere de skadelige effekter av kognitive funksjonsutfall Støtte pasientens oppmerksomhet og evne til å ta hensyn til kognitive funksjonsutfall i hverdagen Svake holdepunkter for at nevropsykologisk rehabilitering reduserer kognitive symptomer ved MS Kognitiv trening kan i enkeltstudier antyde en viss bedring av korttidshukommelse, arbeidshukommelse og umiddelbar visuell hukommelse Små studier og metodologiske svakheter reduserer kvaliteten av den foreliggende kunnskap/ evidens

Er rehabiliteringsintervensjoner kostnadseffektive? Spørsmålet lar seg ikke besvare på grunn av manglende studier Studier viser at indirekte kostnader klart overstiger direkte kostnader ved MS Direkte kostnader (25-30%) = Sykehusopphold, polikliniske tjenester, sykehjem, legemidler Indirekte kostnader (70-75%) = Korttidsfravær og tapt produksjon, uførepensjon, tapte produksjonsinntekter grunnet tidlig pensjon, tapte produksjonsinntekter grunnet tidlig død, omsorg og pleie fra familie og venner Studiene gir tross alt holdepunkter for bedring i aktivitet, deltakelse, symptomatisk bedring på mange punkter og bedre mestring i hjem og på arbeid og helhetlig bedret helserelatert livskvalitet Rehabilitering tilsvarer derfor ikke placebo!

Det er et påtrengende behov for vel utførte langtidsstudier av rehabilitering ved MS for å etablere effekten av ulike former for rehabiliteringsintervensjoner Klinisk relevante endepunkter Ulike MS-typer Ulike nivå av uførhet Hovedprioritet: Hvem har størst nytte av og bør få spesialisert/ spesifikkrehabiliteringsintervensjon? Manglende evidens er ikke det samme som evidens mot den foreliggende prosedyre

Nevrologisk ledet spesialistteam i rehabilitering Nevrolog, fysikalsk medisiner, sykepleier, fysioterapeut, psykolog, sosionom, ergoterapeut, logoped (nevroplastisitet) Samarbeid mot et felles mål kortsiktig og langsiktig Målsettingene skal evalueres kontinuerlig Initialt, tidlig, seinere og ved framskreden sykdom Informasjon – effekter og konsekvenser Individ, familie og sosiale omgivelser Egenomsorg Emosjonell støtte og informerte råd Symptomlindring og uførhetshåndtering Eliminere barrierer – arbeid, utdanning, transport Adekvate og tilpassede samfunnsmessige tilbud Adekvate pleieinstitusjoner Intern integrasjon i helsetilbudet (sykehus, poliklinikk, primærhelsetjeneste) Høy kvalitet, fleksibel, til tiden og evidens-/ erfaringsbasert Hjemmebasert og regionalt rettferdig/ like tilbud

Rehabilitering – diagnostisk fase, initiale symptomer og diagnose; immunmodulerende behandling Vedlikehold – minimal uførhet, RR-MS med attakker med delvis eller komplett remisjon; noe uførhet; gradert uførepensjon; noe avhengighet av andre når det gjelder sosiale og hjemlige aktiviteter Forebygging – moderat uførhet; progressiv økning i begrensninger i aktivitet; avhengig av andre når det gjelder personlige ADL- aktiviteter Palliasjon – alvorlig uførhet; mer eller mindre totalt avhengig av andre; pleieinstitusjon; høyere rate av kompliserende medisinske tilstander

Spissformulert konklusjon «Hvis du konfronteres med virkeligheten og skal mestre en myriade av symptomer som har avgjørende innvirkning på livskvaliteten uten at det foreligger noen kur mot tilstanden, hvilken intervensjon vil du velge: rehabilitering eller en likeverdig sukkerpille?»

Kliniken Valens, Sveits

Komponenter i omfattende rehabilitering Individualisert pasientsentrert behandlingsplan med aktiv pasientdeltakelse Prioritert målsetting gjennom en interdisiplinær prosess Aktiv pasientdeltakelse for å oppnå målsettingen Målene bør resultere i forbedring av pasientens personlige potensiale De målte endepunkter bør vise redusert funksjonstap og forbedring i aktivitet og deltakelse

NHMRC = National Health and Medical Research Council

Michael Hutchinson, Dublin, Ireland Å være kritisk til verdien av multidisiplinær rehabilitering ved MS er nesten som å benekte betydningen av mødre og eplekake En viktig kontinuerlig oppgave er å bidra til økt aksept for rehabilitering som verdifullt behandlingsvalg Rehabilitering er kostbart MS-samfunnet ser behovet for regelmessig tilgang til øvelsesprogrammer og vedlikeholdsbehandling som sekundært gir gevinst i form av bedre humør og mindre sosial isolasjon Det er urovekkende at vår kunnskapsbase er så dårlig at temaet kan være kontroversielt Vi trenger færre oversikter og mer evidens fra fagfolk innen rehabilitering Michael Hutchinson, Dublin, Ireland

Spørsmål?