Kartlegging av kognitiv funksjon ved MS

Presentasjon om: "Kartlegging av kognitiv funksjon ved MS"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kartlegging av kognitiv funksjon ved MS
Ellen Skorve1,2, Astri J. Lundervold3, Øyvind Torkildsen1,2,4, Ørjan Bergmann2 Kjell-Morten Myhr1,4 1Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus, 2Nasjonalt kompetansesenter for MS, Haukeland Universitetssjukehus, 3Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen, 4Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, Bakgrunn Kognitiv dysfunksjon er et veldokumentert symptom allerede tidlig i sykdomsforløpet hos mer enn 20% av ny-diagnostiserte MS-pasienter, uavhengig av sykdomsvarighet og grad av funksjonssvikt1. Mål Undersøke i hvilken grad ny-diagnostiserte MS-pasienter viser svakere prestasjoner enn kontrollpersoner på et sett av kognitive tester (Brief International Cognitive Assessment in MS - BICAMS). Metoder Totalt 67 MS-pasienter og 60 friske kontrollpersoner, matchet for kjønn og alder ble testet med BICAMS som består av: Symbols Digit Modalities Test (SDMT, oral) Test på informasjonsprosesseringshastighet. California Verbal Learning Test–II (CVLT-II, del 1-5) Test på verbal korttidshukommelse. Brief Visuospatial Memory Test (BVMT, del 1-3). Test på visuel korttidshukommelse. Testbatteriet fullføres vanligvis på omtrent 20 minutter og krever kun stoppeklokke, blyant og viskelær2. Opplysninger om debut og diagnose, samt komorbiditet og funksjonsskår (EDSS) ble registrert. I tillegg ble 3T MR-undersøkelse utført på MS-pasientene ved inklusjon. Opplysninger om utdanning/yrkesstatus, angst/depresjonssymptomer og fatigue ble innhentet forut for testing – både hos MS-pasienter og kontroller. Independent-sample t-test ble benyttet for å sammenligne prestasjoner i MS og kontrollgruppen. Kognitiv svikt ble vurdert som et resultat på en av testene som var minst 1.5 standardavvik under gjennomsnitt i kontrollgruppen. Resultater MS-pasientene, 44 kvinner og 24 menn, hadde fått diagnose i perioden og hadde ≤ 3 års sykdomsaktivitet før diagnosetidspunkt. Gjennomsnittsalder var 36,9 år. Independent sample T-test (Tabell 1) viste signifikant forskjell mellom pasienter og kontrollpersoner på CVLT (p=0.003) og BVMTR (p=0.022), men ikke for SDMT (p=0.778). Korrelasjonen mellom prestasjoner på de to hukommelsesprøvene (CVLT og BVMTR) var statistisk signifikant, både i kontrollgruppen (p=0,017) og pasientgruppen (p<0,001) (Figur 1). Figur 2 viser at så mange som 30.9% av MS-pasientene viste tegn til redusert kognitiv funksjon på CVLT-II. Tilsvarende tall for BVMT var 22.1%, mens kun 10.3% viste svakt resultat på SDMT. Tabell 1: T-test for gjennomsnittsscore på SDMT, CVLT og BVMTR for pasient- og kontrollgruppe T-test scores N Gj.snitt SD p-verdi SDMT MS 68 54.59 10.645 0.778 Kontroll 60 58.72 10.745 CVLT-II 54.47 10.725 0.003 60.77 7.427 BVMT 26.63 5.730 0.022 29.03 4.182 Figur 1: Scatterplot for sammenheng mellom CVLT og BVMT for pasient- og kontrollgruppe 1.5 SD av kontroll BVMT 1.5 SD av kontroll CVLT-II MS p<0,001 Kontroll p=0,017 Figur 2: Prosentandel med score under 1,5 SD på SDMT, CVLT og BVMTR Konklusjon Foreløpige analyser viser at pasienter med MS i tidlig fase skårer signifikant svakere på de to hukommelsesprøvene i BICAMS enn friske kontrollpersoner. MS-pasientene viste derimot ikke signifikant forskjellig resultat på SDMT, til tross for at dette er en prøve som gir et mål på prosesseringshastighet. REFERANSER Patti, F., et al., Cognitive impairment and its relation with disease measures in mildly disabled patients with relapsing-remitting multiple sclerosis: baseline results from the Cognitive Impairment in Multiple Sclerosis (COGIMUS) study. Mult Scler, (7): p Langdon, D.W., et al., Recommendations for a Brief International Cognitive Assessment for Multiple Sclerosis (BICAMS). Mult Scler, (6): p Tusen takk til Randi Cecilie Haugstad, MS-sykepleier Anne-Britt Rundhovde Skår, MS-sykepleier Angunn Solberg, sekretær nevrologisk poliklinikk