Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted

Presentasjon om: "Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
Terese Folgerø Eldreoverlege, Dr. med Tromsø kommune

2 Bærebjelken i velferdsstaten
Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen.

3 Tre hovedutfordringer:
Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Flere eldre/endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne.

4 Forebygging - tidlig diagnostikk og behandling

5 Likeverdighet mellom nivåene?
Kjønn/profesjon Spesialist/generalist Behandling/forebygging

6 For noen diagnosegrupper eller aldergsrupper?

7 ”Unødvendige” innleggelser i sykehus?
Reformen bygger bl.a. på en oppfatning av at det er unødvendige liggedøgn i sykehus pr. år Forskere advarer mot å unngå innleggelser ved å prøve å forutsi ”unødv.” innleggelser. Man vil spare lite penger, og det vil kunne koste mye i tapt helse (Bjørn O Eriksen, doktorgrad 1999).

8 Kan kommunene gi et like godt tilbud, billigere?
Diagnostikk og behandling i kommunal institusjon Diagnostikk og behandling på sykehus

9 Rammeoverføringer Dersom overføringene til kommunene ikke er øremerket, hvordan kan man sikre at midlene blir brukt til de nye oppgavene innen helse: forebygging, Lærings- og mestringssentre, tverrfaglige ambulante team, oppbygging og drift av faglig gode nye typer behandlingsinstitusjoner Rekruttering av tilstekkelig mange med tilstrekkelig kompetanse

10 Likeverdighet (pkt 5.3, s 51) Det er bred enighet om at befolkningen skal ha et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bosted alder kjønn økonomi etnisk bakgrunn.

11 Eldre har komplekse sykdomsbilder
Det blir stadig flere eldre Eldre har oftere sammensatte lidelser der sykdommene og den medisinske behandlingen gjensidig virker inn på hverandre. (dvs: dette er vanskelig medisin!) Sykehusinnlagte pasienter over 75 år har i gjennomsnitt tre diagnoser samtidig. 25 % av dem har seks diagnoser. Hvem skal drive diagnostikk? Skal kommunene ansette geriatere?

12 Nye oppgaver til kommunene
Tillitserklæring?

13 Kompetansebehov Økt helsefaglig kompetanse: sykepeleiere, ergoterapeuter, og fysioterapeuter med spesialutdanning Økt medisinsk kompetanse: leger med spesialkunnskap om målgruppens sydomsbilde, eks geriatere, nevrologer osv. Medisinsk faglig ansvar og myndighet i styringen av de nye tilbudene

14 Like godt, bedre, dårligere, billigere, dyrere, ?
Kommunen velger hvor pengen skal brukes, fastlegene og legevaktslegene bestemmer hvor pasientene skal innlegges på bakgrunn av medisinske vurderinger. Hva trenger vi i Tromsø? Nye bygg, nytt/mer personell, ny kompetanse: spesialsykepeleiere, Legespesialister: geriatere, indremedisinere, psykiatere, nevrologer? Rekruttering i konkurranse med store fagmiljøer og sentrale strøk: høyere lønn? (hvor billig blir det?) Ny organisering? Faglig ledelse. Systemer for fagutvikling/spesialisering. CT, MR, Røntgen, lab, ”Skammelinstitusjon