”Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter” Grunnleggende ferdigheter og lokalt læreplanarbeid

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Advertisements

Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Forventninger og videre arbeid…...
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
Nordby skole NASJONALE PRØVER Informasjon til SU og FAU
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Fylkesvise samlinger høsten 2013
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Dagsaktuell undervisning
Skriving som grunnleggende ferdighet
Veiledet lesing Mørkved skole
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Læring av grunnleggende ferdigheter!
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Fylkesvise samlinger høsten 2013
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene
Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014
Ellen Marie Bech Maria Duus Utdanningsdirektoratet
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet
Anette Kure Bibliotekar  Hvorfor? ◦ K06 ◦ Høgskolens planverk  Hva? ◦ K06 ◦ Ulike kilder  Hvordan? ◦ Ulike kilder.
Elever som forskere i naturfag – med wiki
Bokpresentasjon Oslo.
Strategier og kompetanse
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Nasjonale prøver.
Vurdering – hva og hvorfor?
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Lesing – lesetrategier. Aviser i undervisningen
Vurdering; Hvem, hva hvorfor
Fylkesvise samlinger høsten 2013
Fylkesvise samlinger høsten 2013
Krl-faget i skolen Alf Rolin, HiØ 2007
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner– igjen?
Informasjonsmøte om opplæring i samisk, Bodø, Læreplaner i samisk etter LK06 - S Innhold Nivåbasering Vurdering.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Lesing og lesestrategier
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Skriving i begynneropplæringa
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
1 Naturfag i norsk skole Besøk fra Danmark 1. februar 2016 Anders Isnes Naturfagsenteret.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
LNU: Teksttyper versus sjangere Bente Heian Utdanningsdirektoratet.
Erfaringsutveksling i plenum: Hvilke erfaringer har dere gjort dere med tenkeskriving i klasserommet?
Fagdag engelsk Hamar 1. november 2016 v/ Helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
Fagdag norsk, Fylkesmannen i Hedmark Hvorfor skal DU melde deg som sensor? Kompetanseheving Lærende nettverk Erfaringsdeling Du vet hvor elevene.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Nasjonale prøver Sandved skole
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Revidert læreplan i engelsk
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Nå er de revidert!.
Gjeldende regelverk om vurdering
Grunnleggande dugleikar og lesing av fag
Utskrift av presentasjonen:

”Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter” Grunnleggende ferdigheter og lokalt læreplanarbeid Bente Heian Utdanningsdirektoratet

Mål for denne økten: Hva er grunnleggende ferdigheter og hvorfor ble de innført? Hvorfor er læreplanene revidert nå og hva har revisjonen å si for GRF? Hvordan kan vi arbeide videre med læreplaner og GRF på lokalt plan?

Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? PISA-testen ble et sjokk for Norge Norge deltok i PISA for første gang i 2000, og ifølge Clemet visste vi lite om hvordan det stod til i skole-Norge før dette. Presterte dårlig I den første PISA-undersøkelsen, plasserte Norge seg akkurat på OECD-gjennomsnittet.

Hvordan møte denne utfordringen? 2003/ 2004: Stortinget vedtok å innføre fem grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne Å kunne bruke digitale ferdigheter

Hva er GRF i Kunnskapsløftet? redskap for læring og utvikling på tvers av fag - integreres i alle læreplanene - på de enkelte fagenes premisser - med økende vanskegrad gjennom hele opplæringsløpet

Grunnleggende ferdigheter = literacy De grunnleggende ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet literacy, men favner bredere enn det å kunne lese. Vi kan ikke isolere kunnskap i faget . Det å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter innenfor faget.

To ulike kunnskapssyn? L-97 Kunnskapsmål I opplæringen skal elevene få kunnskap om: - jødenes historie i Norge - dialog mellom religioner og livssyn LK06 Kompetansemål Elevene skal kunne: - beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen - drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet, sitat: Kjell Lars Berge

Hva er kompetanse? Definisjon: Elevene viser kompetanse ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Eksempel fra læreplanen i norsk 10.trinn: planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst

Hva viser evalueringen av Kunnskapsløftet? Ulik forståelse av hva GRF er Arbeidet med GRF har ikke ført til praksisendring Ulik progresjon av GRF i fagene

I 2010 får Utdanningsdirektoratet i oppdrag Å utvikle et rammeverk for grunnleggende ferdigheter som på et overordnet nivå beskriver utvikling av de grunnleggende ferdighetene Gjennomgå læreplanene i norsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk og engelsk på bakgrunn av rammeverket, slik at det legges til rette for god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Hva er det? Grunnlagsdokument som definerer de fem grunnleggende ferdighetene og beskriver progresjon i hver av dem gjennom hele opplæringsløpet Hvordan skal det brukes? Læreplangrupper skal bruke dokumentet ved læreplanrevisjoner som et redskap for å integrere grunnleggende ferdigheter i læreplaner for fag Rammeverket ble ferdigstilt i 2012 Rammeverket kan også brukes som referanseramme rettet mot implementering av reviderte læreplaner - som et grunnlagsdokument som viser progresjonen i grunnleggende ferdigheter uavhengig av fag

Eksempel: Å kunne lese Hva er å kunne lese? Å kunne lese vil si å … Hvilke delelementer består lesing av? Forberede, utføre og bearbeide innebærer å … Finne innebærer å … Tolke og sammenholde innebærer å … Reflektere og vurdere innebærer å … Hvordan utvikles ferdigheten? Utvikling av funksjonell leseferdighet …

Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Matrise - å kunne lese Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Ferdighets­områder Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Forberede, utføre og bearbeide Bruker forkunnskaper. Skaffer seg overblikk over teksten før lesing. Leser enkle tekster på papir og skjerm. Bearbeider teksten med noe hjelp. Leser enkle tekster med flyt og utholdenhet. Finner og leser tekster på Internett. Stiller spørsmål til teksten. Kan samtale om innholdet. Varierer lesemåte etter teksten og formålet med lesingen i fag. Leser og navigerer hensikts­messig på Internett. Bruker oppklarende strategier. Bruker ulike metoder for å systematisere innhold.   Bruker faglige og andre forkunnskaper aktivt. Er bevisst og kritisk til lesing på papir og Internett. Bearbeider teksten på selvstendig måte. Velger relevante strategier tilpasset teksten og formålet med lesingen. Er bevisst egen lesing og reflekterer over anvendte strategier. Finne og hente ut Finner eksplisitt uttrykt informasjon som er sentralt plassert i enkle tekster. Kjenner igjen sentrale tekster i faget. Finner eksplisitt uttrykt informasjon i tekster med konkurrerende informasjon. Refererer til kilder. Finner og kombinerer informasjon fra flere steder i tekster med konkurrerende informasjon. Vurderer kilders troverdighet. Finner implisitt informasjon i komplekse tekster. Bruker kilder på en kritisk og etterprøvbar måte. Finner detaljert og implisitt informasjon i tekster med ukjent form eller innhold. Tolke og sammenholde Bruker egne ord og trekker enkle slutninger ut fra informasjon i tekster. Identifiserer hovedtemaet og forstår sammenhenger som er tydelig uttrykt i en tekst. Forstår informasjon som er implisitt uttrykt i tekster. Forstår tvetydigheter. Oppfatter motstridende informasjon og informasjon som står i motsetning til det forventede. Viser helhetlig og detaljert forståelse av komplekse tekster. Kan systematisere og trekke slutninger på bakgrunn av implisitt informasjon. Reflektere og vurdere Kommenterer innhold i enkle tekster. Vurderer teksters innhold ut fra fagkunnskaper og egne erfaringer. Gir begrunnede vurderinger av form og faglig innhold i tekster. Analyserer og vurderer form og innhold på en kritisk måte. Sammenligner og systematiserer informasjon i ulike faglige tekster. Vurderer komplekse tekster om ukjente emner på en kritisk måte. Trekker inn faglige og samfunns­messige perspektiv.

Sammenheng rammeverk - læreplan Rammeverket Lese Nivå 4 Læreplan i naturfag 10.trinn Analyserer og vurderer form og innhold kritisk. Sammenligner og systematiserer informasjon i ulike faglige tekster Identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk

Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk Naturfag Norsk Samfunnsfag Læreplaner for hørselshemmede Læreplaner for elever med opplæring i samisk Læreplaner for elever i vgo med kort botid i Norge

Hvem har revidert planene? Åpen prosess Læreplangrupper Responsgrupper Læreplanutkast publisert underveis Offentlig høring Udirs forslag til læreplaner KDs fastsatte planer

Hva er endret i læreplanene? Formålet Hovedområder Tekstene om de grunnleggende ferdighetene Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Faglige endringer Vurdering

Endringer i formålet Tydeliggjøring av helheten i læreplanen grunnleggende ferdigheter Eksempel fra matematikk: Elevane må utfordrast til å kommunisere matematikk både skriftleg, munnleg og digitalt. fagspesifikke forhold Eksempel fra norsk: Formålet med opplæringen er å (…) gi et godt grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns- og yrkesliv

Endringer i hovedområder Noen hovedområder er nye eller delt Eksempel fra samfunnsfag: Hovedområdet utforskeren er nytt, men innholdet sees i sammenheng med andre hovedområder Enkelte hovedområder er slått sammen eller tatt ut Eksempel fra norsk: Hovedområdet sammensatte tekster er tatt ut, men innholdet er ivaretatt i andre hovedområder

Endringer i tekstene om de grunnleggende ferdighetene Viser hva grunnleggende ferdigheter i det enkelte faget er Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Viser hvordan de enkelte ferdighetene utvikler seg i faget Utvikling av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer og implisitt informasjon

Endringer kompetansemål Progresjonen i de grunnleggende ferdighetene er tydeliggjort Eksempel fra engelsk: Digitale ferdigheter etter 2. årstrinn etter 7. trinn etter Vg1/Vg2 bruke digitale ressurser i opplevelse av språket bruke digitale ressurser og andre hjelpemidler i egen språklæring vurdere ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler kritisk og selvstendig, og bruke dem i egen språklæring Digitale ferdigheter er tydeliggjort i alle fag. Før het det å kunne bruke digitale verktøy. Navnet er endret for å inkludere den kognitive delen, dvs betydningen av digitale ferdigheter for elevenes læring i fag.

Kompetansemål (forts.) Fagspesifikke endringer Ingen detaljerte sjangerlister Engelsk Lese, forstå og vurdere ulike typer tekster av varierende omfang om forskjellige emner (Engelsk 10.trinn) Norsk Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium (Norsk, 10.trinn)

Konsekvenser for skriftlig eksamen i norsk og engelsk Oppgaver formulert i tråd med begrepsbruken i revidert læreplan: Skriv en tekst om en superhelt på 70 år som opplever at superkreftene begynner å minke. Teksten skal ha som formål å underholde leseren. (Eksempeloppgave i norsk 10.trinn) (Tilleggsinformasjon på grunn av overgang til revidert læreplan: I tidligere oppgaver har du kanskje blitt spurt om å skrive fortellinger, noveller og eventyr. Men oppgaven åpner også for andre løsninger . Det er viktig at du svarer på det oppgaven spør om!) Eksempeloppgaver i norsk på Udir.no Eksamensveiledninger blir publisert i januar

Endringer i vurdering Sentrale retningslinjer for lokalt gitt muntlig eksamen http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen/Muntlig-eksamen/ Forsøksordning med en eller to karakterer i norsk på ungdomstrinnet fra og med neste skoleår http://www.udir.no/Lareplaner/Forsok-og-pagaende-arbeid/Forsoksordning-med-en-eller-to-karakterer-i-norsk/

Hvordan arbeide med reviderte læreplaner og GRF på lokalt plan? Statlig nivå Læreplaner, forskrift http://www.udir.no/Lareplaner/ Veiledninger Lokalt nivå Lokale læreplaner Læreplanene er forskrifter som styrer innholdet i opplæringen. Læreplanene er utgangspunktet for lokalt læreplanarbeid. Til hjelp i det lokale læreplanarbeidet har vi utviklet veiledninger til de reviderte læreplanene.

Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner Målgruppe: Skoleeiere, skoleledere, (ressurs)lærere Revideres høst 2013 med fokus på Læreplanverket som helhet Roller og ansvar på ulike nivå Prosess - kontinuerlig og systematisk Vurdering og utvikling av kvalitet Funksjon: verktøy for diskusjon og utvikling lokalt

Veiledninger til læreplaner i fag Målgruppe lærere viser praktiske eksempler på hvordan lærere kan arbeide med de reviderte læreplanene viser hvordan grunnleggende ferdigheter kan integreres i opplæringen Funksjon: kan bidra til refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanen og det faglige innholdet i faget http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner

Nasjonale kjennetegn Nasjonale – felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet Veiledende – frivillige å bruke Kjennetegn på måloppnåelse - beskriver kvaliteten på den samlede kompetansen i fag på tvers av hovedområder Etter 10. årstrinn – støtte til standpunktvurdering etter endt grunnskoleopplæring Engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag

Kjennetegn samfunnsfag

Hva kan dette bety for dere Hva kan dette bety for dere? Felles forståelse av prinsipper i Kunnskapsløftet gir et godt grunnlag for videre arbeid med lokale læreplaner