Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva kjennetegner god klasseledelse?
Advertisements

Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Vurdering for læring i Vest-Finnmark
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
Samarbeid mellom skole og hjem
Forventninger og videre arbeid…...
Noen utfordringer for skolene
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Kvantitativ undersøkelse • Har skolen utviklet seg det siste året? • Hva forklarer en eventuell utvikling? • Forskjeller mellom skoler og kompetansemiljø.
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
KLASSELEDELSE.
2B: Nåværende empirisk analyse
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
GNIST og Ungdomstrinns-satsingen VFL-samling Susanne Lavik
Ungdomstrinn i utvikling
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Velkommen til fagsamling i klasseledelse 26/9-13
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Generelle tiltak og forebygging
Forventninger til oss som skole:
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
1 Forskning møter praksis i skolen Praksisrettet FoU i Rogaland Tema: Forskning i grunnopplæringen Dialogseminar 4. desember 2009.
’Skolens navn’ ’Tittel på samlingen’.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Organisering og arbeidet i kommunene
Ulikheter og variasjoner
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Senter for atferdsforskningwww.uis.no/saf Evaluering Hva er det som bidrar til at skoler lykkes med systematisk arbeid i skolen og som skaper endring.
Kampen skole Vår visjon:
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Opprettholdende faktorområder
Ine Skog, Ida Bøhmer, Anders Sandvik og Aleksander B. Andersen
Læring i kollegafellesskapet Unni Vere Midthassel Senter for atferdsforskning Åpen fagdag 16. november 2008.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Lek og Læring i barnehagen
Læringsledelse og rolleforståelse i voksenopplæringen
Tankekart og læringstrategi
Velkommen til et nytt skoleår!
Praksiseksempel fra Lørenskog
Ungdomstrinnsmeldinga Motivasjon-mestring-muligheter.
TE - ISP-UIO 1 Klasseledelse Hva veit vi? Hva tror vi? Erfaringsbasert viten.
Ungdomstrinn i utvikling
Pedagogikk og elevkunnskap
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss.
KLASSELEDELSE.
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss. Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu.
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Velkommen til foreldremøte!
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
HiSF og pedagogisk entreprenørskap
Læringsmiljøprosjektet Hva har vi lært og hva har vi oppnådd?
Skolebasert kompetanseutvikling
Finsk lærer i svensk skole
Læring på ungdomstrinnet
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Skolebasert kompetanseutvikling
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE PÅ 3.TRINN
Autoritet i klasserommet
SLU blir LINK Læring, Innovasjon, Nettverk og Kompetanse - Læring og innovasjon (konsultasjon i forhold til fakultetene) - Nettverk (møteplass for hele.
KLASSELEDELSE Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger

- læreren som leder og klassen som et sosialt system Ungdomstrinn i utvikling Skolebasert kompetanseutvikling: klasseledelse 1. samling: - læreren som leder og klassen som et sosialt system - utvikling av støttende relasjoner - skolebasert kompetanseutvikling; læring og utvikling av ferdigheter som klasseleder Nettressurser til hjelp i arbeidet Introduksjon til mellomarbeid

2. samling: Vi fortsetter å arbeide med læreren som leder og klassen som et sosialt system -etablering av struktur, regler og rutiner -etablering av læringskultur og læringsfellesskap Nettressurser, oppfølging av hjemmearbeid og introduksjon til nytt mellomarbeid 3. samling: Klasseledelse – læringsledelse Nettressurser, oppfølging av hjemmearbeid og introduksjon til etter/mellomarbeid

Klassen som sosialt system Elevkollektivet FAMILIER LATENT K R A B F EPISODER/ HENDELSER F F P

Ledelse av klassen som sosialt system Tittel på temaet FAMILIER LATENT MANIFEST a K R A B F b F c F d TILSKUERNE P P= Pedagog A og B = To elever R = Rutiner, regler mm K = Kultur a, b, c, d = Ulike former for atferd F= Familier (Erling Roland, 1995)

En god og støttende relasjon til hver elev Lærer - elev relasjoner Episoder av kontakt Anledninger: spontant, planlagt, rutiner Forskjeller mellom voksne Forskjeller mellom elever

Tre viktige kilder ein kan lære frå Eigen praktisk erfaring Praktisk kunnskap frå erfarne mentorar eller kollegaer Teori og forsking frå forskingsinstitusjonar eller lærarutdanningsinstitusjonar

Utvikling av praksis Kunnskap frå forskingsinst. Kunnskap frå eigen praksis Kunnskap frå mentor/kollega Utvikling av praksis

Utvikling av praksis Kunnskap frå forskingsinst. Kunnskap frå mentor/kollega Kunnskap frå eigen praksis Utvikling av praksis

En god og støttende relasjon til hver elev Lærer - elev relasjoner Investeringer Anerkjennelse Interesse Støtte Krav Gevinster: for den voksne for eleven for fellesskapet

Ledelse av klassen som sosialt system Tittel på temaet FAMILIER LATENT MANIFEST a K R A B F b F c F d TILSKUERNE P P= Pedagog A og B = To elever R = Rutiner, regler mm K = Kultur a, b, c, d = Ulike former for atferd F= Familier (Erling Roland, 1995)

Relasjoner mellom elever Elev - elev relasjoner E1 + + E2 Fellesorientering L + E3 + E4

Relasjoner mellom elever -Jobbe via en felles integrerende person; eks læreren -Jobbe via en felles integrerende sak; Eks samarbeidssituasjoner og presentasjoner -Jobbe med relasjonen som tema -Jobbe via eksponering av person, sosial binding Jobbe via eksponering av relasjoner X A B B-----------B B B-------B

Relasjoner mellom elever Elev - elev relasjoner Jobbe som modell som demonstrerer relasjoner preget av omsorg, kontroll, raushet, balanse…. P F X X X P

Case - Relasjoner Fem uker ut i skoleåret kommer Tom som ny elev i klassen din. Klassen er i ferd med å bli bra etablert. Din lederrolle fungerer godt og undervisning og annet læringsarbeid er kommet bra i gang. Elevene har begynt å finne venner i klassen. Hvilke strategier vil du bruke for å bli kjent med Tom sine interesser, for integrere han i klassen og hjelpe han i gang med å danne vennskap med andre elever?

Ledelse av klassen som sosialt system Tittel på temaet FAMILIER LATENT MANIFEST a K R A B F b F c F d TILSKUERNE P P= Pedagog A og B = To elever R = Rutiner, regler mm K = Kultur a, b, c, d = Ulike former for atferd F= Familier (Erling Roland, 1995)

Lederrollen Lederrollen Hvordan oppnå lederposisjon? Faglig/innholdsmessig ha noe å bidra med Ha orden på undervisningen sin/aktiviteter Gjøre seg synlig Kontroll Vise respekt

Lederrollen Lederrollen Samarbeid om voksenrollen Konsistens Forventninger Rolleforståelse Reaksjoner Policy og mål Likheter og forskjeller, enighet og uenighet

Ledelse av klassen som sosialt system Tittel på temaet FAMILIER LATENT MANIFEST a K R A B F b F c F d TILSKUERNE P P= Pedagog A og B = To elever R = Rutiner, regler mm K = Kultur a, b, c, d = Ulike former for atferd F= Familier (Erling Roland, 1995)

Organisering og tilsyn Klasseledelse Emosjonell støtte Organisering og tilsyn Læringsstøtte

Nettressursar observasjon - døme observasjon struktur og regler observasjon relasjoner

Nettressurser observasjon struktur og regler observasjon relasjoner egenvurdering relasjoner utvikling av egen praksis modell for utviklingsarbeid ungdomstrinn i utvlikling

Litteratur Drugli, M.B.(2012) Relasjonen lærer og elev : avgjørende for elevenes læring og trivsel. Oslo, Cappelen Damm høyskoleforlaget. Ertesvåg, S.K. (2012) Leiing av endringsarbeid i skulen. Oslo: Gyldendal Akademiske. Ogden, T. (2012) Klasseledelse- praksis, teori og forskning. Oslo:Gyldendal Akademiske. Pianta, R. & Hamre, B.(2009) Conceptualization, Measurement and improvement of classroom processes: standardized observation can leverage capacity. Educational Researcher.38,(2)., 109-119 Roland, P. (2012) Implementering av skoleutviklingsprogrammet Respekt. Ph.d-avhandling. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Vaaland, G.S. & Ertesvåg, S.K. (2013) Leading or loosing? – Lost in the classroom. http://laringsmiljosenteret.uis.no/getfile.php/SAF/Til%20nedlast/leading-losing- classroom.pdf

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning http://laringsmiljosenteret.uis.no/