Generelle tiltak og forebygging

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
- Kompetanse Nettvett Hanne Svendsen- PVS kompetanse.
Advertisements

Velkommen alle sammen Tema for møtet: «Læring og glede» Skolens program for et godt læringsmiljø for elevene foreldremøte vår 2014.
Samhandling.
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
KLASSELEDELSE.
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Presentasjon av LP-modellen
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Salhus Skole Et trygt sted for læring hvor alle opplever mestring og utvikling i et inkluderende fellesskap.
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
Forventninger til oss som skole:
Læringsmiljø Bunntekst.
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
’Skolens navn’ ’Tittel på samlingen’.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Tanker om barnehagens læringsmiljø
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Velkommen til skoleåret
HelART i Ulåsen barnehage
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
Senter for atferdsforskning
Kampen skole Vår visjon:
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Møte med klassekontaktene
Finsk skole møter svesk
Handlingsplan mot mobbing
Ine Skog, Ida Bøhmer, Anders Sandvik og Aleksander B. Andersen
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Læringsledelse og rolleforståelse i voksenopplæringen
FAU-møte 7. januar 205 Samarbeid skole-hjem.
Foreldremøte Jåtten skole klasse 2B
TE - ISP-UIO 1 Klasseledelse Hva veit vi? Hva tror vi? Erfaringsbasert viten.
Slåtthaug ungdomsskole
Pedagogikk og elevkunnskap
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Aggresjon.
KLASSELEDELSE URO, UROLIGE ELEVER, OVERGANGER Hvordan løser vi det? Stig Roar Wigestrand, 2008.
KLASSELEDELSE.
HÅNDTERING av BRÅK og URO
Mobbing og atferdsproblemer
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
MOBBING OG RASISME Vg2 H3 Eleven skal kunne forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak.
Hva er viktig for elevers læring?
Forebygging og rutiner ved Mobbing
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Foreldremøte Høsten STAVANGER KOMMUNE Jeg skal si litt om: ■ Skole-hjem-samarbeid ■ Gjensidige forventninger ■ Trivsel – læring – mestring – motivasjon.
Foreldremøte 7. September 2016 OPPVEKST | Søm barnehage.
Mobbing. Mobbing defineres som systematisk vold, fysisk eller psykisk, rettet mot et offer og utført av personer eller grupper Se film: Kan man bli kvitt.
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Aggresjon. Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.
Velkommen til Åmot ungdomsskole
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør
«Elevenes arbeidsmiljølov» Nytt kapittel 9A
Med rett til et trygt og godt skolemiljø
Finsk lærer i svensk skole
Velkommen til Apalløkka
Ledersamling Olweus- programmet
Møte for foresatte til høstens 8.klassinger 2018
Oppstart 1. trinn Velkommen Diverse info om skolen Om elevgruppa
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE PÅ 3.TRINN
Hagaløkka skole Hagaløkka skole, verden i miniatyr.
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
STANDARDER FOR OSERØD SKOLE
Tilhørighet, kunnskap og glede!
KLASSELEDELSE Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger
Utskrift av presentasjonen:

Generelle tiltak og forebygging Forskning viser at generelle tiltak for å bedre læringsmiljøet har størst effekt i forhold til å redusere mobbing og problematferd og skape gode vilkår for læring og trivsel. Skoler i ConnectOSLO fokuserer på tiltak som retter seg mot læringsmiljøet generelt, men supplerer med en egen metodikk for problemløsing vedr. mobbing, ekskludering og negativ gruppeatferd (Reflektor-metoden) Tydelig skoleledelse: En skoleledelse som er handlekraftig og som kommuniserer godt er et klart ønske fra foresatte. Tydelig klasseledelse: Forskning dokumenterer at en klasseledelse preget av struktur, forutsigbarhet, omsorg og tydelig ledelse forebygger og reduserer problematferd, disiplinproblemer og konsentrasjonsproblemer – og gir økt trivsel og læring. Felles og forpliktende praksis for alle lærere: Felles praksis og rutiner skaper trygghet og forutsigbarhet – både for elever, lærere og foresatte. Foreldre skal ikke oppleve at det å ha barn i ulike klasser på en skole oppleves som å ha barn på to vidt forskjellige skoler. Felles rutiner og ferdigheter for alle klasser gir stor gevinst mht klasseledelse, sparer mye tid og reduserer uro og disiplinproblemer. Samarbeid hjem-skole: Kanskje det området i norsk skole med størst utviklingspotensiale. Om skolen og de foresatte klarer å etablere et samarbeid preget av tillit og gjensidig respekt vil en stå godt rustet til å møte de fleste utfordringer. En sentral faktor her er at skolen tar ledelsen i frohold til pedagogiske spørsmål, og ikke overlater dette til desibeldemokrati blant foreldre. Mobbing og problematferd: Fokus på å synliggjøre mekanismene bak mobbing, ekskludering og ulike former for problematferd, og på metodikk som gjør alle involverte til deler av løsningen på problemene. Dette innebærer å involvere foreldrene til impliserte elever på et tidlig tidspunkt, der felles bekymring om felles utfordringer gir grunnlag for gode og varige løsninger.

Fokusområder Tydelig skoleledelse God start i 1. klasse, av nytt skoleår og ved ny lærer Tydelig klasseledelse og godt læringsmiljø Felles og forpliktende praksis for alle lærere Felles rutiner, regler og ferdigheter for alle klasser Tydelighet og forutsigbarhet i kommunikasjonen med foreldre/foresatte Forebygging og reduksjon av ulike former for mobbing, vold, disiplinproblemer, uro og andre former for problematferd Tydelig skoleledelse: En skoleledelse som er handlekraftig og som kommuniserer godt er et klart ønske fra foresatte. Tydelig klasseledelse: Forskning dokumenterer at en klasseledelse preget av struktur, forutsigbarhet, omsorg og tydelig ledelse forebygger og reduserer problematferd, disiplinproblemer og konsentrasjonsproblemer – og gir økt trivsel og læring. Felles og forpliktende praksis for alle lærere: Felles praksis og rutiner skaper trygghet og forutsigbarhet – både for elever, lærere og foresatte. Foreldre skal ikke oppleve at det å ha barn i ulike klasser på en skole oppleves som å ha barn på to vidt forskjellige skoler. Felles rutiner og ferdigheter for alle klasser gir stor gevinst mht klasseledelse, sparer mye tid og reduserer uro og disiplinproblemer. Samarbeid hjem-skole: Kanskje det området i norsk skole med størst utviklingspotensiale. Om skolen og de foresatte klarer å etablere et samarbeid preget av tillit og gjensidig respekt vil en stå godt rustet til å møte de fleste utfordringer. En sentral faktor her er at skolen tar ledelsen i frohold til pedagogiske spørsmål, og ikke overlater dette til desibeldemokrati blant foreldre. Mobbing og problematferd: Fokus på å synliggjøre mekanismene bak mobbing, ekskludering og ulike former for problematferd, og på metodikk som gjør alle involverte til deler av løsningen på problemene. Dette innebærer å involvere foreldrene til impliserte elever på et tidlig tidspunkt, der felles bekymring om felles utfordringer gir grunnlag for gode og varige løsninger.

Sentrale verdier og ambisjoner Fellesskap, tilhørighet og vennskap Et trygt skole- og klassemiljø som er fritt for mobbing, ekskludering, vold mm Læring - både faglig og sosialt Mestring - sentralt for selvbilde og livskvalitet En skolehverdag som oppleves som meningsfull og relevant Trygge og omsorgsfulle voksne som framstår som gode modeller og forbilder En forutsigbar og tydelig skole som har både elevenes og de foresattes tillit Barn og unge har forskjellige behov, og ulik opplevelse av skolehverdagen. Vi ønsker at alle skal oppleve:

Tillitstriangelet skolen foreldre foreldre elev Graden av tillit mellom skolen og foreldregruppa/elevens foreldre er i stor grad bestemmende for om en lykkes med å skape et trygt og godt læringsmiljø. Manglende tillit på en av aksene er kritisk for elever, som da gjerne vil kunne oppleve å komme i en lojalitetskonflikt mellom foreldre og skolen. Konflikter eller sterk splittelse inen foreldregruppa medfører stor risiko læringsmiljøet i klassen.

Elevsyn Barn og unge kan ikke oppdra seg selv Elevene ønsker seg ”strenge og rettferdige” lærere (og foreldre) Dersom læreren ikke har kontroll i klassen – hvem har da kontroll? Mangel på voksenkontroll oppleves av barn og unge som en risikofaktor Lenge har omvedet vært at barn og unge må få bestemme selv – og at de voksne ikke forstår at de må få frihet til å prøve seg på egen hånd. Intervjuundersøkelser viser at barn og unge ønsker seg voksne som er tydelige, omsorgsfulle – og som tør å sette grenser og stå på dem – selv og barna protesterer…

Elevsyn II Barn og unge har et sterkt ønske om fellesskap og tilhørighet på en skole og i en klasse der det er kult å være positiv! Tydelige, engasjerte og troverdige voksenmodeller er en forutsetning for et slikt positivt læringsmiljø. Lenge har omvedet vært at barn og unge må få bestemme selv – og at de voksne ikke forstår at de må få frihet til å prøve seg på egen hånd. Intervjuundersøkelser viser at barn og unge ønsker seg voksne som er tydelige, omsorgsfulle – og som tør å sette grenser og stå på dem – selv og barna protesterer…

Tydelig klasseledelse Den tydelige, forutsigbare og omsorgsfulle lærer som har autoritet gjennom elevenes tillit (# autoritær) Få og enkle regler som gjelder alle Felles rutiner for klasseledelse gir forutsigbarhet Felles rutiner for alle klasser øves inn. Gode kollektive ferdigheter gir mestring, trivsel – og økt læring.

Felles rutiner og ferdigheter forebygger uro og disiplinproblemer Lærer først i klasserommet Rolig inn i klasserommet Hilse Plan for timen Raskt i gang Gode overganger mellom ulike aktiviteter God avslutning av timen – inkl. orden i klasserommet før utmarsj Språk: respekt og omtanke Ingen mobbing, ekskludering eller plaging Humor og varme

ELEVKOLLEKTIVET

Ulike scenarier ”Klassisk” pro-aktiv aggressivitet/mobbing Jenteproblematikk; ekskludering og rangstrid Guttegruppa der alt ”bare er på kødd”: verbalt og fysisk Mobbing/trakassering av lærer(e) Digital mobbing: SMS, MSN, blogg, hjemmesider, Facebook..

Mobbing, ekskludering, negativ gruppeatferd Motiverende faktorer for eks. mobbing: makt, tilhørighet, de andres frykt.. Tilskuerne unnlater å gripe inn: frykt, misforståelser, mobbernes legitimering av sine handlinger Reduserte hemninger: - oppløsing av ansvar i grupper - psykologisk distanse - legitimering

Skolen og foreldrene løser problemene når vi står sammen Løsningen ligger i at vi voksne forstår og setter ord på mekanismene bak den negative atferden Helt konkret, gjennom felles møter med involverte elever og deres foreldre, hjelpes elevene til å bryte ut av de negative mønstrene og rollene Viktig: at skolen har regien – og at det konsekvent tenkes på løsning - ikke fordeling av skyld Ved at ”mobberne” gis en mulighet til å velge bort den negative rollen gis mulighet for en ny start. Dette bidrar også til å sikre ”offeret” mot at problemet gjenoppstår –åpent eller skjult..