Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Konstruksjon av barn og barndom
Advertisements

Barns rettigheter - personvern
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
KIRKEN – ET MØTESTED PÅ VEIEN I ET FLERKULTURELT MILJØ.
Motivasjon i et sosiologisk perspektiv
Identitet Skilpadde eller løk? GAUA feb KK 1.
Inkludering i idrettslaget Muligheter og utfordringer Inkluderingskonferanse, 14 – 16 januar Mozafar Amini.
Mangfold og Likeverd Barn og kommunikasjon
Norsk Ledelsesbarometer 2013 Presentasjon Ledernekonferansen Lederne Stein Stugu 14/
Pedagogikk 102 Våren 2008 Arbeidskrav og vurdering.
Antonovsky`s salutogenesemodell
Språk og sosialisering
INTERNASJONALE ADOPSJONER I NORGE
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Vennskap mellom to-treåringer i barnehagen
Rolighetsmoen barnehage
Introduksjonssenteret
Undervisning om Joyce Travelbee
Utvikling av basiskompetanse på grunnlag av samfunnsfag
Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold
SKOLE, BARN OG UNGE I ET SAMFUNN I ENDRING
Identitetsdanning.
Hva er læring?.
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
SKOLE BARN OG UNGE I ET SAMFUNN I ENDRING
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Fagutøveren mellom makt og hjelp: Personlig kompetanse som utfordring
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Systemrettet arbeid i PP-tjenesten
Samhandling og kommunikasjon
Tanker om barnehagens læringsmiljø
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Bjerkebarnehagenes visjon og verdigrunnlag
Tverrfaglig prosjekt - Samfunnsfag og Pedagogikk.
Språk ”En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærere norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet.
Mangfold og likeverd Barns identitet
M ANGFOLD OG LIKEVERD B ARNS IDENTITET Elin Øydna, Tine Håvak, Elisabet Larsen & Lina Wik Amundrød.
Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter
Magritt Lundestad, høgskolelektor, pedagogikk, FLU,
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
Etikk i pedagogisk arbeid
Den bevisste opplevelsen av seg selv som menneske
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Kompetente barn og unge 4.Samling April 2008 Organisasjonslæring.
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Lek og Læring i barnehagen
T OSPRÅKLIG ASSISTANSE OG BARNEHAGENS FLERKULTURELLE SAMFUNNSMANDAT Katrine Giæver Bergen 24. mars 2009 Katrine Giæver 2008.
Missional menighet – missionale kristne Tiden – kallet - veien Hva kommer dette til uttrykk i vår kultur – her hos oss? Fotfeste kan svikte.. Vi kan.
Kjell Erik Øie Statssekretær
Praksis krav, rapport & eksamen SPED 4000 – LML -
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Hvordan utvikles vi til aktive samfunnsmedlemmer?
Barnehagene i vår tid Oppdrag En ”annen” barnehage og en annen tid? Horten Turid Thorsby Jansen.
Studiesamling 18. januar 2007 for Førskolelærere i INNERTIEREN
Likeverd som prinsipp, utfordringer og muligheter Pedagogiske konsekvenser for likestillingsarbeid og toleransebygging i barnehager (og ellers) Forelesning.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
”Arbeid med flerkulturelle spørsmål i barnehagen.”
De yngste barna i barnehagen – En marginalisert befolkningsgruppe?
Hvorfor skal vi ha barnehager?
Barnehagens betydning for barns identitetsskaping F1A
Samarbeid med frivillig Organisasjoner  Det å flytte og etablere seg på nytt er spesielt belastende for barn og unge som må lære et nytt språk, beherske.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Revidering av Bachelor i Pedagogikk: allmennpedagogisk søyle v/Kirsten, Tone, Sophie, Mette, Sten, Harald, Kristinn.
Språklig variasjon LUT 2 HØST Oversikt over emnet  Språklig variasjon – hva er det?  Språk og dialekt  Språk og identitet  Språklig variasjon.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Lekens egenverdi.
Hvordan misforstå hverandre bedre - flerkulturell kommunikasjon
Fagfornyelsen i grunnopplæringen og de tre tverrfaglige temaene
Utskrift av presentasjonen:

Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Pedagogikk 26.03.08 11.30-13.45 (ca): Oppvekst og samfunnsendring v/hpw Ca 14.00-15.00: a) Arbeid med nøkkelbegrepene til dagens tema, se lysbilde 13 og b) legg inn minst 1 innlegg om dette på Nettkonferansen. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

SKOLE BARN OG UNGE I ET SAMFUNN I ENDRING Skolens oppgaver og roller i det moderne Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Litteratur: Pensum: Bø, I. (2000): Barnet og de andre. Kap. 4, 1, 6 og 7. Oslo: Universitetsforlaget Nyttig grunnlagskilde: Statistisk Sentralbyrå. På nettet: http://ssb.no/ Anbefalt tilleggslitteratur: Frønes, I. (2007): De likeverdige: Om sosialisering og de jevnaldrendes betydning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Frønes, I. og R. Brusdal (2000): På sporet av den nye tid. Oslo: Fagbokforlaget. Krange, O. og T. Øya (2005): Den nye moderniteten: Ungdom, individualisering, identitet og mening. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Referert litteratur: Eriksen, T. H. (red.) (1997): Flerkulturell forståelse. Oslo: Aschehoug Finset, A. (1981): Familien og det sosiale nettverket. Oslo: Cappelen. Haugstvedt, Y. (1979): Samfunnsendring og sosialisering. I Hoem m.fl. (red.): Samfunnsrettet pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. Klausen, A.M. (1992): Kultur: Mønster og kaos. Gyldendal Ad Notam. Martinussen, W. (1984): Sosiologisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Tiller, P. O. (1983): Å vokse opp i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Identitet – en definisjon (Bø 2004:38f) ”Selvbegrepet eller identiteten er en generell betegnelse for hvordan en tenker om seg selv, og omfatter alle sider ved en selv (…). Identitet blir (…) et noe videre begrep enn selvet, idet det rommer så mange selvfølelser – stolthet, selvrespekt, selvforakt, mismot, mindreverd og lignende – som alle er blitt til som resultater av gjensvar fra andre på egen atferd.” (…) Identitet handler i stor grad ”om å se seg selv som en del av en sosial sammenheng. Identitet forutsetter en sosial lokalisering.” Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Identitet Hvem er jeg? Hvem, eller hva, har formet meg? Hvilket fellesskap er jeg en del av? Hva særpreger dette fellesskapet? Hvordan preger jeg fellesskapet? Hvilke relasjoner har jeg i fellesskapet? Hvilke roller har jeg? Hvordan kommer skolen inn her? Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Identitet – ulike dimensjoner (Eriksen 1997:36) Språk Hjem-sted Ætt Nasjon-alitet Etnisk tilhør. ? Familie Alder Utdan-ning Individu-alitet Politikk Livsstil Klasse Religion Kjønn Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Slekter skal følge slekters gang …? ”Vi må bli klar over at ingen annen generasjon noen gang vil oppleve det vi har opplevd. I denne betydning må vi [for første gang] erkjenne at vi ikke har noen etterkommere, likesom våre barn ikke har noen forfedre.” (Mead, M. 1971:111 sitert i Klausen 1992:155) Hva innebærer dette? Hva vil dette gjøre med oss? Hvilke utfordringer skaper dette for skolen? Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Samler- og jegersamfunnet Informasjons-samfunnet ”Det 5. samfunn” Kilde: Institutt for Fremtidsforskning, København. (Fra Aftenposten 03.04.96.) Samler- og jegersamfunnet Landbruks- samfunnet Industri-samfunnet Informasjons-samfunnet Det 5. samfunn Tidsepoke - 3000 f. Kr. - 1880 - 1960 - 2020 2020 - Prioritert ressurs: Erfaring Kapital Boklig viten Fantasi Prioritert sosial struktur: Gruppe Familie Hierarki Nettverk «energikilde»: Muskelkraft Hestekraft Kull og olje Elektronikk Bilder Status- person: Eldste Familiefaren Kapitaleieren Vitenperson Historie-fortelleren Prioritert «verktøy» Gravestokken Plogen Dreiebenken PC’en Virtual reality Viktig møtested: Nomadehytten Gården Fabrikken Konferansehotell Fredags-øl aktivitet: Ritualene Familien Arbeidet Leken Viktigste tidsenhet: Dagen Året Årene verdibegrep: Naturen Gud Nytten Viten Historien «setting»: Åpne land Marken Byen Forstaden Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Livet og endringshastigheten DET RELATIVT STABILE SAMFUNN. FÅ SOSIALE ROLLER. KORT LÆRETID. FØDSEL |------|----|--------------|-----| DØD 1 barn 2initiant 3 voksen 4 gammel MODERNE FORM. MANGE SOSIALE ROLLER. LANG LÆRING/OMSKOLERING FØDSEL |--|---|-----|---|----|--|------|--|--|-----| DØD 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 barn, 2 førskolebarn, 3 skolebarn, 4 tenåring, 5 ungdom, 6 voksen ungdom, 7 voksen, 8 halvgammel, 9 førpensjonist, 10 pensjonist (Se Klausen, 1992:155) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Hva er et godt oppvekstmiljø? Et godt oppvekstmiljø må tilfredsstille behovet for Personlig, spontan kontakt. Dvs. man må få oppleve hele mennesker, ikke bare roller Mangfold, variasjon. Som grunnlag for bl.a. lek, eksperimentering med roller. Barnet trenger en rik representasjon av roller på nært hold. Medvirkning. Barnet må oppleve å være nødvendig, en del av fellesskapet. (Etter Tiller, 1983) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold HOVEDTYPER OPPVEKSTMILJØ (TRADISJONELL INNDELING. ”Bygda” og ”Byen” må ikke oppfattes bokstavelig.) ”Gemeinschaft” ”Gesellschaft” (”BYGDA”) (”BYEN”) ”Det organiske, flate og myke samfunnet.” ”Det mekanisk organiserte, hierarkiske samfunnet.” Tett sosialt nettverk Stabilt. Vanskelig substituerbare relasjoner. Egenskapsorientert. Spesielt. Det private er relevant. Tradisjonsstyrt. Spredt sosialt nettverk. Mobilt. Lett substituerbare relasjoner. Ytelsesorientert. Allment. Det offentlige er relevant. Rasjonalitetsstyrt. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Töennies i Bø (2000), s. 92 ff.

Oppvekst i endring Etter Bø, kap. 4 Oppsplitting av sentrale livsområder Privatisering, isolering og funksjonstømming av familien Redusert antall søsken Travle foreldre – haltende omsorg? Endringer i familiemønsteret, f.eks. skilsmisser Livet mellom husene forsvinner Arbeid, ansvar og deltaking Samvær og voksenkontakt Profesjonalisering av oppdragelse/omsorg Alderssegregering Overorganisering av barndommen? Feminisering av barndommen Massemedienes (inkl. IKT) betydning Flytting Forskyvning av sosialiseringsansvaret Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Nøkkelbegrep til forelesningen 26.03.08 Det forventes at dere skal kunne gjøre faglig rede for og delta i diskusjoner om følgende begrep og fenomen fra forelesningsserien "Skolens utfordringer i et samfunn i endring":   Hva former vår identitet? Hvilke moderne utfordringer står vi overfor når det gjelder identitetsdanning? Hvilken betydning kan skolen ha? Diskuter hva som kjennetegner et godt oppvekstmiljø.  Gjør rede for de to hovedtyper oppvekstmiljøer (eller samfunnsbeskrivelser) ”Bygda” (Gemeinschaft) og ”Byen” (Gesellschaft). Hva kan man lære av dette med tanke på skolens rolle? Hvordan skal man oppfatte begrepene "bygda" og "byen"? Gjør rede for og forklar hovedtrekk ved framstillingen av en ”oppvekst i endring”. Hva vil dette kunne innebære for skolens rolle? Legg inn minst ett debattinnlegg, evt. svar på innlegg, som vedrører dagens tema, på Nettkonferansen. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold