Ungdomstrinn i utvikling Skolebasert Kompetanseutvikling 2013-2017

Noen eksempler på viktige spørsmål i arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling: Initieringsf.-implementeringsf.-institusjonaliseringsf. 1) Hvordan kan skoleeiernivået hjelpe til med å utvikle en ungdomsskole som er mer praktisk, variert og relevant? 2) Hvordan kan det legges til rette for oppfølging etter at fase en og to er slutt? Hvordan kan skolen/kommunen ta vare på og videreutvikle kunnskapen? 3) Hvilke konsekvenser kan ny kunnskap få for rutiner/planer/ arbeidsmåter og organisering? 4) Hvordan er det lagt til rette for trening, felles planlegging og kunnskapsdeling på den enkelte skole og mellom lærerne/skolene i kommunen?

Nasjonal målsetting med satsingen

Skolebasert kompetanseutvikling i fullskala 6 prinsipper: Kompetanseutvikling på organisasjonsnivå Kompetanseutvikling på individnivå innsats over tid, differensierte tilbud til skolene, likeverdig tilbud i alle lærerutdanningsregionene, lett tilgjengelig materiell og kunnskapsutvikling på alle nivåer. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. 

Valg av tema Skoleleder studerer i samarbeid med skoleeier skolens ståstedsanalyse og fastsetter på grunnlag av denne, samt kommunens planer hvilket område skolen skal satse på gjennom skolebasert kompetanseheving. Vurdering for læring og organisasjonslæring er gjennomgående temaer i satsingen. Forankring av satsingsområde: Skoleleder, sammen med arbeidsgruppa på skolen, lager på bakgrunn av dette en bestilling til UH. Viktig at personalet orienteres og involveres i denne fasen av arbeidet.

Skoleeiers oppdrag støtter skolenes arbeid for å få til mer praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet analyserer skolenes behov og legger til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen tar ansvar for skolenes valg av satsingsområder. Det er mulig å velge flere av de fire satsingsområdene samarbeider med, følger opp og legger til rette for at skolelederne og lærerne har tid til å følge opp arbeidet med strategien legger til rette for og deltar i nettverk for kompetansedeling både for lærere og skoleledere deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om strategien samarbeider med den eller de universitetene og høgskolene som tilbyr støtte i den skolebaserte kompetanseutviklingen i kommunen fordeler stimuleringsmidler mellom skolene i kommunen eller på tvers av kommunegrensene der dette er aktuelt supplerer arbeidet med egne ressurser ved behov

Skoleleders oppdrag Det forventes at skoleledere: utvikler skolen som lærende organisasjon initierer og leder pedagogisk utviklingsarbeid på egen skole, herunder arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling etablerer gode arenaer for kompetansedeling og erfaringsdeling på den enkelte skole og mellom skoler legger til rette for å utnytte tilgjengelig støtte- og veiledningsmateriell deltar i lokale nettverk for skoleledere for å dele erfaring og øke egen kompetanse (Udir)

Utviklingsveileders oppdrag utvikle skolene som lærende organisasjoner analysere skolens kompetanse og utviklingsbehov etablere gode arenaer for kompetanse- og erfaringsdeling på og mellom skoler bruke tilgjengelig støtte- og veiledningsmateriell organisere og tilrettelegge for skolenes bruk av ressurslærere I tillegg skal utviklingsveilederne legge til rette for arbeid i lokale nettverk, og ha god dialog med UH-institusjonen for å sikre en felles retning i veilednings- og utviklingsarbeidet.

Ressurslærernes oppdrag Skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen i regning, lesing og skriving mer praktisk og variert. Ressurslærerne skal være faglige ressurslærere, og må ha god didaktisk kompetanse og kunnskap om ett eller flere av satsingsområdene. Ressurslærerne skal bistå i å gjøre opplæringen praktisk og variert. Ressurslærerne i en kommune bør til sammen kunne dekke alle satsingsområdene kommunen ønsker å satse på. Det er viktig at ressurslærerne kjenner og tar i bruk de ulike dokumentene og ressursene som ligger på udir.no/ungdomstrinnet1. Ressurslærere må ha god læreplanforståelse og kunnskap om lokalt læreplanarbeid. Det vil si at de må kunne identifisere grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene, kunne operasjonalisere kompetansemål og bruke disse for å lage pedagogiske opplegg som fremmer elevenes ferdigheter i regning og/eller lesing og skriving. De bør kunne anvende sin kompetanse på tvers av fag, og bruke prinsippene for god underveisvurdering for å fremme læring. Ressurslærerne bør også ha innsikt i suksesskriterier for endrings- og utviklingsarbeid i skolen og ha kunnskap om og erfaring med observasjon og veiledning i et personale. Ressurslærerne skal ha kunnskap om ulike metoder/arbeidsmåter som er hensiktsmessige å benytte i skolebasert kompetanseutvikling. Det kan være metoder som lesson study, aksjonslæring, kollegabasert veiledning osv.

Forutsetninger for å lykkes med satsingen Rammer som åpner for utviklingsarbeid. Tydelig bestilling til UH basert på ståstedsanalyse, ekstern skolevurdering, fagoppfølging eller lignende. Forankre «bestillingen» i personalet. Kultur for måloppnåelse for alle elever. Rom for å prøve og feile. Kultur for erfaringsutveksling i personalet. Tilbakemelding og oppfølging på alle nivåer. (Udir/ utviklingsveilederne i VA) Kollektive strukturer – individuelle gevinster Å vurdere og analysere situasjonen før endringsarbeid øker sannsynligheten for at tiltakene fører til målet (bruk analyseverktøyene.. )

Ukast!

Utkast!