DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Berit Mosseng Sjølie Prosjektleder

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er forsvarlighet i LAR?
Advertisements

Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Legemiddelhåndtering ved overføring fra helseforetak til kommuner
Bruk av GPS for personer med demens – erfaringer fra Trygge spor
Hva kan kommunehelsetjenesten gjøre for å sikre innleggelsesprosessen i sykehus slik at pasienten får et best mulig behandlingsforløp ? Lene L. Østebrøt.
VELKOMMEN TIL NETTVERKSAMLING
”En pille for alt som er ille”
«Korleis skape felleskunnskap ut av individuell kunnskap»
KOLLEGASTØTTEORDNING VED SYKEHUSET I VESTFOLD
FYLKESMANNEN NETTVERSFORUM FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN 19.DESEMBER.
HTV-konferanse 28. oktober 2013
En suksesshistorie fra Vestfold….
| Veien til egen bolig NFU's konferanse 13. november 2007 | 1 Statusrapport om utviklingshemmedes levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet.
samhandlingsforum Brukererfaringer med samhandlingsreformen
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Oppfølging av helsetilstand og legemiddelbehandling hos multisyke eldre   -implementering av modell for samhandling mellom fastleger og hjemmetjenesten.
et pilotprosjekt på Voss sjukehus og i Kvam kommune
DEMENSPLAN 2015 ”DEN GODE DAGEN”
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Farmasøytens rolle – og nyttige verktøy i arbeidet med å sikre ”riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste” Solrun Elvik, Læringsnettverk Akershus;
19.Mars 2013 Anne Gjengedal Sunde
Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der
Pasientsikkerhet i et brukerperspektiv
Hvordan overleve i grenseland mellom økonomi og fag.
Samstemming av medikamentlister og riktig legemiddelbruk
Deltakelse i pasientsikkerhetskampanjen Mars-oktober 2012
SIKKER LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM Leirfjord sykehjem viser vei i Nordland Stine Mjåvatn Jakobsen, farmasøyt San Sandnessjøen.
Demensteam Lier Kommune
Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Fylkeskonferansen 2. og 3. oktober 2012 Marianne Munch –– Laila Helland – Elisabeth Moen Synnøve Skarpenes.
Pasientsikkerhet. Pasientsikkerhetskampanje - Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet - Styringsgruppe, ledet av Helsedirektøren - Kampanjesekretariat.
Studieopplegget Bakgrunn Innhold Gjennomføring av studiegrupper
Tiltak 4: Indikasjoner Av Line Hurup Thomsen, fagutviklingssykepleier, Eiganes hjemmebaserte tjenester.
Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmebaserte tjenester. Kick-off samling tirsdag 19. mars 2013 I trygge hender.
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL-GJENNOMGANG
R IKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM OG H JEMMETJENESTEN 3. SAMLING I LÆRINGSNETTVERK B JØRGENE OMSORGS OG UTVIKLINGSSENTER
Hva er en legemiddelgjennomgang?
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Dokumentasjonsdag Torsdag 17.mars :00 – 15:00 Oppsummering fra gruppearbeid.
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
NSF FGD Landskonferanse 2015 Mona Michelet
Legemidler og eldre Tverrfaglige legemiddelgjennomganger
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
Læringsnettverk Rett legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester 1.samling 21.januar 2016 USHT i Helse Fonna kommunene.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
1 ​ Tilhørende målinger i tiltakspakken Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten.
Erfaringer med legemiddelgjennomgang ved Nygård Sykehjem Bjørn Schreiner sykehjemslege Bjørn Schreiner
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Forberedende samtaler
Delprosjekt 3 Endring av praksis på lang sikt Siri A. Devik
Ingela Enmarker og Siri Andreassen Devik Steinkjer 23. november 2016
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Pasientsikkerhet og læringsnettverk
Legemiddelbruk og pasientsikkerhet
Delprosjekt 1 Kartlegging av legemiddelrelaterte problemer
Faglig utvikling hos sykepleierne
Informasjon om Avansert hjemmesykehus for barn
Drammen Diana Pareli og Janne Gundersen
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utskrift av presentasjonen:

DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Berit Mosseng Sjølie Prosjektleder Hjemmetjenesten

PROSJEKT 2012-2015 UHT Nordland Utviklingssenter for hjemmetjenester Initiert og finansiert av Helsedirektoratet 1 av 3 i Norge UHT Buskerud: Demensfyrtårn Buskerud -Drammen kommune UHT Telemark: Demensfyrtårn Telemark - Porsgrunn kommune UHT Nordland: Demensfyrtårn Lofoten

Demensfyrtårn Lofoten Hjemmetjenesten i Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan Sammen skal kommunene utvikle kvaliteten på tjenesten til brukere med demens eller brukere som har en kognetiv svikt Prosjektgruppe Rette fokus mot de mest sårbare av våre brukere Prosjektet Demensfyrtårn Lofoten Hjemmetjenestene i Lofoten, Hjemmetjenesten i Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan, har sammen startet prosjektet Demensfyrtårn Lofoten. Ønske om å utvikle kvaliteten på tjenestetilbudet Vi ønsker gjennom dette prosjektet å rette et særlig fokus mot de av våre brukere som har demens eller som vi mistenker har en kognitiv svikt. denne gruppen brukere er kanskje de mest sårbare

Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe Vågan Arbeidsgruppe Vestvågøy Arbeidsgruppe Flakstad Arbeidsgruppe Moskenes Andre nøkkelpersoner Prosjekt-ansvarlig Prosjektleder

I første omgang ha fokus på forbedring av….. Pasientsikkerheten Økt sikkerhet rundt legemiddelbehandlingen for å unngå legemiddelrelaterte problemer Samstemming av legemiddellister og legemiddelgjennomgang Personalets kompetanse om brukergruppen Forutsigbarhet og kontinuitet for brukerne og deres pårørende

Hvorfor er vi så opptatt av legemiddellistene? Vi vil unngå legemiddelrelaterte problem (LRP) hos disse brukerne En hendelse eller et forhold som skjer i forbindelse med legemiddelbehandling og som reelt eller potensielt interfererer med ønsket helseeffekt Ruths S, Viktil KK, Blix HS. (2007) Altså noe som i tillegg til feilmedisinering kan utgjøre en fare for brukeren . Både nasjonale og internasjonale studier viser at legemidler ofte ikke brukes optimalt, og at legemiddelrelaterte problemer (LRP) forekommer. Videre er det vist at opptil 50–80 % av LRP kan forebygges. Med et legemiddelrelatert problem menes «en hendelse ….

Hvorfor? Studier viser: feil i legemiddelbruk hos eldre i 10 - 25 % av forskrivningene. 10 % av alle innleggelser av eldre i medisinsk avdeling er forårsaket av LRP Medisinlisten hos fastlegen og hos hjemmetjenestene er ikke samstemt Det finnes flere studier som viser feilbruk av legemidler både på sykehus og hos hjemmeboende pasienter. Avhenging av hvilke kriterier som legges til grunn, er det rapportert om feilforskrivninger av legemidler til eldre i 10 - 25 % av forskrivningene. Cirka 10 % av alle innleggelser av eldre i medisinsk avdeling er forårsaket av LRP

Hvorfor fokus bare hos denne brukergruppen? Nei, ikke bare, men særlig pga at dette er den mest sårbarengruppen brukere Kognitiv svikt og demens er økende med økende alder Fordobling innen 2040? 27 - 36 % av tjenestemottakerne har en kognetiv svikt Bare 30% av disse har demensdiagnose. Demenssykdom utvikles over cirka 10 år 1) Vi vet at kognitiv svikt og demens er økende med økende alder blant tjenestemottagere i hjemmetjenestene. Helse- og omsorgsdepartementet: Demensplan 2015 «Den gode dagen» 2-5) Resultater fra studien ”IPLOS og kartlegging av tjenestebehov hos hjemmeboende med kognitiv svikt” anslår forekomst av demens til mellom 27 og 36 prosent. Mindre enn en tredjedel av disse hadde en demensdiagnose. Man antar at antallet som utvikler demens vil stige til det dobbelte innen 2040 på grunn av alderssammensetning i befolkningen. Utvikling av demenssykdom har et tiårig forløp og behovet for tilrettelagte tjenester utvikler seg etter hvert i sykdomsperioden. Adferdsmessige og psykologiske symptomer er vanlige hos personer med demens. Undersøkelsen indikerer at personale som arbeider i hjemmetjenesten bør ha spesifikk kompetanse om demens for å møte symptomer. Selbæk, G. IPLOS og kartlegging av tjenestebehov hos hjemmeboende med kognitiv svikt. Sykehuset Innlandet. 2010

Kartlegging har dessuten avdekket Omsorgstjenesten opplever liten eller manglende kontakt med fastlegene om felles pasienter som et problem. Det er for liten koordinering rundt pasientene som mottar pleie og omsorgstjenester. Kommuneleger har relativt lite kunnskap om omsorgstjenestene i egen kommune Vi kjenner oss igjen Helsedirektoratets kartlegging fra 2006 konkluderte med: Omsorgstjenesten opplever liten eller manglende kontakt med fastlegene om felles pasienter som et problem. Det er for liten koordinering rundt pasientene som mottar pleie og omsorgstjenester. Kommuneleger har relativt lite kunnskap om omsorgstjenestene i egen kommune   Samstemming av legemiddellister og legemiddelgjennomganger i tverrfaglige team bestående av lege, sykepleier og farmasøyt har vist seg å forebygge LRP og forbedre legemiddelbruken

Hva håper vi på? Samstemming og legemiddelgjennomgang skal forebygge LRP At brukerne våre får den beste medisinske behandling Bedre samhandling om denne sårbare brukergruppen Tverrfaglig tilnærming til medisinske problemer

Den nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen har i 2011 definert legemiddelhåndtering som et område for kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Helsedirektoratet har i 2011 utarbeidet rapporten "Riktig legemiddelbruk til eldre pasienetr/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien". (se lenke) I tillegg vil en veileder for legemiddelgjennomganger i 2012

Gjennomføring av legemiddelgjennomgang Utvalgte brukere som er sårbare i forhold til LRP. informasjon og invitasjon til å delta. Registreing av brukerens helsetilstand ”OBS demens” søvnrytme og smerteplager Pasientsikkerhetskampanjens sjekkliste relevant klinisk informasjon Samstemming av legemiddellistene Håndkjøpsmedisin, naturpreparater, kosttilskudd Lister hos Hjemmetjenesten - Fastlegen Gjennomføring av prosjektet Prosjektet er tenkt gjennomført på følgende måte: I alle de 4 kommunene har vi valgt ut brukere som vi ser kan være sårbare i forhold til LRP. Disse brukerne og deres pårørende har fått informasjon om prosjektet og prosjektets hensikt, og invitert til å delta. Gjennom de faste, daglige besøkene brukeren får fra hjemmetjenesten, vil vi aller først registrere brukerens helsetilstand gjennom bruk av ”OBS demens”, registrering av søvnrytme og smerteplager. Sjekklisten for relevant klinisk informasjon fylles ut. Legemiddellisten samstemmes. Også håndkjøpsmedisiner og alternative medisiner. Medisiner ”lånt” fra nabo, pårørende osv.

Gjennomføring forts….. 4. Legemiddelgjennomgang på legens kontor Sjekkliste, OBS demens, osv.. Bruker ikke til stede Erfarings- og kunnskapsutveksling 5. Brukeren møter (evt) til legekontroll sammen med en sykepleier, evt pårørende medisinsk undersøkelse eventuelle endringer på medisinene gjøres Vi ønsker deretter å gjennomgå medisinlistene og brukerens journal sammen med brukerens fastlege og en farmasøyt. Vi har tenkt at dette kan gjøres uten at brukeren er til stede. Deretter møter brukeren til legekontroll for medisinsk undersøkelse, sammen med en sykepleier fra hjemmetjenesten. Anbefalinger for denne legekontrollen er beskrevet i Norsk Legemiddelhåndbok, G 24, Legemiddelgjennomgang (LMG). Eventuelle endringer på medisinene gjøres i dette møtet.

Gjennomføring….. 6. 2-4 uker etter legebesøket gjøres de samme registreringer av OBS Demens, søvn og smerte. 7. Kan det være aktuelt å utforme nye hjelpemetoder? med tanke på ikke-medikamentelle tiltak Medisinsk behandling? Cirka 14 dager etter legebesøket vil hjemmetjenestens personale (også nå gjennom de faste, daglige besøkene) gjøre de samme registreringer av OBS Demens, søvn og smerte. Det kan være aktuelt å utforme nye hjelpetiltak, særlig med tanke på ikke-medikamentelle tiltak for pasienter med adferdsmessige og psykiske symptomer.  

Gjennomføring….. 8. Dersom det er gjøres endringer i medisiner må det påregnes en ny kontroll hos fastlegen etter en viss tid for ny medisinsk undersøkelse. Dersom det er gjort endringer i medisiner må det påregnes en ny kontroll hos fastlegen etter en tid for ny medisinsk undersøkelse.

KOMPETANSEHEVING Vi ønsker å øke personalets kompetanse om Denne brukergruppens behov Tjenestekvaliteten – hvordan få en hevet kvalitet på tjenesten? Legemiddelbruk og alternative hjelpemetoder i særlig fokus nå 1. og 2. oktober 2013 - kurs for ALLE ansatte i alle kommunene

SÅ…. vil vi se på…. Hvordan er det med… opplevelsen av forutsigbarhet og kontinuitet for denne brukergruppen og deres pårørende Hva gjør vi med det?

Vi ønsker å se inn i oss selv og utover… Lokalsamfunnet. Hva finnes der? Samarbeide om omsorgsressursene som allerede finnes? Kan ”arbeidslag” være en vei å gå? Erfaringsutveksling med Demensfyrtårn Telemark Lære av hverandres erfaring Tenke utradisjonelt og kreativt Dagsenter uten senter?

Takk for oppmerksomheten! Se framover sammen…!