Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Farmasøytens rolle – og nyttige verktøy i arbeidet med å sikre ”riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste” Solrun Elvik, Læringsnettverk Akershus;

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Farmasøytens rolle – og nyttige verktøy i arbeidet med å sikre ”riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste” Solrun Elvik, Læringsnettverk Akershus;"— Utskrift av presentasjonen:

1 Farmasøytens rolle – og nyttige verktøy i arbeidet med å sikre ”riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste” Solrun Elvik, Læringsnettverk Akershus; Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenesten, 5.sept. 2013

2 Farmasøytisk kompetanse i kommunehelsetjenesten
Stor variasjon i hvordan farmasøyten brukes i kommunehelsetjenesten Tradisjonelt: tilsyn/revisjon og undervisning Kommunefarmasøyter i Trondheim og Stavanger

3 Tverrfaglig team Lege Sykepleier Farmasøyt?

4 Samstemming av legemiddelliste
Viktig tiltak Farmasøyten rolle?

5 LMG-hjulet Opplæring/ undervisning?

6 Kjerneområder for farmasøyten i LMG
Interaksjoner – her er farmasøyter spesialister Legemiddellister; START/STOPP, NorGep Identifisere og bidra til å løse legemiddelrelaterte problemer (evt. klassifisering) Opptrapping/nedtrapping, doseringsrådgivning Bivirkningskartlegging Nyrefunksjon – legemidler Behandlingsretningslinjer Kan være viktig støttespiller i forhold til arbeidsmetode

7

8 Bruk av verktøy i lmg Interaksjonsdatabaser:

9

10

11 BRUK AV SCREENINGVERKTØY Start/stopp og Norgep-kriteriene
Lister hvor man har samlet risiko-legemidler for eldre Inneholder enkeltmedikamenter eller legemiddelkombinasjoner Kriteriene er ikke absolutte, men fungerer som støtteverktøy ved forskrivning og gjennomgang av pasienters legemiddelbruk Kriteriene erstatter IKKE klinisk vurdering og må sees i sammenheng med den enkelte pasients behandlingsmål Man har laget «lister» hvor man har forsøkt å samle disse spesielt risikable legemidlene. Det finnes ulike former for lister. I Norge er det blitt utviklet et sett slike kriterier, NORGEP-kriteriene, publisert i en artikkel som kom i NORGEP er en type ekspilsitte kriterier. Beers første kriterier: 1991 STOPP-kriteriene ble oversatt til norsk og tilpasse det norske ATC-systemet i 2010. Listene brukes til forskning og kobles da blant annet sammen med reseptregisteret, slik at man kan se hvor stor prosentandel av eldre som får utlevert risiko-legemidler (Kjell Halvorsen). MÅ tilpasse individuelt. Bl.a. står diazepam på listen. Men bl.a. ved kramper og i terminal pleie er dette foretrukket preparat! Svært viktig å ikke generalisere uhemmet

12 Eksempel fra listen:

13 Tilgjengelige på www.pasientsikkerhetskampanjen.no
Inkl. START: Fordi eldre ofte ikke får medisiner de faktisk trenger Oppgygging STOPP – listen: ATC-systemet Eksempler: MÅ tilpasse individuelt. Bl.a. står diazepam på listen. Men bl.a. ved kramper og i terminal pleie er dette foretrukket preparat! Svært viktig å ikke generalisere uhemmet

14 Spørsmål til hjelp i LMG:
Legemiddelvalg Dosering Bivirkninger Interaksjon Avvikende legemiddelbruk Manglende monitorering Andre problemstillinger Er det behov for å søke råd hos spesialist? Kilde: Nasjonal veileder , IS-1998 Legemiddelvalg: Er det indikasjon for legemidlet? Er det behov for andre legemidler? Er det legemidler pasienten ikke tåler? Obs forsiktighetsregler og kontraidikasjoner! Dosering: Er doseringen passende og i samsvar med pasientens nåværende situasjon? Bivirkninger: Tolererer pasienten legemidlet? Har pasienten bivirkninger? Er det observert uheldige bivirkninger? Interaksjon: Er det uønskede interaksjoner av klinisk betydning? Avvikende legemiddelbruk: Håndterer pasienten legemiddelet slik angitt i journal? Er det praktiske håndteringsproblemer? Manglende monitorering: Mangler det monitorering med hensyn til legemiddeloppfølgingen? Andre problemstillinger: Har pasienten funksjonssvikt som gir grunnlag for endringer? Er det behov for å søke råd hos spesialist?

15 Eksempler på legemiddelrelaterte problemer
Langtidsvirkende benzodiazepiner NSAIDs Legemidler med antikolinerge effekter ved demens - lite oppmerksomme på dette problemet TCA ved depresjon Vival, valium, diazepam , lang t ½, halveringstid opp mot 3 døgn hos eldre. En fettløselig forbindelse, man blir fetere med alderen og substansen lagres derfor lenger i fettvevet. NSAIDs – blødningsrisiko, nyrefunksjon, TCA – legemidler med høy antikolinerg belastning og mange andre uheldige bivirkninger for eldre. Nyere og bedre alternativer tilgjengelige.

16 Eksempler på legemiddelrelaterte problemer
DOSERING: Oftest behov for å justere ned dosen, eks: PPI i full terapeutisk dose Zopiclone 7,5 mg Paracetamol fast 1 g x 4 GENERELT STORT BEHOV FOR INDIVIDUELLE TILPASNINGER PPI – eksempel fra STOPP-listen

17 Eksempler på legemiddelrelaterte problemer
BIVIRKNINGER: Eldre er sårbare for bivirkninger Antikolinerge bivirkninger er ofte plagsomme for pasientene (munntørrhet, forstoppelse, dårlig hukommelse) Sedasjon Fall VED HØY GRAD AV POLYFARMASI- HVA ER HVA? Sedasjon og fall er viktige fokusområder i STOPP-listen

18 NOEN GODE RÅD: Planlegg endringer nøye
Vær obs på behov for opptrapping/nedtrapping av dose Hvilken endring er viktigst? Hva er målet med å gjennomføre endringen? Gode dokumentasjonsrutiner er svært viktig

19 Noen Erfaringer: Farmasøyten kan være en verdifull samarbeidspartner ved LMG i kommunehelsetjenesten Samarbeidende helsepersonell ser nytte av å ha med farmasøyt, men praktiske utfordringer (særlig i hjemmetjenesten) Utfordringer i forhold til finansiering av farmasøytens tjenester

20 Hva kan DU bidra med for å sikre riktig legemiddelbruk DER DU ER?

21 Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Farmasøytens rolle – og nyttige verktøy i arbeidet med å sikre ”riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste” Solrun Elvik, Læringsnettverk Akershus;"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google