Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertBrita Jenssen Endret for 9 år siden
1
ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN
2
Gå ved siden av den siste veien
Gå ved siden av den siste veien. Gjør den tiden så lindrende og levende som mulig.
3
Det har vært hensiktsmessig å dele beslutningsprosessen ved liv/død-avgjørelsen inn i forskjellige faser for å skape rom for planlegging, oversikt og basis i god diskusjonsform.
4
FASE 1 Helsepersonells første møte med pasient. Legeundersøkelse Vurdering av samtykkekompetanse Informasjon om pasientens tidligere sykehistorie.
5
FASE 2 Pårørendesamtale/innkomstsamtale Informasjon rundt behandlingsavklaring. Innhenting av informasjon rundt pasientens ønske ved livets slutt og videre behandling.
6
FASE 3 BESLUTNINGSFASE En prosess som skal føre til en avgjørelse om hva som er det beste handlingsalternativet for den særskilte pasienten . I denne prosessen kan en mulig konflikt avdekkes/forebygges. I beslutningsfasen vil den samtykkekompetente pasientens medvirkning stå sentralt.
7
Fase 4 Gjennomføringsfase
Endelig beslutning er tatt. Den er basert på autonomi- prinsippet, legevurdering ift helhets sykdomsbildet/videre prognose, tverrfaglige vurderinger fra helsepersonell og pårørendes synspunkt. Denne fasen handler om hvordan avgjørelsen skal gjennomføres på en god måte.
8
Det er stor variasjon i hvordan vi forholder oss til døden, og det å skulle dø.
Å snakke om forberedende reise før døden er en behandlingsavklaring. Felles for alle, er at vi en dag skal dø.
9
Nov 1999: 2 livshjelpsutvalget Åpenhet om døden skal ikke påtvinges pasientene, men pasientene skal vite at dersom de ønsker det, er det personer som er villige til å lytte til deres tanker, tvil og håp i livets sluttfase.
10
Krever forbedring i ferdigheter ift å kommunisere.
Den gode samtalen Krever forbedring i ferdigheter ift å kommunisere. Å tørre å snakke om døden kan skape tillit, trygghet og reduserer angst for alle de involverte.
11
ETISKE UTFORDRINGER Når pasienten (få antall) med samtykkekompetanse får informasjon i beslutningsfasen. Pårørende kan oppleve fortvilelsen og usikkerheten. Situasjon kan bedre seg når en informerer pårørende om begrensninger i informasjonsadgangen når pasienten er samtykkekompetent og ikke ønsker å dele informasjon.
12
AUTONOMIPRINSIPPET/SELVBESTEMMELSE
Det er utfordrende når pasienten ikke ønsker livsforlengendebehandling/ gjennopplivning, men pårørende har en annen oppfatning. EKS:
13
KASUSTIKK 1 EKS: 90 år gammel pasient med lett koginitisvikt, kols grad 4 m/ resp. Svikt ved behanldingsavklaring ikke ønske om gjennoplivning el. sykehus innleggelse. Pårørende mente at pas. tok beslutning basert på sin kognitivsvikt, og hun kunne hatt gledet av å leve lenge.
14
KASUSTIKK 2 Når pas. motsetter seg mat og drikke.
15
Evne til å lytte og å tolke pasientens ytringer og kroppsspråk når pasienten er kognitiv svekket/dement. Mange eldre med kognitiv svikt har problemer med å utrykke egne ønsker rundt dødsprosessen.
16
Døende pasienters rett til å nekte livsforlengende behandling, men ønske om livsforlengde behandling fra pårørende. Døende pasienten kan, ihht § 4-9 annet ledd, motsette seg livsforlengede behandling som i realiteten er en forlengelse av en dødsprosess. Nektelsen gjelder bare behandling ”ikke pleie og omsorg”
17
Vanskelig å ta opp samtale med samtykke kompetente/klar og orienterte pasienter som ikke har innsyn i sin sykdom og prognoser.
18
IKKE HELE TIDEN Ingen kan klare å tenke på Døden hele tiden, Livet trenger seg på med sitt veldige nærvær fyller lungene med luft og hendene med daglige småting skjønnheten lister seg inn i sansene, fra alle kanter med ufattelig sprengkraft. Jeg har ingen bønn på leppene mer jeg sier bare: Takk for mitt liv. Åse Marie Nesse
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.