Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Erfaringer med legemiddelgjennomgang ved Nygård Sykehjem Bjørn Schreiner sykehjemslege Bjørn Schreiner 10.10.2011
2
Legemiddelgjennomgang Hvorfor gjør vi det? Hvordan gjør vi det? Hvem gjør det? Når gjør vi det? Bjørn Schreiner 10.10.2011
3
Legemiddelgjennomgang – Hvorfor? Vårt hovedformål med LMG har vært å gjøre den medikamentelle behandlingen sikrere for den enkelte sykehjemspasient, m.a.o. sørge for: riktig medikament i riktig dosering til riktig tid på riktig indikasjon til riktig pasient Bjørn Schreiner 10.10.2011
4
Legemiddelgjennomgang – Hvordan? Før oppstart av piloten ble det bestemt at vi skulle gjøre LMG på langtidspasienter. 1 uke før LMG ble det bestemt hvem det skulle gjennomføres på (1-flere) Det ble bestilt standard blodprøver + relevante prøver i forhold til sykdom og legemiddelbruk En sjekkliste ble på forhånd fylt ut av sykepleier og evt. primærkontakt Bjørn Schreiner 10.10.2011
5
Legemiddelgjennomgang – Hvordan? (2) Bjørn Schreiner 10.10.2011 Gjennomgår legemiddelliste for faste og eventuelt legemidler med følgende spørsmål til hvert legemiddel: Er det indikasjon for legemiddelet? Er det behov for andre legemidler? Er doseringen passende? Er det observert uheldige eller risiko for bivirkninger? Er det legemidler pasienten ikke tåler? (oppdatere CAVE-listen). Er det uønskede interaksjoner? Er det ev. funksjonssvikt som gir grunnlag for endringer? Er det behov for å søke råd hos farmasøyt eller geriater?
6
Legemiddelgjennomgang – Hvordan? (3) Vi har benyttet følgende hjelpemidler: Sjekkliste fylt ut før LMG STOPP-kriteriene (Screening Tool of Older People’s inappropriate Prescriptions) START-kriteriene (Screening Tool to Alert doctors to the Right Treatment) Kjente kategoriseringer av legemiddelrelaterteproblemer hos eldre interaksjoner.no (Druid-databasen) Andre interaksjonsdatabaser (farmasøyt) Bjørn Schreiner 10.10.2011
10
Legemiddelgjennomgang – Hvordan? (3) Etter LMG: Dokumentasjon av LMG med antall medikamenter, antall LRP, utførte endringer samt hva som skal følges opp og når det skal evalueres. Bjørn Schreiner 10.10.2011
12
Legemiddelgjennomgang – Hvem? Lege og sykepleier har deltatt på alle LMG farmasøyt har kommet med innspill eller skriftlige kommentarer før eller etter LMG, og har deltatt ved tilstedeværelse i noen av dem Bjørn Schreiner 10.10.2011
13
Legemiddelgjennomgang – Når? LMG på Nygård sykehjem har i pilotperioden foregått i forbindelse med den ukentlige legevisitten. Dels har det vært en prioritert oppgave enkelte ganger, på bekostning av rutinemessig visittarbeid. Etter prosjektprotokollen har LMG vært gjort på nye pasienter, ved halvårs- og årskontroller Bjørn Schreiner 10.10.2011
14
Legemiddelgjennomgang – Når? (2) Etter LMG er det satt opp Hvordan endringer skal følges opp Når evaluering av endringene skal gjennom- føres Bjørn Schreiner 10.10.2011
15
Side 15 Foreløpig evaluering av prosjektgruppen, per 5.5. 2011 Kvaliteten direkte på pasientsikkerhet økes Bedre legemiddellister Bedre diagnoselister Bedre dokumentasjon, både for lege og sykepleier Økt kunnskap om sykdommen til pasienten Sjekklisten er nyttig- mer objektive målinger Ønskelig og positivt med mer kontakt med farmasøyt Prosjektet øker dialogen med pårørende om legemidler
16
Side 16 Økt samhandling og ansvarliggjøring i teamet om pasientens legemiddelbehandling Kvaliteten direkte på pasientsikkerhet økt. Følgende verktøy har økt i bruk: www.interaksjoner.no[1] og Start- og Stopp kriteriene[2] www.interaksjoner.no[1][2] Bedre legemiddellister ved at indikasjon bak forskrivning er oppført Bedre diagnoselister ved at LMG har utløst en gjennomgang og revidering av diagnoselister Bedre dokumentasjon, både for lege og sykepleier ved innføring av eget registreringstype for legemiddelgjennomganger og pleieplan med observasjon og rapport Helsefagarbeidere ser forbedringer av legemiddellisten og opplever det nyttig i forhold til observasjon av pasienten Økt kunnskap om sykdommen til pasienten Sjekklisten er nyttig- mer objektive målinger Ønskelig og positivt med styrket kontakt med farmasøyt Prosjektet øker dialogen med pasienten og pårørende om legemidler [1] Drug Information Database (DRUID). http://www.interaksjoner.no [1] [2] Ruths S., Viktil KK., Blix HS. (2007) Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer. Tidsskr Nor Lægeforen nr 23; 127: 3073- 6. [2] Sluttevaluering i starten av juli 2011
17
Legemiddelgjennomgang – Våre erfaringer Legemiddelbehandlingen er generelt blitt sikrere Vi har funnet en del legemiddelrelaterte problemer (LRP) - noen har vi tatt konsekvenser av og foretatt seponeringer, skifte av medikament eller endring av dose. - andre har ikke hatt behandlingsmessige konsekvenser Samtidig med LMG har vi fått inn indikasjonen for det enkelte medikament i den enkeltes elektroniske legemiddelliste, hvilket har gitt en bedre forståelse for alle Leger og pleiere har fått en bedre oversikt over den enkelte beboers helsetilstand, hvilket gir et bedre grunnlag for medikamentell forordning Bjørn Schreiner 10.10.2011
18
Legemiddelgjennomgang – Våre erfaringer (2) Hjelpemidlene som er brukt under LMG, er blitt tatt i bruk i stor grad i behandlingen av de øvrige beboerne/pasientene. Dette gjelder spesielt interaksjonsdatabase (både leger og pleiere). Vi har svært god erfaring med å ha farmasøytisk bistand på LMG. Farmasøyt til stede, med mulighet for diskusjon, har vært det mest verdifulle. LMG har tatt mer tid enn den tiden som normalt er avsatt til legevisitt. Dette var særlig i starten. Etter hvert har vi blitt mer effektive. Informasjon til beboer/pasient og pårørende har gjennomgående blitt godt mottatt. Bjørn Schreiner 10.10.2011
19
Legemiddelgjennomgang – Konlusjoner Bruk av LMG gir helt klart en bedre pasientsikkerhet LMG er noe vi vil fortsette med for langtidspasienter Deler av denne arbeidsmetoden bør også brukes til korttidspasienter Det anbefales at en del av farmasøytressursene i kommunene brukes til dette arbeidet. Bjørn Schreiner 10.10.2011
Liknende presentasjoner
