Utviklingsøkologiske modell

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt
Advertisements

Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Inkludering i skole og fritid – en utfordring
Omstilling uten nedbemanning
Norsk Sentrumsforum(NSF) • NSF berømmer arbeidet som er gjort for å utvikle, vitalisere og markedsføre norske byer og tettsteder. • De fleste sentrumsorganisasjoner.
Trinn 2 Barnets første leveår.
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Tillit Tillit er bærebjelken i gode relasjoner
Vennskap mellom to-treåringer i barnehagen
Leken i et samfunnsperspektiv
1. Innledende påstander om organisasjoner
Kulturhistorisk perspektiv
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
Blikkets betydning Blikkene mellom personalet
Samarbeid med foreldrene Daglig samarbeid Gjensidig åpenhet og tillit (kunnskapsdepartementet)
RELASJONER, NETTVERK OG STRUKTURER
ROLLELEK ”Lekens kjennetegn er at den er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i, leken er ”på liksom”, den ligger utenfor det vi oppfatter.
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
Barns læring, voksnes ansvar!
Utfordringer i familien
Case 1 Hvordan skal vi bruke IKT i barnehagen.
Model of Human Occupation og Arbeid
HelART i Ulåsen barnehage
Etikk i pedagogisk arbeid
Den bevisste opplevelsen av seg selv som menneske
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Lederstil og Motivasjon.
Utviklingsøkologisk modell 3 Fluflex 19. og 20. aug 2008
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
KOMMUNIKASJON.
"Hva skal vi med samfunnsfaget?”. Bidra til å utdanne en yrkesgruppe som setter barnet i sentrum = utdanne barnepolitiske mennesker = sosialt engasjerte.
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Systemrettet Rådgivning Relevans, muligheter, utfordringer Liv M. Lassen
Velkommen til et nytt skoleår!
Økologisk systemperspektiv
Betydningsfulle andre / signifikante andre
HABITUS Habitus – våre sosiale og kulturelle disposisjoner.
HVORDAN MØTE BARN MED EN POSITIV OG ANERKJENNENDE HOLDNING?
Barnehagene i vår tid Oppdrag En ”annen” barnehage og en annen tid? Horten Turid Thorsby Jansen.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Bronfenbrenners utviklingøkologi
PED2300 – høsten Rønnaug Sørensen
Forelesning i ungdomskunnskap 20.September 2004
Transaksjonsmodellen
Deltakende læring.
Små barns vänskap - några utmaningar och dilemman Nationell familjecentralskonferens Svenska Mässan i Göteborg Anne Greve.
Hvorfor skal vi ha barnehager?
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
Ute hele dagen 3. mars 2016 Lek, trivsel og fellesskap i uterommet, muligheter og utfordringer Kathrine Bjørgen, høgskolelektor/stipendiat ved DMMH og.
VEL MØTT TIL NYTT BARNEHAGEÅR Introduksjon med styrer Sonja Iversen Gjennomgang av planer og satsingsområder HMS Foreldreutvalget og Samarbeidsutvalget.
Barnehagens betydning for barns identitetsskaping F1A
Foreldremøte 7. September 2016 OPPVEKST | Søm barnehage.
Samarbeid med frivillig Organisasjoner  Det å flytte og etablere seg på nytt er spesielt belastende for barn og unge som må lære et nytt språk, beherske.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
SAMSPILLMETODEN DIALOG Informasjon til foreldre Bergen 2012.
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
SAMSPILLMETODEN DIALOG
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Hvordan misforstå hverandre bedre - flerkulturell kommunikasjon
Stian Biong Fagsjef Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid
Hvordan kan minoritetsorganisasjoner bidra til bedre skole-foreldre samarbeid? v/Whyn Lam, sosialantropolog og styreleder MiR Generelle utfordringer i.
Danning og voksenrollen i barnehagen
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Utviklingsøkologiske modell

Tre kjennetegn Personen er aktiv og handlende, en voksende dynamisk person som beveger seg inni og endrer de miljøene hun tilhører Gjensidighet mellom personer og miljøene Forbindelser mellom miljøene og innflytelse fra mer omfattende omgivelser.

Mikrosystem i et gitt miljø Aktiviteter Sosiale roller Mellommenneskelige relasjon Ut fra fokuspersonens opplevelser

Miljøene man ferdes i oppmuntrer, tillater eller begrenser Aktivitet og interaksjon i direkte kontakt

En relasjon En person i et miljø retter oppmerksomheten mot eller deltar i en annen aktivitet. Da oppstår en dyade

For at utvikling skal finne sted må: Barnet delta aktivt Prosessen være regelmessig og over tid Utfordringene må være stadig mer kompleks Initiativ og bekreftelse være gjensidig Kan også være interaksjon med objekter og symboler Bli stadig mer omfattende, komplekse av betydningsfulle samspillspartnere.

De voksne må forplikte seg overfor barnet.

Rolle Et sett av aktiviteter, innehar en bestemt posisjon i samfunnet, forventes av andre (for eksempel mor) Alle har ulike roller i de miljøer som man ferdes.

mesosystem Forbindelse mellom to el flere miljøer som personen deltar aktivt i. Barnet er aktiv deltaker i barnehagen. Når foreldrene og førskolelærer snakker sammen. (barnet deltar i begge miljøer)

eksosystem Prosesser som finner sted, der minst ett ikke har har personen som deltaker. Denne prosessen påvirker allikevel barnet, indirekte.

Foreldre – arbeidslivet Sosiale nettverk

Rettigheter og ordninger knyttet til svangerskap, omsorgsordninger Har direkte betydning for prosesser i barnets mikrosystem. Gir barnet nye muligheter/ begrensninger

Makrosystem Kultur Subkulturer Trossystemer Ideologi

Mønstrene av sosial organisering og individuelle væremåter støttes av allment aksepterte verdier.

En stabiliserende rolle Stadfeste og vedlikeholde velkjente sosiale mønstre og etablerte væremåter.

Alle systemer er alternative prosesser.

Makrosystemet gjennomsyrer de andre systemenes prosesser.