Case 1 Hvordan skal vi bruke IKT i barnehagen.

Presentasjon om: "Case 1 Hvordan skal vi bruke IKT i barnehagen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Case 1 Hvordan skal vi bruke IKT i barnehagen

2 Hva menes med ”praksisfortellingen
Hjemmeside for avdeling kråkebolla Barn ikt Barnehage personal ikt

3 Case 2 Tiltaksavdeling for Stine 4 år På vakt ovenfor voksne
Flink til å lese voksnes behov Virker mer voksen enn andre barn Gjør som de voksne sier Er mottakelig for fysisk nærhet og omsorg Er ustelt og mangler utstyr Mor alene om omsorgen, har et rusproblem

4 Omsorgssvikt må ikke betraktes som et konstant forhold, men en relasjon som kan påvirkes

5 Samarbeide mellom barnehage og barnevern
Må ha et godt samarbeid dersom et helhetlig oppvekst skal bli en realitet Samarbeidet skjer på to plan Generelle oppvekstmiljøer sammen med andre tjenester, som PP-tjenesten, helsestasjon og skole. Spesielt plan, f.eks barnehage plass som spesielt hjelpetiltaktiltak

6 Det er blir samarbeida om tiltak i barnehagen før situasjoner krever tyngre tiltak fra barnevernet
Konsultasjonsmøter, råd og veiledning Samarbeid må skje i samråd med foreldrene Samarbeidet må skje på jevn og formalisert kontakt på felles mål i forhold til barnet, på kunnskap om hverandre og på tjenelige samarbeidsmetoder

7 Taushetsplikt Formidling av hjelp skal dersom vi ikke har opplysningsplikt til barnevernstjenesten, kun skje etter anmodning fra foreldrene. Når dette foreligger kan man uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger som er relevante og som omfattes av samtykket som er gitt.

8 Foreldresamarbeid Barnehageloven og rammeplan legger vekt på samarbeidet, foreldre og barnehage Daglig kontakt Samarbeid preget av åpenhet. Mor føler seg på denne måten tryggere. Vite mer Viktigste at Stine kommer. Problemene = utfordring Avtaler med primærkontakt og back up avd. Stine’s hygiene tar vi opp i en foreldresamtale Samvær med andre barn Samvær med andre voksne Hvordan kan dette løses? Forslag av mor og oss

9 Foreldresamtaler Ta opp situasjonen som har gitt bekymring
Ikke overraskende på mor da har vi vært for uklare i tidligere uformelle samtaler Ikke overkjøre mor Beskytte henne for seg selv, hva er relevant? Fokus på hensikten med samtalen God tone og samhandlingsmåte Prate rolig, ta pause Snakke med Stine’s mor, ikke til Språk som er lett å forstå Bruke spm. som er åpne

10 Viktig å være klar over:
I samtalen: Fokusere på Stine, mor og vår rolle Hva kan bhg. gjøre? Hva er best for Stine? Mor blir på denne måten enda mer klar over situasjonen hun setter Stine i når hun er med på å diskutere situasjonen. Viktig å være klar over: Vi kan føle at vi ikke får kontakt med mor, men vår plikt er å informere henne.

11 Spørre Stines mor om: Nettverk. Hvilke er Stines signifikante andre? Lage kartet og navnliste med informasjon Hvem kan vi kontakte hvis vi ikke får tak i mor? Klar avtale – mor bestemmer

12 Tiltak Nære relasjoner til voksne i barnehagen er kanskje det viktigste hjelpetiltaket for barn utsatt for omsorgssvikt. Bhg betydning for et barn kan bare forståes ut i fra hele barnets livssituasjon, og særlig hvordan bhg oppholdet innpasses i hvert enkelt barns spesifikke livssammenheng (Dencik 1987).

13 Det finnes synlig og usynlig omsorgssvikt
Ved å utvikle bhg kvaliteten som hjelpetiltak i barnevernet, vil det også gi støtte til andre grupper av barn med store omsorgsbehov (usynlig omsorgssvikt)

14 Samarbeid Individuell tilpassning for barna og familiens behov.
Tiltaksplan fra barnevernet Relasjoner til barn og voksne må være en selvfølgelig fokus i tiltaksplanen Denne skal utarbeides i samarbeid med foreldrene og barnevernet. Og skal styre arbeidet i bhg og bidra til en gradvis endring av kvaliteten på barnets oppvekstmiljø. Språket bør ha en sentral plass i tiltaket, å forbedre et barns språk kan være en vei å gå for å endre sosiale relasjoner og oppnå mestring på mange områder.

15 Primærkontakt Primærkontakten bør være en fagperson i 100% stilling
Overdreven sensivitet i forhold til voksnes signaler er ikke egenskaper hos et lite barn, men adferdstrekk i en overlevelsesstrategi. Må ikke forveksles med naturlig sjenerte barn. En tilpassning som går på bekostning av egne behov og utvikling er heller sosial utsletting enn sosial tilpassning. Overlevelsesstrategier må fanges opp slik at barnet ikke får nok en gang bekreftet at verden er vanskelig og menneskene i den ikke til å stole på.

16 Mødregrupper i bhg. Bør være et tilbud for alle som er interessert
Men målgruppen bør være foresatte med alene omsorgen for barna Baseres på humanistisk menneskesyn Lære å ” se ” barnet sitt Men dette tiltaket håper vi at kvaliteten rundt Stine vil øke, føler dette er et nytt i redskap i forhold til at hun trenger mer positiv omgang med sin mor Bør derfor ha et tett samarbeid med helsesøster da det er i hans/henne arbeidsområdet å identifisere problemer og iverksette tiltak.

17 Det kan være lett for bhg personalet og overidentifisere seg med barnet og komme i et motsetningsforhold til foreldrene. Fokus på ressurser og hvordan vi kan styrke og videreutvikle disse.

18 Materielle ting Barnehagen kan ha et lager klær og utstyr
Handle på loppemarket Kontakte utsalg Bistand fra barnevernet

19 Barneperspektivet At Stine kommer for sent til bhg kan bli en belastning Samarbeider med barnevernet Ekstra timer til primærkontakt, blir frigjort 50 % i stilling på avd. Hente, bringe, hjelpe til i morgenstell, pakke sekk, smøre mat etc. Fungere og som støttekontakt Fungere og som støttekontakt, gjøre ting som Stine tar initiativ til Dette for at Stine skal kunne ha kontakt med en forutsigbar voksen Personen går inn i avdelingen for å hjelpe