Hva det handler om i dag Litt fremover Noen enkle regler for skriving

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Blogg En blogg kan sammenlignes med en nettbasert dagbok. Her kan du publisere tekst, bilder, videoer. Leserne kan kommentere det du har skrevet i din.
Advertisements

15 Notater og markeringer i teksten
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Skrive og studieteknikk V/ Espen Schønfeldt
Rett på sak.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Bokanmeldelser..
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 17-18
Naturvernskolen: Tema på foredrag: Medietrening Tid: 1 time For mer info om foredraget kontakt: Martin Ødegaard Andre relevante foredrag.
8 Skumlesing.
Å skrive for Internett Ingunn Selvik 5. Mars 2007.
Oppgaveløsning Metode og tilnærming.
Å skrive en sakpreget tekst
Forskningsrapporten: Sjekkliste før innlevering (empirisk rapport)
Webredaksjonsmøte 15. september Velkommen. Agenda 1. Hvem oppretter og oppdaterer ansatte? 2. Søkeoptimalisering – sjekkliste og informasjon 3. Demonstrasjon.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Å overleve oppgaveskriving: Litteraturgjennomgang
Det utdanningsvitenskapelige fakultetet, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Artikkelbaserte avhandlinger og veilederrollen Seminar for kandidater.
SEMESTEROPPGAVEN Design og detaljer Referanser Temavalg
Noen enkle studieteknikker ved innlæring av DRI-emner
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Manual for skoleavis i 6. klasse
Om å skrive om litterære tekster
Hvordan skrive en god utredning?
Prosjektoppgaven – krav og suksessfaktorer. Suksessfaktorer Bruk biblioteket Bruk veilederen Start skrivingen tidlig Jobb jevnt (lag gjerne tids- og handlingsplaner.
Muntlige presentasjoner
Hva vi skal snakke om i dag:
Hva er en artikkel?.
Prosjekt og forskningsrapport
TIDSLINJER 1.
Mandag 8. November Powerpoint..
Agenda Velkommen til nye medlemmer!
Forskningsrapporten: Sjekkliste (empirisk rapport)
10 regler for å skrive for web
Om å disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk
Om å disponere masteroppgaver
Resonnerende tekst.
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
STUDIETEKNIKK og gode vaner
Språk og leseplan 5.trinn Innlandet skole
Norsk Mål for timen: Arbeidsoppgaver:
Helseinformatikk Øving 2. Studie av modeller GLIF –Protégé GEM – GEM Cutter.
Eksempeltekst høst 2014 Når du skal svare på oppgaven:
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
RAPPORT saklig og informativ
Lesing og lesestrategier
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
23. Spillere For spillere i Postenligaen og 1.div.
Leksekveld Torsdag Grunnleggende ferdigheter: - digitale ferdigheter - muntlige ferdigheter - å kunne lese - å kunne regne - å kunne skrive.
Slik skriver du for nett Av Trude Sæle, Web- og kommunikasjonsrådgiver AFK. Prosjektleder ”Nye nettsider for Veiledningssentrene i Akershus”. Kontaktinfo:
Slik skriver du for nett Av Trude Sæle, Web- og kommunikasjonsrådgiver AFK – prosjektleder for ”Nye nettsider for videregående skoleri Akershus fylkeskommune”.
Hvordan bør oppgaven bygges opp? Avsluttende arbeid Spama.
Å skrive sin mening Fempunktsmetoden.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
Studieteknikk Bison.
Prosjektoppgaven.
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Retorikk og muntlig kommunikasjon
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Noen enkle studieteknikker ved innlæring av DRI-emner
Prosjekt og forskningsrapport
Åtte skrivetips for bibliotekarer
Å lese og lære Læreplanen sier at faget skal stimulere elevene til å
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
Forfattere (liten skrift) Introduksjon
Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Utskrift av presentasjonen:

Hva det handler om i dag Litt fremover Noen enkle regler for skriving Linjer og avsnitt Bruer Paraplyer Hvordan finne det viktigste i en tekst? Trenivåinformasjon Prinsipper Hva den kan brukes til

Linjer og avsnitt Begynn alle linjer ytterst til venstre NB!selv om du starter et nytt avsnitt Bruk hel åpen linje som avsnittskille

Bruer Ta hensyn til at leseren er i sin egen verden når lesingen starter. Forfatteren må lage en ”bru” mellom leseren og sitt emne, dvs.knytte emnet sitt til noe som er kjent eller nært for leseren.INNLEDNINGER er ofte slike bruer. Bruer trenges også ofte mellom avsnitt med ulikt innhold, slik at man forstår sammenhengen mellom dem

Paraplyer En god regel å gå FRA OVERSIKT TIL DETALJER eksempel: hvordan en PC er bygd opp FØRST: at PC-en består av mange deler, hvilke de er og hvordan disse henger sammen (hvilken rolle de spiller for PC-ens funksjon) Og SÅ kan dere beskrive de enkelte delene i detalj

Ta ut det vesentligste når dere skriver konsentrat 3 trinn: 1. Finne de viktige punktene i stoffet 2. Finne hva av dette som er viktig for leseren 3. Uttrykke dere slik at det som er viktig for leseren, signaliseres tydelig i teksten Bruk kontekst- og målanalyse

Mål for teksten: At leseren sitter igjen med en makroproposisjon som faller sammen med forfatterens egne hovedpunkter Det viktige må komme klart fram Det må være klart hvilket hierarki teksten eventuelt er en del av

HVORDAN FINNE de viktige punktene? Finn senders hensikt( vha kontekst, format, overskrift) Eventuelle underoverskrifter Første setning i hvert avsnitt Typografiske hjelpemidler, illustrasjoner, eksempler og gjentagelser

Hvordan få frem det viktige? Først kontekst- og målanalyse til å finne riktig nivå, og avgrense teksten Disposisjon kan brukes på avgrensede deler av teksten, som hjelpemiddel etter målanalysen Disposisjon bygger ofte på (ubevisste) funksjonsstrukturer

For hoveddelen: bruk kontekst- og målanalyse, og la denne hjelpe til å organisere teksten En blokkdelt og detaljert målanalyse er mest til nytte Blokker kan bli bli egne enheter i analysen, med overskrifter

Hvordan få frem sammenhengene? Logisk rekkefølge Momenter som høres sammen, plasseres sammen Oversikt FØR detaljer(paraplyer) Det generelle FØR det spesielle Riktig tidsrekkefølge Regel først, eksempel etterpå

forts. marker rekkefølge og sammenheng Del opp i passe store biter Merk både større og mindre deler med informative overskrifter

Hvordan signalisere det som er viktig? Bruk overskrifter Bruk førstesetninger i avsnitt Gjenta sentrale ord/begreper på en naturlig måte Gjenta viktige substantiver Understrek ved hjelp av Eksempler Illustrasjoner Typografiske hjelpmidler

Trenivåstruktur Trenivåstruktur: Behov for flere nivåer En tekst skal ofte leses av personer med ulikt kunnskapsnivå og interessenivå. Tekster kan bygges bevisst opp slik at leseren kan velge hvilket nivå de ønsker Vanligvis satser man på TRE nivåer: et for dem som bare trenger en enkel oversikt eller resultatet av en undersøkelse et for dem som vil vite bakgrunnen for oversikten, i hovedtrekk et for dem som også ønsker detaljer og bakgrunn

Trenivåstruktur brukes til bl.a. brukerrettledninger annonser artikler notater rapporter kapitler i lærebøker

Trenivåstruktur=hierarkisk struktur bygger på hjernens egne systemer: skjema med underskjemaer gjør det lettere å forstå gjør det lettere å huske

Eksempel:Brukerveiledninger hvert punkt har en OVERSKRIFT (nivå 1) ILLUSTRASJONER (nivå 2? 3?) DETALJERT TEKST (nivå 3? 2?) nivå 1:for den som bare trenger sjekkliste nivå 2: for den som vil se litt mer nivå 3: for den som trenger/ønsker detaljkunnskap

Annonse nivå 1: Overskrift/ sentralt bilde nivå 2: tekst, evt. mindre sentrale bilder nivå 3: henvisninger til ytterligere informasjon Illustrasjoner kan komme inn på alle nivåer

Artikkel nivå 1:”saken i et nøtteskall» - samtidig innledning nivå 2: hovedtekst, med overskrifter som gir sammenheng med nivå 1 nivå 3: faktarammer, innrykk, petit, detaljerte illustrasjoner, kurver, diagrammer, kart mm. Illustrasjoner kan komme inn både nivå 1, 2 og 3.

Trenivårapport nivå 1: makroproposisjon av teksten, som overskrift +ingress nivå 2: hovedteksten, med overskrifter som gir sammenheng med nivå 1 detaljstoff: faktarammer, innrykk, fotnoter og petitstoff, detaljerte illustrasjoner, kurver,diagrammer, kart mm illustrasjoner kan komme inn på flere nivåer

Generell oppsummering: informasjon fordeles på tre ulike nivåer, beregnet på ulike informasjonsbehov Alle har bruk for nivå 1, det skal romme alt vesentlig Bare nivå 1 er for dem som trenger konklusjoner og/eller oversikter - oftest ledere som skal fatte beslutninger nivå 2 og 3 innebærer ulike utdypinger av nivå 1

Struktur i undersøkelse: I undersøkelsene starter man oftest nederst, med detaljerte fakta (f.eks.hvilket utstyr finnes på markedet) og slår disse sammen til hovedtrekk (disse passer vårt formål på den ene måten, disse på den andre måten, disse på den tredje) som til slutt samles i et endelig resultat: vi anbefaler X, fordi --

Struktur i skrevet rapport motsatt Starter med konklusjonen - deretter hovedtrekk, med overskrifter og tekst deretter detaljer (f. eks. vedlegg med detaljerte opplysninger om hvert enkelt alternativ)

Tradisjonell rapport: brukes i utdanning og forskning vanligvis ved lengre tekstmengder skal redegjøre for arbeidet: prosess, metoder, planlegging, problemløsing osv. skal kunne brukes til å gi oversikt over emnet skal kunne brukes til å evaluere både resultat, prosess og person

Trenivårapport brukes i arbeidslivet kortere skal redegjøre for resultatet, bare det nødvendigste av prosessen (forfatterens faglige kompetanse er en selvfølge) skal brukes til å ta raske beslutninger

Formelle trekk ved trenivårapport: Presentasjonsdelen består av nivå 1 (tittel, ingress + eventuelle overskrifter) Hoveddelen (nivå 2) mangler innledning og det meste om utvikling av arbeidet, men beskriver resultatet ingen avslutningsdel Vedlegg = vedlegg

Hvordan lage et godt 1.nivå? 1.nivå =makroproposisjon Inneholder:problem, metode, resultat Problem: i presis overskrift Metode: helt kort, ”undersøkelser foretatt av”- ”forsøk utført ved” osv. resultat: hovedtrekk

Ekstra poenger: samme rekkefølge i hoveddel som i 1.nivå mellomoverskrifter gjengir hovedpoenger i 1.nivå atskilt plassering for vedleggsstoff

Hvis du finner førstenivået eller ingressen for en tekst, kan den brukes til ekstrakt på tittelsiden