Om å disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk

Presentasjon om: "Om å disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Om å disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk
Dag Wiese Schartum,

2 Litt generelt om å disponere
Disposisjonen må ha en klar "retning” (streng relevansvurdering ift problemstillingen) Utfordringen er ofte å skape fruktbar dynamikk Disposisjonen bør sørge for at elementer settes samme som gjør at det skapes ”spenninger” og grunnlag for diskusjon Tilsynelatende motsetningsfylte saksforhold Motstående teoretiske tilnærminger Disponering: avveining mellom struktur og flyt Ikke ”drep” fremstillingen med mange overskrifter og fininndeling Likevel viktig å ha en tydelig struktur, som hovedsakelig bør være hierarkisk Ofte lurt å ”disponere i margen” for lettere å kunne sjekke at innholdet i teksten er i samsvar med disposisjonen

3 Noen standardelementer
Aktualitet Problemstilling Oversikt over fremstillingen Metode Forskningsstatus Teori Faktisk beskrivelse (case) Konklusjoner Standardelementene (ovenfor) kan kombineres på mange måter

4 Aktualitet og problemstilling
Aktualitet/motivasjon kan ofte stå først (viktig å velge riktig inngang!) Problemstillingen er sjefen!! Alt i oppgaven skal være begrunnet i problemstillingen Problemstillingen kan gjerne settes opp: Punktvis, gjerne som hoved- og delproblemstillinger Hvert punkt bør kommenteres/diskuteres i påfølgende saksprosatekst der du både kan avgrense (primært positivt) og kommentere aktuell metode Mulig å bruke gjennomgående ”disposisjonsfigur” Problemutvikling Problemstillingen kan gjerne settes opp i to etapper Problemutviklingen kan skje ved hjelp av beskrivelse av case og/eller teori Kan være aktuelt med en forholdsvis åpen problemstilling som utgangspunkt Problemavstemming I begynnelsen er problemstillingen foreløpig Problemstillingen kan endres under veis (skjer nesten alltid) Problemstillingen må alltid ferdigstilles til slutt

5 Oversikt over fremstillingen
Ofte vellykket med oversikt over problemstillingen til slutt i innledningskapittelet Oversikten bør ikke primært angi innholdet i kapitlene, men logikken i disposisjonen! Du forklarer hvordan du har tenkt da oppgaven ble disponert Gjelder særlig sammenhenger, rekkefølger, vektlegginger mv På lignende måte kan du “holde leseren i hånden” ved avslutningen og/eller innledningen til hvert kapittel Du minner mao leseren på hvordan oppgaven er komponert og begrunnelsen for innholdet (ift problemstillingen)

6 Metode Metoden kan være avsnitt i første kapittel, for eksempel rett etter problemstilling (Dette er problemstillingen, og slik vil jeg undersøke det) Metoden kan også være kapittel 2 (nærliggende å velge dersom du står overfor omfattende gjennomgående metodeproblem) Behandlingen av metodespørsmål kan være felles eller separat Gjennomgående metodespørsmål kan gjerne behandles felles i kapittel 1 eller 2 Særlige metodespørsmål kan gjerne behandles separat der de er aktuelle Sprer du diskusjonen av metode, bør du i kapittel 1 eller 2 opplyse hvor metodespørsmålene er plasserte Metodedelen vil/bør/kan ofte innbefatte Refleksjoner knyttet til den tverr-/flerfaglige tilnærmingen Om kildekritisk tilnærming (jf særlig dokumentstudier) Om en kvalitativ og/eller kvantitativ metode Om håndtering av rettskildemateriale/juridisk metode Veldig viktig at metodedelen er problemorientert (ikke bare redegjørende)

7 Forskningsstatus Forskningsstatus kan: være et eget punkt
være en integrert del av problemstillingen bør angi rammene for den forskningen som er undersøkt trenger ikke å være omfattende redegjørelse (utvalg) kan med fordel ta utgangspunkt i det teoriområdet mv som den teorien du planlegger å anvende i oppgaven tilhører undersøkelse av forskningsstatus på området kan begrunne en (kort) nærmere redegjørelse for hvilken informasjonssøking som ligger til grunn for “status”

8 Teori, faktiske beskrivelser, analyser og drøftelser
Ofte ikke lurt å ta for seg hvert “hele element” ad gangen (all teori, all faktisk beskrivelse, all teorianvendelse) Vil ofte være lurt å zoome (først oversikt, så fordypning/detaljer på ”riktig sted”) Dags ”teigblanding”: 2 Oversikt over relevant teori 3 Oversikt over caset 3.1 Innledning 3.2 Organisering og oppgaver 3.3 Rettslig regulering 3.4 Informasjonssystemer 3.5 Den videre framstillingen 4 Problemstilling 1 [osv] 4.1 Innledning 4.2 Redegjørelse for faktum 4.3 Relevant teori og rettslig regulering mv 4.4 Drøftelse og konklusjon der 4.2 og 4.3 brukes aktivt 4.5 Forslag til endring mv

9 Konklusjoner Konklusjoner bør normalt ikke ha preg av oppsummering
Konklusjoner skal gi svar på problemstillingen(e) og eventuelle hypoteser, og/eller hva du anser som anbefalte handlinger mv (veien videre), og/eller behovet for videre forskning Konklusjonen kan gjerne (også) knytte tilbake til aktualitet, forskningsstatus mv; og innebærer ofte at en går “ett trinn opp” Viktig å bruke en tekstoppsett som gjør at viktige elementer i konklusjonen kommer klart frem Overskrifter Tekstavsnitt Kulepunkter