Vurdering i geografi vg skole Nye læreplaner: Rammer, taksonomier og oppgavetyper til muntlig eksamen

Hva er nytt i læreplanen? Kompetanseformuleringer Generelt formulert – mindre detaljerte Grunnleggende ferdigheter Samlende beskrevet Nedfelt i verbale utfordringer i målene – direkte og indirekte Verbene Taksonomiske utfordringer – mer enn språklig variasjon

Tredelt taksonomi som er brukt i læreplanarbeidet KOMPETANSENIVÅ Lavt Middels Høyt KOMPETANSEKRAV Reproduksjon gjengivelse Anvendelse, bruk Vurdering, analyse drøfting

Reproduksjon Eleven skal kunne gjenkjenne eller gjengi i den form det er lært. Læreren spør eleven om å beskrive, gjengi, presentere (enkelt), regne opp eller gjøre rede for. Eleven skal kunne gjengi i annen form og tolke enkle symboler (kart)

Anvendelse Eleven skal kunne bruke kunnskapen i nye situasjoner. Læreren kan spørre eleven om å avlese, bruke, demonstrere, beregne, identifisere, klassifisere, skille ut, sammenligne – men også gjøre rede for, presentere når innholdet er mer komplekst.

Vurdering og analyse Eleven skal kunne sette sammen kunnskapen og deler av den til nye helheter, mønstre, konklusjoner. Læreren bør be eleven ta stilling til, diskutere, drøfte, produsere, ta stilling til, trekke slutninger, bedømme, kritisere, skille mellom.

Kompetansemål og kriterier for vurdering Kompetansemålene i K06 forutsetter at lærestedene i det daglige arbeidet med vurdering må utvikle kriterier som beskriver kjennetegn på elevenes og lærlingenes kompetanse på ulike nivåer. Vurderingskriteriene skal være til hjelp for å identifisere og forstå hva som for eksempel er høy og lavere måloppnåelse i faget.

Synliggjøring av forventningene Ved å synliggjøre hvilke faglige forventninger som stilles til elevene og lærlingene, og tydelig vise hva prestasjonene måles opp mot, vil elevene og lærlingene ha større mulighet for å: forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. få tydelige tilbakemeldinger på arbeidet de gjør, og hva de kan gjøre for å forbedre det. bli involvert i å bestemme hva som trengs for å få kompetanse på et høyere nivå.

Ny geoplan vg skole Geografiske kjelder og verktøy Hovudområdet geografiske kjelder og verktøy omfattar bruk av kart, bilete, statistikk og geografiske informasjonssystem. Landskap og klima Hovudområdet landskap og klima handlar om indre og ytre krefter på jorda, og kva dei har hatt å seie når landskap vart danna. Samanhengen mellom naturlandskap og kulturlandskap blir utforska og kartlagd. Hovudområdet dreier seg om sentrale klimafaktorar og årsaker til og konsekvensar av aktuelle naturkatastrofar. Ressursar og næringsverksemd Hovudområdet ressursar og næringsverksemd handlar om kva ressursar har å seie for lokalisering, næringsutvikling og busetnad og vurderingar av lokaliseringsfaktorar som knyter seg til den globale økonomiske verksemda i dag. Demografi og utvikling Hovudområdet demografi og utvikling handlar om befolkningsteoriar, folketalsutvikling og flytting på jorda. Hovudområdet omfattar fordeling og skilnader mellom fattige og rike og drøftingar av ulike typar utvikling.

Grunnleggende ferdigheter Å kunne lese Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne regne Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne bruke digitale verktøy

Geografi – grunnleggende ferdigheter 2 Grunnleggjande dugleikar Grunnleggjande dugleikar er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I geografi forstår ein grunnleggjande dugleikar slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i geografi inneber å omtale stader og forklare samanhengar og årsaker, og å diskutere og argumentere med utgangspunkt i geografiske tema. Skriftleg og munnleg uttrykksevne vil seie å kunne reflektere over meiningsinnhaldet i ulike typar informasjon og kjelder og grunngje eigne synspunkt. Dette inneber å presentere resultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for andre.

Geografi – grunnleggende ferdigheter 3 Å kunne lese i geografi inneber å utforske og bruke tekstar og andre kjelder og reflektere over dei. Å kunne lese gjer det mogleg å oppleve og forstå fenomen, stader og menneske. Det inneber å lese og tolke kart, bilete, tabellar og figurar og oppslagsverk kritisk og analytisk. Å kunne rekne i geografi inneber å behandle og samanlikne talmateriale om geografiske tema og tolke tabellar og grafiske framstillingar. Reknedugleik er ein føresetnad for å kunne laga tabellar og grafar og rekne med avstandar og målestokk på kart.

Geografi – grunnleggende ferdigheter 3 Å kunne bruke digitale verktøy i geografi inneber å utforske nettstader, hente relevant informasjon og bruke nettbasert kommunikasjon om geografiske tema, vise kjeldekritikk og nettvett og orientere seg om personvern og opphavsrett. Det kan og innebere å bruka geografiske informasjonssystem og å bruke digitale verktøy i presentasjon av eigne arbeid.

Ny geoplan vg – taksonomisk nivå Analyseredskap Gjengivelse – anvendelse – vurdering Verbbruk i ny plan 1. Lese, bruke, analysere. Bruke. Observere, registrere, bruke. Finne fram til, presentere, lese, vurdere. Gje oversikt over. 2. Gjere greie for. Forklare, kjenne att. Beskrive, forklare. Diskutere. Gjere greie for, forklare. Gjere greie for. Drøfte. 3. Gjere greie for, diskutere. Gje døme på, samanlikne. Forklare, diskutere. Drøfte. Gje døme på, drøfte. Gje døme på, vurdere. 4. Gjere greie for. Forklare, drøfte. Gje døme på, drøfte. Gjere greie for, forklare, drøfte.

Muntlig geografieksamen med 48 timer forberedelsestid To hovedtyper 1. Forberedelse av innlegg Eleven får tema og problemstilling og skal holde innledning – 10 min 2. Forberedelse til eksaminering Eleven får tema og ressurshefte og skal integrere forberedelsesmateriellet med notater, lærestoff og digitale hjelpemidler?

Rammer og spørsmål til avklaring Skal utfordringer og oppgaver gå i dybden eller invitere til bredde og oversikt? Skal eksamen foregå individuelt eller i gruppe? Hva slags hjelpemidler skal være tillatt? Skal IKT inngå i forberedelse og/eller eksamen? Hvordan stiller vi oss til samarbeid? Hva slags instruks skal eleven få i forkant?

Hvordan formuleres kriterier? Stikkordmessig Som spørsmål som skal besvares Som delmål På andre måter

Generelle kriterier – høyt nivå Har inngående kunnskaper om temaet Ser lett sammenhenger og helhter, årsak – virkning – konsekvenser – viser forståelse Uttrykker seg selvstendig Kan diskutere, vurdere, ta stilling innenfor tema Kan strukturere, planlegge og gjøre rede for på en selvstendig måte

Generelle kriterier – middels nivå Har gode kunnskaper innenfor tema Ser årska – virkning og sammenhneger med noe hjelp Kan gjøre rede for kunnskapene sine, men trenger noe hjelp

Generelle kriterier – lavt nivå Har noen kunnskaper om tema, men fragmenterte Kan til en viss grad gjenta kunnskap som er gjennomgått Viser uklar oppfatning av tema Har problemer med å se sammenheng og trenger hjelp til årsak – virkning Trenger mye hjelp, oppmuntring og støtte

Kriterier ”Luft og miljø” Elevene skal vite sammensetningen av lufta, et annet navn på lufta og hvor luftlaget inneholder skyer, ozon og Nordlys vite hvordan lufta beveger seg som vind, samt navn og plassering av de store vindsystemene kunne forklare hvordan lufta og vindene er til nytte for mennesker kunne forklare drivhuseffekten og hva som forårsaker denne effekten

Kriterier ”Luft og miljø” 2 Elevene skal kunne gjøre rede for klimaproblemet kunne lese og analysere avisinnlegg i debatten om klimaproblemet kunne skille mellom fakta og meninger i denne debatten kunne lage spørsmål til debatten om klimaproblemet kunne ta stilling i debatten og begrunne sitt standpunkt

Kriterier privatisteksamen I besvarelsen skal du trekke inn problemstillinger og momenter som knytter seg til oppgavene. I vurderingen vil det bli lagt vekt på at du trekker inn kunnskapene du har tilegnet deg, at du bruker sentrale begreper fra geografien, og at du presiserer hva som ligger i begrepene der du finner det nødvendig. Det legges også vekt på at du der det er naturlig trekker linjer og ser sammenhenger, og at du drøfter eller vurderer de forskjellige momentene som du trekker inn i besvarelsen.

Kriterier privatisteksamen 2 Forklare: dypbergarter, kontinentalsokkel, dødsrate, ekvidistanse, lagerressurs, hengende dal, demografi, meander, prognose, Richters skala Beskrive og plassere tre steder med utgangspunkt i tre klimadiagrammer fra Norge Beskriv og årsaksforklar endringer i bosettingsmønsteret i Norge siste 150 år

Vurderingsgrunnlag samfunnsgeografi I vurderingen blir det lagt vekt på at du trekker inn kunnskapene du har tilegnet deg gjennom geografistudiet bruker sentrale begreper fra faget unngår ren reproduksjon av kunnskaper presiserer hva som ligger i begrep der du finner det nødvendig bruker relevante eksempler trekker linjer og ser sammenhenger stiller deg kritisk til stoffet og gjør rimelige avgrensninger drøfter eller vurderer de forskjellige momentene du trekker inn i svaret har bredde og perspektiv over svaret ditt er ryddig og strukturert så det er lett å følge resonnementene dine