Kristin Danielsen Wolf, HiOA

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kari Pape Den gode assistenten
Advertisements

Samhandling.
1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted Hvordan kan vi forstå menighetsutvikling i norsk folkekirke? Harald Hegstad Bergen 2. februar 2010.
Turdag Mandag 26.August gikk til Askedalen/ Idrettsplasssen Vi hadde en helt topp tur til Askedalen/ Idrettsplassen Vi hadde med fotballer på banen, men.
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Kommunikasjon og anerkjennende samtaler
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Gruppe 6: Aina, Antonios, Christer, Elisabeth og Kenneth F1B
1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted Teologiske perspektiver på menighetsutvikling Harald Hegstad 4. mars 2009.
Danning – å skape seg selv
Vennskap mellom to-treåringer i barnehagen
Å fremme de yngste barnas lek og estetiske uttrykksformer
Rolighetsmoen barnehage
Undervisning om Joyce Travelbee
Kulturhistorisk perspektiv
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
Kristin Karlbom Sveaas Barnesykepleier/Helsesøster
FORSKJELLIGE LÆRINGSSYN
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Barns læring, voksnes ansvar!
Tanker om barnehagens læringsmiljø
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Oslo kommune Bydel Bjerke Barnehageområdet
"God bagasje på livets reise."
Etikk i pedagogisk arbeid
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Kristine Angell, Kristine Gjelstad, Martine Haug og Renate Heyn.
Nettverkskurs Pinnelien barnehage Bergen, Sally Damslora
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Lek og Læring i barnehagen
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Barnehagens samfunnsmandat
HVORDAN MØTE BARN MED EN POSITIV OG ANERKJENNENDE HOLDNING?
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Studiesamling 18. januar 2007 for Førskolelærere i INNERTIEREN
Daniel Stern`s Teori.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Dramafaglig prosjektarbeid
CLAUDIA SCHIFFER PLAKATER
De yngste barna i barnehagen – En marginalisert befolkningsgruppe?
Estetisk kompetanse og skapende virksomhet
Rammeplanen i barnehagene i Re og Hof! Etterutdanningsprogram.
De yngste barna i barnehagen
ETTERUTDANNING TØNSBERGBARNEHAGENE
Deltakende læring.
Pedagogisk dokumentasjon i en lærende barnehage
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
Små barns vänskap - några utmaningar och dilemman Nationell familjecentralskonferens Svenska Mässan i Göteborg Anne Greve.
Hvorfor skal vi ha barnehager?
Estetiske læreprosesser i barnehagen
Ute hele dagen 3. mars 2016 Lek, trivsel og fellesskap i uterommet, muligheter og utfordringer Kathrine Bjørgen, høgskolelektor/stipendiat ved DMMH og.
Barnehagens betydning for barns identitetsskaping F1A
GRUNNKOMPETANSE FOR ASSISTENTER I BARNEHAGE 2015 / 2016 Assistenter i kommunale og private barnehager i Harstad –Assistenter fra Kvæfjord, Skånland, Ibestad.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Velkommen til foreldremøte i Setskog Barnehage Tema: SOSIAL KOMPETANSE v/ Vigdis, Monica C, Sarah og Karoline Foreldreråd.
Velkommen til nytt barnehageår!. Velkommen til nytt barnehageår Lille Roligheden bygg og organisering Innhold felles – hva er viktig for 1 og 2 åringen.
BARNS MEDVIRKNING- VOKSNES ANSVAR Om barns lovfestet rett til medvirkning og hvilke konsekvenser det får for personalets arbeid og væremåter Kristin R.
SAMSPILLMETODEN DIALOG Informasjon til foreldre Bergen 2012.
Barnesyn og barns medvirkning
Lekens egenverdi.
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Periodeplan for Minsten Uke Sansing, fysisk aktivitet og karneval
SAMSPILLMETODEN DIALOG
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Pedagogisk dokumentasjon
Utskrift av presentasjonen:

Kristin Danielsen Wolf, HiOA Bærum kommune 2.jan.2013 Pedagogiske miljøer og de yngste barnas utforsking og lek Kristin Danielsen Wolf, HiOA

praksisfortelling Barna i skapet !

Hva er et barn? Hvorfor er det viktig å reflektere over det? Pedagogiske grunnsyn Beskrivelser og bilder Indre kompass Sosiale, aktive subjekter Følende, meningsfulle og skapende

I det nye barndomssynet… blir utfordringen å møte barn som individer med følelser, tanker og meninger, som fullverdige mennesker i det livet de lever som barn. (Bae 2009)

Væremåter og uttrykksformer Blikket og det kroppslige Å komme til syne Lanterne

Det utforskende og lekende Undersøker og gjenskaper Barn utforskere og undersøker seg selv, andre og sine omgivelser Barn bruker ord, lyd og bevegelser og skaper symbolsk handling i et forsøk på å gjenskape og formgi tanker og følelser. (Hernes, Os og Selmer-Olsen 2010:26)

”Babies are designed to learn” Observerer - oppdager – imiterer – undersøker – utforsker – tolker – opplever og erfarer årsakssammenhenger, likheter/forskjeller mellom tidligere og nye erfaringer dvd

Læring - Den store lille forskeren Gode læringsprosesser bygger på LEK Betydningen av relasjon og kommunikasjon er sentral for læring

ny innsikt eller innholdsforståelse Uttrykt som -strategisk atferd, -tanke og handling, -problemløsing og ny innholdsforståelse 9

Barnekultur er i stor grad en lekekultur. Lekens egenverdi grunnleggende livs - og læringsform som barn og voksne kan uttrykke seg gjennom en væremåte, et symbolspråk og estetisk erkjennelsesprosess og uttrykksform Barn leker for å leke

Lek Den første leken Lekesignal: Dette er lek, - på lat Imitasjon og gjentakelser ulike former og ulikt innhold: Utforskende og eksperimenterende lek Dramatisk skapende lek Sosial og kroppslig lek

Pedagogiske miljøer – utforskning og lek Relasjonelt perspektiv Usynlig miljøer Mellommenneskelige forhold – samspill Organisering Synlige miljøer Fysiske rom og materiell

Relasjonelt perspektiv kontekst – medvirkning - tilknytning

Kontekst – hendelser, mennesker og miljø Individorientering > relasjonsforståelse Å forstå barn som subjekter i et relasjonelt perspektiv, - hva betyr det for vår måte å være sammen med barn, - hvilken betydning har vi voksne i barnehagen?

Medvirkning i relasjonelt perspektiv Ikke en teknikk ! - en måte å være i verden på ”Barns rett til medvirkning kan bare ivaretas gjennom voksne som vil prøve å forstå, og som har et menneskesyn der respekt for ulikheter ligger til grunn.” (Aud Eli Kristoffersen 2006)

FNs barnekonvensjon Bygger på fire Hovedprinsipper: Barn har rett til liv og helse Barn har rett til skolegang og utvikling Barn har rett til deltagelse og innflytelse Barn har rett til omsorg og beskyttelse Kompetent og sårbar!

Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning …gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. …få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet

Individ og felleskap ”Barns deltagelse i barnehagen må forstås innenfor et sammensatt bilde, hvor retten til medvirkning må vurderes opp mot deres behov for tilhørighet og tilknytning til andre.” (Bae 2006) – og andres behov. Hvordan oppdages ønsker om medvirkning? hvilke barn og hvilke uttrykksmåter får betydning?

Å gi barn muligheter til medvirkning: Tilgjengelige voksne som er mentalt og fysiske tilstede Sensitive voksne som observant og aktivt lytter Adekvat responsive voksne som handler ut fra barns initiativ, ønsker og behov

tilknytning Tilgjengelig- sensitiv-responsvis Psykologisk tilhørighet psykologisk ensomhet Nærhet, trygghet avstand, utforsking

Usynlige miljøer Mellommenneskelige forhold - samspill Voksnes lekefunksjoner/posisjoner Organisering ; utforsking og trygge baser

Samspill synkroniserte atferdsmønstre, - inntoning Barnet tilegner seg kulturen tidlig gjennom ansiktsuttrykk, - eller mangel på blikk, - eller unngåelse vokalisering, - eller taushet kroppslig orientering eller fysisk avstand

opplevelseskvaliteter Definisjon av inntoninger: Intensitet, - nivå Tid, - timing Form, - statiske objekt og kinestetiske former Sansenes enhet – delta i affektiv inntoning, oppnå affektiv intersubjektivitet «å være sammen med»

Voksnes utforsking og lek Med – forsker, -leker, -skaper, - … Fra spotlight til lanterne Ulike lekefunksjoner Lekeimpulser Pedagogisk takt og tone

Lekende samspill Kraften i lekende samspill – muligheter til medvirkende pedagogiske praksiser

Aktuell litteratur Bae (2009) Å se barn som subjekter Gopnik, Meltzoff & Kuhn (2006) Den store lille forskeren Guss (1997) Lekens drama Hart & Schwarts (2008) Fra interaksjon til relasjon Hernes, Os & Selmer-Olsen (2010) Med kjærlighet til publikum Hviid (1994) Konflikter mellom voksne og barn i (red) Kragh-Müller Samspill og konflikter Lindahl (1999) Lærende småbarn Nordin-Hultman (2004) Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping Sandvik (2002) Å gjøre seg synlig for seg selv og andre. Stern (2003) Barnets interpersonelle verden