Den lærende skolen- en forutsetning for skoleutvikling

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Advertisements

Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Forventninger og videre arbeid…...
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Kan læringsutbytte dokumenteres?
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Pedagogisk analyse.
Rektoropplæring Gardemoen Hanne Jahnsen
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå
Forum for EVU og digitale medier i læring
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Tilpasset opplæring AU 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Mangfold og fellesskap
1. Metatema: Analyse av skolen som organisasjonen
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Omstilling til nye arbeidssituasjoner Seniorrådgiver Kari Thoresen, Statskonsult, IT-avdelingen KORG-dagene mai 2001.
Nasjonale prøver.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Foreldremedvirkning Foreldrerollen i skolen er tosidig: vs
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Ulikheter og variasjoner
LP og evidens i undervisningen
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Undervisningssektoren 2015
Skolen som lærende organisasjon – utopi eller mulighet?
Senter for atferdsforskningwww.uis.no/saf Evaluering Hva er det som bidrar til at skoler lykkes med systematisk arbeid i skolen og som skaper endring.
Kompetente barn og unge 4.Samling April 2008 Organisasjonslæring.
Bjørn Overland Dialogen betydning i kvalitetsvurdering Nasjonal konferanse for kvalitetsvurdering Hafjell: 15 – 16 januar 2009.
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Lokal arbeidstidsavtale
Hordaland og Sogn & Fjordane PP-tjenesten Lars Arild Myhr - SePU
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Læringsledelse og rolleforståelse i voksenopplæringen
Spesialpedagogisk arbeid og innovasjon
Modul 1 Modul 1. Kapittel 1.7. Kultur: Lærende felleskap.
Fra ordførerstol til undervisningsareal – pålagt kvalitetsvurdering blir til forankret kvalitetsutvikling i Malvik kommunes grunnskoler Lasse.
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
Skolen som lærende organisasjon NFFL
YRKESETIKK - A Arnbjørg Engenes.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan.
Loen-konferanse mars 2006 Tema: Kunnskapsløftet Pedagogikkseksjonen ved HVO Fokus: Didaktisk kompetanse Eldrid Digernes, Stine Ekornes og Kari Anne.
Pedagogisk praksis og elevers læringsutbytte Thomas Nordahl.
Trondheim 14. april 2016 Tilgang til livet … Maria og Iris.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Skolebasert kompetanseutvikling
Kommunens videre planer for satsingen Skoleeiere og skoleledere jobber sammen Workshop Ungdomstrinn i utvikling Pulje 4, 1. samling Våren 2016.
Livet er praktisk, det gjelder også vår kristne tro.
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Profesjonelle læringsfellesskap
Fra kunnskap til handling
Realfagskommune – ideer om nettverk fra Torbjørn Lund
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Pedagogisk dokumentasjon
Skolebasert kompetanseutvikling
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Den lærende skolen- en forutsetning for skoleutvikling Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

St.meld. Nr.30 Kultur for læring Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

Forutsetninger for å lykkes: For det første må lærere og skoleledere ha den kompetansen som er nødvendig for å møte kunnskapssamfunnet og en mer mangfoldig gruppe elever og foresatte For det andre må skolen ha kunnskap om sterke og svake sider ved sin egen virksomhet, om hvilke tiltak som kan føre til forbedring, og tilgang til et godt støtte- og veiledningsapparat. For det tredje må skolen selv utvikle en kultur for kontinuerlig læring og utvikling Stortingsmelding nr 30 (2003-2004): s 24 Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

Skolen som lærende organisasjon ”Alle i organisasjonen må ta ansvar og føle seg forpliktet til å realisere felles mål. Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres, er de riktige for virksomheten er grunnleggende. Dette er kjerneegenskaper i lærende organisasjoner og samtidig nødvendig ferdigheter for skolen som organisasjon” (Stortingsmelding 30 (2003-2004): s 26 Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden Knut Roald (2007)

Argyris og Schøns læringsteori Godtatt Mål og verdier Konsekvens Ikke godtatt Enkeltkretslæring Når hele org. praktiserer dobbeltkretslæring oppstår deuterolæring Dobbelkretslæring Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

Dette handler om å koble kunnskap: Kunnskapsbaser i det daglige arbeidet Praksisnær kunnskap Brukerbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Lite kobling mellom disse kunnskapsbasene Nordahl, Thomas (2007): Undervisningens kompleksitet og lærernes valgmuligheter I: Berg, Grethe Dalhaug og Nes, Kari (red): Kompetanse for tilpasset opplæring Oslo: Utdanningsdirektoratet Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

Den lærende organisasjonens fem disipliner (Senge 1991) Personlig mestring Mentale modeller Å skape felles visjoner Gruppelæring Systemtenkning Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden ”…..eit heilskapleg perspektiv på eleven” Torunn Tinnesand: Om sammenheng mellom forståelse og handling (2007) I: Vi har prøvd alt. Statped Kontekst System Individ Aktør Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

Det organisatoriske isfjellet (Grotvassli, 1990 Det synlige og kontrollerbare i organisasjonen Struktur, lovverk, regler og planer, økonomi, deltakere Under overflata Grunnleggende antagelser og handlingsmønstre Innøvd innkompetanse, mentale modeller, den tause kunnskapen, det mikropolitiske perspektivet Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

Veien fra etterutdanning til praksisfellesskapet i skolen… Tilbyderens rolle… Skoleeiers rolle… Skoleledelsens rolle… Studentens rolle… Det lærende praksisfellesskapets rolle… Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden Summing Tanker rundt implementeringsprosessen – hvordan kan vi som tilbydere bidra her? Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

Moos og Thomassens teamnivåer (1994) Påtvunget samarbeid (jfr Hargraves 1996 – ”påtvunget kollegialitet”) 2.nivå Fordele arb.oppgaver. Rutinemessig atferd styrt av org.kulturen 3.nivå Samarbeid om enkeltprosjekter. Erfaringsdeling – men lite refleksjon over det som skjer. 4.nivå Tester ut ped.praksis. Samarbeidet øker og inkluderer evaluering og refleksjon/utprøving av nye ting 5.nivå Systematisk deling og utvikling av ny kunnskap mellom gruppene i organisasjonen Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden Aksjonslæring Kan defineres som: (Grepperud og Tiller 1998) - en kontinuerlig lærings- og refleksjonsprosess støttet av kolleger, der intensjonen er å få gjort noe med ens egen situasjon. Aksjonslæringen hjelper deltakerne ut av handlingslammende situasjoner og sikter mot å forandre til noe som er bedre. Refleksjonen er leddet mellom det de har gjort tidligere og den fremtidige handlingen. Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

Aksjonslæring og den lærende organisasjonen Ingen motsetning mellom aksjonslæring og lærende organisasjon: ”Aksjonslæring er kjernen i en lærende skole” (Grøterud og Nilsen 2001, s 154) Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden Organisasjonens medlemmer spiller ulike roller (Moos og Thomassen 1997) Ledelsen Den hellige alliansen Den dynamiske alliansen Ildsjelene Den nødvendige alliansen De besindige Den uheldige alliansen Restgruppa (MEN – husk også hva Fullan (2001) sa om de ”umulige”: Redefiner motstand!) Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

Den lange, korte veien… (Olsen 1996:195) Bruke tilstrekkelig tid til: Involvering Klargjøring av mål og hensikt med endringene Klargjøring av roller og ansvar Klargjøre tidsbruk og rammer Klargjøre kommunikasjonsregler og normer Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

Den korte, lange veien… (Olsen 1996:195) Skjer når: Beskjeder om endring og utvikling blir gitt fra ”oven” Mindre fokus på samarbeid Det forventes rask endring Lite fokus på motivasjon eller endring av mentale modeller Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden

Læring skjer når organisasjonen: ”Er opne for å systematisere og analysere erfaringene sine Søker aktivt gjennom samhandling å finne ut kva slags utvikling som er viktig Faktisk endrar åtferda i organisasjonen, både praktiske/organisatoriske og mentale modellar” Knut Roald (2006): s 150 Gardermoen 27.mai 2009 Lars Ligaarden