Ikke kulturer møtes, men mennesker med ulik kulturell bakgrunn Kulturmøter Ikke kulturer møtes, men mennesker med ulik kulturell bakgrunn Jutta Eschenbach HiØ 22.11.10

Læreplan for forsøk med fremmedspråk på barnetrinn

Formål med faget Barn kommer tidlig i kontakt med andre språk og kulturer, både i og utenfor Norge Språk […] kan bidra til å skape positive holdninger og interkulturell forståelse økt forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn

Hovedområder Kommunikasjon: forståelse for andres levesett, kulturer og livssyn Kulturmøter: Bruk av språk i kommunikasjonssituasjoner er alltid knyttet til en kultur sammenheng, på individ- og samfunnsnivå Utvikle interesse, forståelse og toleranse og fremme innsikt i egne livsvilkår og egen identitet

Kompetansemål Kulturmøter: samtale om egne kulturelle og interkulturelle erfaringer utforske noen sider ved hverdagsliv, tradisjoner og skikker i ett eller flere land eller kulturer

Interkulturell kompetanse Kunnskaper Holdninger Ferdigheter

Kultur i fremmedspråksundervisningen: før og nå

70-tallet: kommunikativ tilnærming Europarådet: The Threshold level (1975) Liste med språkhandlinger: å spørre etter veien … Tematiske områder: helse, mat … Landeskunde / Civilisation formidling av viten som ansees som relevant for fremtidige kommunikative behov som turist eller arbeidstaker: reisefakta, geografi, historie, politikk …

USA: kulturantropologisk tilnærming antropologisk kulturforståelse: bestemt væremåte med verdier, normer som er felles for en gruppe Kultur: nasjonal, enhetlig (homogen)

80-tallet: Overgangstid – “kulturell vending” USA fagområdet “interkulturell kommunikasjon” får mer innflytelse vektforskyving fra det kulturspesifikke til mer kulturgenerelle spørsmål (interkulturell kommunikasjon) Europarådet: ‘sosiokulturell kompetanse’ som en delkompetanse av den kommunikative kompetansen

Kultur: nasjonal, enhetlig -> ikke enhetlig Europa: Økende kritikk av begrepene Landeskunde / Civilisation og tilhørende konsepter Større fokus på elevenes utgangspunkt og hverdagsviten Økende europeisk integrasjonsprosess (spørsmål vedrørende nasjonale identiteter) Utgangspunkt i elevenes egne kulturelle forutsetninger og erfaringer Hvordan elevene ser på seg selv og sitt land Innflytelse av det antropologiske kulturbegrepet: ideen om det interkulturelle Kultur: nasjonal, enhetlig -> ikke enhetlig

90-tallet: Internasjonalisering - begrepet interkulturell Europarådet: utvikling av sosiokulturell kompetanse til interkulturell kompetanse Målet med språkundervisningen: interkulturell kompetanse interkulturell språkbruker (intercultural speaker, intermédiaire culturel)

Kultur: ikke homogen, ikke bare ‘nasjonal’ Nye begreper: interkulturell læring interkulturell didaktikk l’interculturel altérité interkulturelle Landeskunde ... Kultur: ikke homogen, ikke bare ‘nasjonal’

I dag: Globalisering - multikulturelle samfunn Bruk av språk på tvers av grensene Det multilingvale og multikulturelle samfunn Det multikulturelle klasserommet Det transkulturelle samfunn Kultur: kompleks, transnasjonal

Målet: interkulturell kompetanse og interkulturell språkbruker navigere i en verden som er karakterisert av kulturell kompleksitet (Risager 2009) ability to ensure a shared understanding by people of different social identities, and their ability to interact with people as complex human beings with multiple identities and their own individuality (Byram et al. 2002)

Interkulturell progresjon

Trinn 1: Ignoranse Trinn 2: Første møte med fremmedspråket Trinn 3: Likheter – ulikheter Trinn 4: Bevisstgjøring av stereotypiseringer Trinn 5: Interkulturelle erfaringer

Trinn 6: Bevisstgjøring om kulturavhengighet Trinn 7: Bevisstgjøring om etnosentrisme Trinn 8: Aksept av mangfold Trinn 9: Integrasjon av interkulturell kompetanse i hverdagslivet (etter Arnd Witte 2009)

Analyse av læreverk for tysk i henhold til deres interkulturelle potensial - Work in progress -

Mål I hvilken grad har tekstene i læreverkene interkulturelt potensial? I hvilken grad blir dette potensialet brukt i oppgavene / aktivitetene? Hva slags forslag kan formuleres for å forbedre det interkulturelle potensialet?

Analysekriterier I hvilken grad læreverkene bruker et komplekst kulturkonsept formidler kulturspesifikke kunnskaper som kan være relevante i interkulturelle møter formidler kulturgenerelle kunnskaper gir elevene mulighet for å reflektere kritisk over egen identitet gir mulighet for å bytte perspektiv

Analysekategorier Type kulturell referanse: ikke kulturspesifikk - kulturspesifikk – kulturgenerell Resultat: Kulturgenerelle tekster: meget få, Tekster med kulturspesifikk referanse: de fleste

2. Kulturspesifikk referanse: konkretisering Resultat: Hovedvekt på Tyskland Bare i ett læreverk tekster om Norge

3. Kulturspesifikk referanse: rolle Resultat: I forgrunnen: informasjoner om landet (Landeskunde), men lite relevante kunnskaper mht interkulturelle møter I bakgrunnen: kunne vært plassert et eller annet sted i den vestlige verden

4. Presentasjon av individer – sosial identitet Resultat: Nasjonal, etnisk identitet: små hint om det multikulturelle samfunnet (i 2 læreverk) Unge mennesker uten problemer med penger Identifikasjonsfigur

5. Forskjellige perspektiver Resultat: Få forskjellige perspektiver: ikke noe mangfold mht til diverse temaer

6. Kulturelt innhold Resultat: Tradisjonell Landeskunde Kulturgenerelle kunnskaper: ytterst få Interkulturelle møter: få tekster

Resultater: positiv negativ Få forskjellige kulturer Lite mangfold innenfor en kultur: få stemmer - få identiteter få forskjellige perspektiver på et tema Ingen mulighet til utvikling av interkulturelt ”verktøy” Lite refleksjon over egen identitet lite annerledeshet Noen få andre stemmer Noen få refleksjoner over kulturell identitet