Samfunnet og meg – eller meg og samfunnet? DELTA: Samfunnspolitisk konferanse, Sandvika 19. november 2008: ”Et samfunn i balanse?” Sturla J. Stålsett Generalsekretær

Balansepunktet Å finne balansen... det samme som den gyldne middelvei? ...men hva som er middelveien kommer jo an på hvordan en definerer ytterkantene... Balansepunktet handler om å motvirke skjevheter -fatale- handler om å få forskjeller til å virke sammen Ikke nødvendigvis likhet i alt men alltid likeverd

Individ eller samfunn? Ja takk, begge deler Men hvordan er de skrudd sammen? Hvilken rekkefølge, eller prioritering?

Den enkelte Både Grunnloven og menneskerettighetene begynner i og etablerer i den fundamentale respekten for individet Uten individer, enkeltmennesker – intet samfunn

De mange No man is an island: ingen kan leve for seg selv Ingen av oss er fullt ut selvhjulpne Den gode avhengigheten Hva gjør mange individer til et (godt) fellesskap? Balansepunktet

Finanskrisen, høsten 2008 Slutten på nyliberalismens tidsalder? Markedsfundamentalismens død? [Historien: Fra von F. von Hayek til ’Chicago Boys’ fra Pinochet til Margaret Thatcher og Ronald Reagan til gjeldkrise, og Verdensbankens og Pengefondets strukturtilpasningstiltak til globalisering og hyperkapitalisme og nyliberalismen som Det Eneste Naturlige, som Økonomi]

‘There is no such thing as society’ M. Thatcher

‘Politics is not the answer, politics is the problem’ R. Reagan

Markedsfundamentalismens fatale misoppfatning: At markedet styrer seg selv og er egnet til å styre alt alle sider ved menneskelivet Men også Adam Smith visste bedre Markedet trenger noe mer trenger politikk trenger etikk trenger et samfunn Samfunnet mer enn markedet Moralen mer enn forretningsforbindelser

Verdier eller verdisaker? I Syden…: Please leave your values in the hotel reception Eh…eller var det valuables? Forskjellen på verdier og verdisaker = fundamental Verdier: Det blir mer, jo fler som deler.

Den usynlige hånd Den vidunderlige markedsmekanismen – den usynlige hånd: gjør egeninteresse til felles beste Faren: den usynlige hånd reduserer verdier til verdisaker: For den som har en hammer, ser alt ut som spiker For den som har penger, ser alt ut som varer også mennesker…

Samfunn Samfunn er annerledes: Markedet gjør egeninteresse til fellesinteresse: Samfunnet gjør felles- eller ’andre-interesse’ til egen-interesse ’andre-interesse’ må styrkes, styres, organiseres, forpliktes på... Hva kan fremme en slik interesse for de andres ve og vel?

Samfunnets bindingsverk Hva holder fellesskapet sammen? Social cohesion ’Sammenhængskraften...’ Bindingsverket: Likeverd Erfaring av respekt, rettferdighet og omsorg Opplevelse av fellesskap på tvers av (irrelevante) forskjeller Grunnleggende fellesverdier

Tillit Tilliten som menneskelig grunnbehov og grunnforutsetning Finanskrisen som tillitskrise Hva skjer når tilliten forvitrer? På samfunnsnivå På individuelt nivå

’Tillitsbyggende tiltak’ Betydningen av å bygge tillit nedenfra: fra individ til individ, gruppe til gruppe, og dermed tillit til samfunn, mellom ulike samfunn, globalt  ’Sosial kapital’ (R. Putnam) Betydningen av frivillighet, organisering og engasjement

Ideell sektor i samfunnet 3 typer aktører: Offentlig / ideell / kommersiell Stat og kommune / sivilsamfunn / marked Ny ’velferdsmiks’ i Norge? Ideelle aktørers rammevilkår som medspiller i velferdssamfunnet som leverandør av velferdstjenester

Offentlig og ideell sektor Fellesskapet, ’andre-interessen’ i sentrum Verdibasert Velferdssamfunn, mer enn velferdsstat Gjensidig respekt for egenart Klar rolleforståelse Utfyllende, utfordrende

Et samfunn i balanse? Samfunnet og meg, eller meg og samfunnet? Balansen mellom frihet og trygghet Mellom frihet og ansvar for fellesskapet:

Et kristenmenneske er en fri herre over alle ting og intet menneske undergitt (ved troen) Et kristenmenneske er en tjener for alle og ethvert menneske undergitt (ved kjærligheten) Martin Luther (1520)

Tro, kjærlighet…og håp De kan skjære ned alle blomstene Men de kan ikke stanse våren P. Neruda

De kan skjære ned alle blomstene Men de kan ikke stanse våren P. Neruda