Jesus – han som kommer tilbake Svein Olaf Thorbjørnsen

Jesus – han som kommer tilbake «Men i de dager, etter denne trengselstid, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen og himmelrommets krefter skal rokkes. Og de skal se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ytterste grense «(Mk 13:24-27)

•Jesu gjenkomst! –Noe merkelig – komme igjen, hvordan? –Noe skremmende – for å skille og holde dom –Noe forløsende og frigjørende – Guds bolig skal være hos menneskene, han skal tørke bort hver tåre, døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var er borte (Åp 21)

1. Den store fortellingen – de store sammenhenger •En sammenhengende fortelling, med en begynnelse og en slutt •En fortelling om Guds virke i verden: Skapelse – forløsning – nyskapelse •En fortelling om de to «adamer»: Den første Adam – som syndet; den andre Adam som seiret og som skal komme igjen i herlighet (Rom 5)

2. De siste tider •Noe som skal skje i en fjern fremtid – når Jesus en gang kommer igjen? •Allerede nå? Jesu første komme begynnelsen på de siste tider? Noe som gjelder oss nå? (Apg 2:17; Hebr 1:2) •Kan vi vite noe om hva som skal skje ved verdens ende? •Ikke si for mye og for detaljert •Ikke si for lite – ord til trøst og formaning •Billedtale – om en annerledes virkelighet

3. Et endetidsperspektiv a)Et håp om en fremtid –En linjær forståelse av historien, ikke bare gjentakelse –Det skal bli en fremtid – noe å se fram til – muligheten for den fulle frelse (1 Tess 5:8; Tit 1:2; 1 Pet 1:3-5) –En markert håpsdimensjon ved kristendommen –Den nye testamente: en snarlig oppfyllelse b)En fremtid i Guds hender –Gud er ikke bare en urmaker som setter alt i gang –Som historiens herre handler han aktivt –Fremtiden en Guds gave til menneskene –Guds fremtid – ikke verdensflukt, men oppgave og motivasjon –I Guds hender: grunnlag for tillit og trøst

c) Fremtidens fundament –Da fremtiden begynte (J. Jervell) – Jesu oppstandelse –En foregripelse av den endelige seier over synd, død og djevel –Døden klarte ikke å holde på Jesus (Joh 10:18) –D-dagen 1944: Det avgjørende slaget stod før krigen sluttet. –«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde» (1 Pet 1:3)

d) ‘Alt nå – ennå ikke’ –Spenning mellom det som er skjedd (Jesu første komme) og det som enda utestår (Jesu annet komme) –Den kommende verdens kvaliteter er nærværende – Guds rike er kommet (Mk 1:15) –Himmelen på jorden: den som tror «har det evige liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet (Joh 5:24 –Guds rike er noe som kommer. Her skjult og i syndens og ondskapens virkelighet. Engang i velde. Endelig nyskapelse. –Balanse: verken alt nå eller en flukt inn i fremtiden

4. Gjenkomsten a)Tegnene –Når kommer Jesus igjen? –Noe som ikke kan beregnes – bare Gud vet ! –Forskjellige typer tegn •Tegn i naturen: tegn i sol og måne, krig, hunger, jordskjelv •Tegn knyttet til det de kristne skal oppleve: forfølgelse og villedning (Matt 24:4f; 2 Tess 2:1ff) •Antikrist: en gudfiendtlig makt som skal motarbeide de troende (Matt 24:15ff; 1 Joh 2:18). Hvem? –For å beregne – eller for minne om den stadige beredskap? Jesu komme – for oss – alltid like nær –Først skal riket forkynnes for hele verden, så skal enden komme (Matt 24:14)

b) Gjenkomsten –Tilsynekomst. Ikke skjult. Hvert menneske erkjenne hvem han er (Matt 24:23-31; 2 Tess 1:7f; Fil 1:10f) –Hvordan? Billedtale. «På himmelens skyer» –En eller to gjenkomster? •En første gang der Jesus kommer tilbake usynlig for å hente sine troende. En tusenårig freds- og misjonstid. Mot slutten igjen forfølgelse (1 Tess 4:13-17; 1 Kor 15:23f; Åp 20:1ff) •Andre komme: synlig og for å holde dom –Tusenårsriket. Skeptisk til denne tanke på luthersk hold, spesielt tanken om de troendes herredømme over verden –Luther: Tusenårsriket en fredstid der evangeliet får virke – kirkens tid, her og nå. –Jesu synlige gjenkomst: noe vanskelig og noe godt

5. Dommen a)Dommeren –Jesus er satt til dommer (Apg 10:42) –Menneskets evige skjebne knyttet sammen med menneskets forhold til Jesus (Joh 5:24-30) –Ikke en lunefull, men en rettferdig dommer (Joh 5:30) –Dommen er Guds sak – ikke menneskets (1 Kor 4:3-5)

b) Menneskets ansvar i dommen –Dommen skal foregå på den siste dag, men er relatert til dagen i dag –Dommen en åpenbaring – en tilkjennegivelse av den dom som felles allerede her og nå –Mennesket skal stilles til ansvar, for sitt liv og gudsforhold (2 Kor 5:10; Matt 25:31ff)

c) Grunnlaget for dommen –Troen det avgjørende – troen som gir del i Kristi rettferdighet. Dommen et møte med ham som bar den straff de var skyldige til (Joh 3:16-21) –I NT også dom etter gjerninger (Matt 16:27; 25:31; Rom 2:6; Åp 20:12). Gjelder også de troende. –Matt 25:31ff: «Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg». «Minste brødre»? Herrens vitner og disipler. Å ha omsorg for Herrens disipler er noe som avslører et positivt forhold til Kristus: Den som tar imot dere, tar imot meg (Matt 10:40-42)

c) Grunnlaget for dommen (forts.) –Litt tro og litt gjerning? •I forholdet til Gud er det helt og holdent troen og Kristi rettferdighet som gjelder •Men Gud har ikke glemt gjerningene. Både de vantro (innse at dommen var rettferdig) og de troende skal konfronteres med sine gjerninger (glede seg over det gode som tross alt ble gjort og anfektes over det som ble gjort galt eller ikke gjort). –Den levende tro viser seg i gode gjerninger. Ikke en formsak. Gjerningene avslører troen, frukter av den frelsende tro

d) Domsutfallet –Forholdet til Gud står i et evighetsperspektiv. Det er der alltid. –Dommen viser hvor alvorlig Gud tar sitt forhold til mennesket og menneskets forhold til seg –Gud respekterer mennesket – også dets nei, om enn med smerte. Han som vil at alle mennesker skal bli frelst –Ingen guddommelig hevnaksjon. Når mennesket sier nei, mister Gud en av de han elsker og som han ofret sin Sønn for å frelse (2 Pet 3:9) –Men hvordan kan en kjærlig og allmektig Gud tillate at mennesker går fortapt?

d) Domsutfallet (forts.) –Læren om alle tings gjenopprettelse – alle skal bli frelst til slutt –Læren om tilintetgjørelse – og ikke en evig fortapelse –Bibelsk basis for disse løsninger? –Hva med Guds kjærlighet? Spiller den fallitt? •Gud viste sin kjærlighet og sin vilje til kjærlighet i Kristus •Når mennesket sier nei, er det da Gud som skal anklages for manglende kjærlighet? •Guds vilje til frelse er åpenbar og åpenbart (1 Tim 2:4)

–Hva med fortapelsen? • Avgrensning i forhold til folkelige, fantasifulle forestillinger • Dantes Divina Comedia • Guds vredes dom over synden og syndere (1 Tess 1:10; Hebr 10:30) • Adskillelse fra Gud – «Gehenna» • Fortapelsen – det evige utenfor (2 Tess 1:8f; Matt 25:41) –Fortapelsen – noe anstøtelig, anfektende og smertefullt!

6. Det evige liv •Å være innenfor •Et liv i helt, fullendt og evig fellesskap med Gud, der han gir menneskene av sine gaver (1 Tess4:17; Åp 21:3) •Guds bolig er hos menneskene (Joh 1:14; Åp 21:3) •Ikke bare en gjenopprettelse av den fullkomne skapelse, men noe som overgår dette: «Havet var ikke mer» (Åp 21:1) •Ingen engletilværelse – en legemlig oppstandelse, men under andre vilkår. En fullkommen velsignet tilstand •Hvor er himmelen? Det evige liv kommer fra himmelen, fra Gud til menneskene. –En luftig eller konkret adresse?

•1 Tess 4:17: –«Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst da hverandre med disse ord.» –Sammen med Herren – på den nye jord