PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Velkommen alle sammen Tema for møtet: «Læring og glede» Skolens program for et godt læringsmiljø for elevene foreldremøte vår 2014.
Advertisements

Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Samhandling.
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
De Utrolige Årene: Lærerprogrammet
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
Foreldremøte 1.trinn ELLINGSRUDÅSEN skole
Veiledning av elever / lærlinger
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Presentasjon av LP-modellen
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2008 /2009
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
: Øystein Gravrok NNK – Rus
ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
Læringsmiljø Bunntekst.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
’Skolens navn’ ’Tittel på samlingen’.
PALS-komprimert Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen - kursmodellen Brandengen skole.
VELKOMMEN TIL BRAGERNES SKOLE VI VIL TRIVES VI VIL LÆRE
Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
Organisering og arbeidet i kommunene
Tidlig innsats HS styret 7. desember 2010 Svein Ove Ueland
Ulikheter og variasjoner
-ikke bare for zippylæreren…
Vurdering for læring.
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
SAMBA småbarnsteam - sammen om barna –
Sør-Odal kommune Prosjekt barn og unge
Kampen skole Vår visjon:
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Myra skole – foreldremøter Høsten 2011 Informasjon
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Tilpasset undervisning PPT – sakkyndig vurdering og veiledning
Foreldremøte Jåtten skole klasse 2B
TE - ISP-UIO 1 Klasseledelse Hva veit vi? Hva tror vi? Erfaringsbasert viten.
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Slåtthaug ungdomsskole
Veiledning av nyutdannede i videregående skole Noen tanker med utgangspunkt i gruppeveiledning.
PEL-eksamen Glu 5-10.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
A-team Positivt læringsmiljø for alle elever i Oppegård Kommune Et samarbeidsprosjekt mellom Alternativ Opplæring (AO) og PPT, august 2014.
KLASSELEDELSE.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Et godt psykososialt miljø - i Asker og på Vettre Vi skaper mulighetene! Kompetanse Fellesskap Skaperglede.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Foreldremøte Kvernevik skole September NY ORGANISERING AV SKOLEDAGEN Ny organisering av skoledagen Inneværende skoleår prøver vi ut ny organisering.
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
TIBIR PMTO PALS KONSULENT TERAPEUT Kjært barn osb… RÅDGJEVAR.
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Negative konsekvenser
Hagaløkka skole Hagaløkka skole, verden i miniatyr.
Øve, øve, jevnt og trutt og tappert det er tingen!
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
Vår skole på Fornebulandet
Utskrift av presentasjonen:

PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell SOLBERG SKOLE OG SFO

PALS P –positiv A – adferd L – støttende læringsmiljø S – samhandling PALS - Felleskommunalt satsningsområde for skolene i Nedre Eiker. Høsten 2010 begynte kommunen opplæring av tre barneskoler. Kommunen har utdannet en egen PALS veileder som gir opplæringen og veiledning ute på den enkelte skole. Opplæringen og veiledningen gjelder både lærere og assistenter.

PALS I samarbeid med Utdanningsdirektoratet har Adferdssenteret utarbeidet PALS modellen. Modellen er utprøvd på flere store og små skoler i Norge over en 5 årsperiode. Erfaringene disse skolene har gjort, er positive og har i tillegg gitt grunnlag for videre utvikling av modellen. PALS er en skoleomfattende tiltaksmodell som har et problemforebyggende og et kompetanseutviklende siktemål. Gjennom strukturert opplæring og veiledning fra Adferdssenteret og PPT tilføres den enkelte skole økt kunnskap og kompetanse på atferdsproblemer. Modellen har også fokus på elevens læringsmiljø som gir grunnlag for å bedre elvenes skolefaglig og sosial kompetanse.

PALS Skolen har et eget PALS team. Dette teamet består av skolens ledelse, SFO leder, lærere, PPT og en representant fra foreldregruppa. Programmet har en varighet på minimum 3 år fra oppstart. Det første året skal alle skolens lærere og assistenter få opplæring. PALS programmet omfatter både skolen og SFO fra høsten 2011. Alle elever og ansatte er målgruppen for innsatsen i PALS. Alle blir involvert i ulike settinger i og utenfor undervisningssituasjoner på alle skolens områder.

Skolerelaterte forhold som har stor betydning for Områder skolen skal ha fokus på: Målrettet skole-hjem samarbeid Klassemiljø (elevmiljø) Elev-lærer relasjoner (klasseledelse) Sosial kompetanse Skolefaglig kompetanse Regelklarhet og regelhåndhevelse Skolens prosedyrer, kunnskap om og tilnærming til atferdsproblemer

Fellesområder utenom klasse- og undervisningsrom Skoleomfattende Fellesområder utenom klasse- og undervisningsrom Klasse- og undervisningsrom Hjem - skole samarbeid Den enkelte elev

Identifisering og kartlegging i forhold til ulike tiltak Skille mellom 3 grupper: Vanlige vansker hos vanlige barn Identifisere hvem som er i risiko for å utvikle alvorlige atferdsvansker Identifisere hvem som allerede har utviklet atferdsvansker og som må henvises til videre utredning. PALS teamet og lærerne skal identifikasjon og vurdering av hvem som trenger ulike tilbud på et så tidlig tidspunkt som mulig. Deretter skal PALS teamet finne frem til adekvate og målrettede tiltak.

Tilrettelegge læring ut fra elevens utviklingsbehov Atferd

Tiltak på skolenivå: Skolen skal systematisk kartlegge elevenes adferd. Skolen skal sette i gang tiltak for elever som har behov. Tiltak i samarbeid med ulike instanser i kommunen: Individuell atferdstøtteplan, tiltak og oppfølging Intensiv sosial ferdighetstrening - selvkontroll PMTO/foreldresamarbeid/veiledning til lærer Samarbeid ulike tjenesteområder (støttesystemer)

Dette skal skolen ha fokus på: Felles forståelse av forventet atferd/ regler og håndtering av disse Positiv forsterkning og positiv involvering Tydelige, forutsigbare og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd.

Modul 1 – Den første implementeringsfasen Høsten 2010 ble det etablert et PALS- team (Ledelsen, SFO, lærere, foreldre) PALS teamet er godt i gang med planlegging og tilrettelegging av skolens ulike planer for igangsetting av PALS. Modellens teoretiske og forskningsmessige grunnlag utgjør den faglige referanserammen. Denne skal bidra til at skolens ansatte får økt kunnskap og innsikt i hvordan problematferd utvikler seg og hvordan en effektivt kan forebygge og redusere slike problemer. PALS teamet får veiledning fra PPT og Adferdssenteret. Vi på Solberg har utviklet vårt eget tilpassede materiale til bruk i den konkrete gjennomføringen.

Skolestart høsten 2012 Det er utarbeidet detaljerte regler for skolens ulike arenaer/ områder. Det er også utarbeidet samme type regler for de ulike arenaer/ områder på SFO. Disse forventningene til adferd kalles en regelmatrise. Vi jobber ut fra tre hovedregler: RESPEKT OMSORG ANSVAR

Hvordan skal innlæring av ventet adferd foregå? Elevene skal gjennom praktiske øvelser og demonstasjoner få opplæring i hvordan vi har forventinger til adferd. Alle skolens elever og klasser skal i løpet av høsten øve på forventa adferd på ulike arenaer/ områder. Reglene skal være synlige på alle skolens arenaer. Det er ikke noe nytt at vi har regler på skolen. Det som er nytt, er at vi har klare forventinger til adferd på ulike arenaer. Flere felles regler som er satt i system.

BRA - KORT Et skoleomfattende motivasjonsfremmende opplegg gjelder på tvers av alle klasser og på alle skolens arenaer. Det viktigste prinsippet for bevisstgjøring av motivasjonsfremmende tiltak er verbal oppmuntring og anerkjennelse. Det skal positivt bekrefte elevenes gode hensikt og stimulere det sosiale fellesskapet. Vi på Solberg skal bruke såkalte Bra –kort som alle skolens ansatte har lett for hånden til utdeling for å anerkjenne forventet adferd. Disse gis til elever, grupper eller klasser som følger skolens regler på skolens ulike områder og i forskjellige situasjoner. Ansatte på skolen skal begrunne hvorfor de gir kort, hvorfor du gjør det (spesifikk ros).

BRA -kort Bra –kortene samles i en kasse for hver enkelt klasse og føres i et søylediagram for hver enkelt klasse. Når klassen har samlet et bestemt antall kort, utløser dette en ”overraskelse” ( motivasjonsfremmende tiltak )for hele klassen.