Øve, øve, jevnt og trutt og tappert det er tingen!

Presentasjon om: "Øve, øve, jevnt og trutt og tappert det er tingen!"— Utskrift av presentasjonen:

1 Øve, øve, jevnt og trutt og tappert det er tingen!

2 Øve? På hva og hvorfor? Utdrag fra Pals håndboka: «Et viktig prinsipp er at veilederen skal opptre som en modell for teamets medlemmer og skolens ansatte. Overføringsverdien fra det som skjer i opplæringsmøtene til det praktiske arbeidet i utviklingen av modellen for personalet og elevene, skal være høy».

3 Hvorfor? «Rollespill er betegnelse på en treningsteknikk der en spiller en rolle i en tenkt, men sannsynlig situasjon for å tilegne seg egenskaper eller ferdigheter en ikke har eller for å oppnå innsikt i psykologiske reaksjonsmønstre» Wikipedia Vaner endres ved å gjøre noe på en annen eller ny måte Rollespill/øvelse er et unikt hjelpemiddel ved innlæring av nye ferdigheter Hjelper oss i overgangen fra verbal formidling til hva vi faktisk skal gjøre i praksis: Fra ORD til HANDLING

4 Rollespillet/øvelsens ulike funksjoner i Pals
1. For å lære Pals-teamet og bruke verktøyene (ferdighetsdrill) 2. For å lære Pals-teamet og se situasjoner både fra voksen- og barneperspektivet (perspektivtaking) 3. For å få kontakt med egne reaksjoner og følelser 4. For å lære Pals-temaet hvordan de skal lære verktøyene til skolens øvrige ansatte Gjennom rollespill som fokuserer på ferdighetsdrill (å lære Palstemaet å bruke verktøyene). Her demonstrerer Palsveileder bruken av de ulikeverktøyene. Etter demonstrasjon, får Palstemaet selv trene på verktøyene gjennom nye rollespill. Eks: Gode beskjeder, ros/oppmuntring, problemløsning, negative konsekvenser osv. Her er bruk av gjentatte rollespill med mye mengdetrening viktig. I slike type rollespill opptrer gjerne Palsveileder som den ”gode læremester” – viktig å nedtone denne delen litt, ikke bli for belærende. 2. Rollespill hvor fokus er perspektivtaking (sikre innlevelse/empati) Her skal Palsteamet prøve seg ut i flere roller i ulike samhandlingssekvenser mellom voksne og barn. Målet med denne typen rollespill, er at den voksne gjennom å veksle mellom ulike roller, skal bli bedre kjent med sine egne og barns reaksjoner og følelser. Når den voksne settes inn i rollen som barnet, vil de lettere oppleve barneperspektivet – barnets følelser og tanker. Eks: Dårlig beskjed – sitte i barnestolen. Du er Petter, 7 år. .

5 Rollespillet/øvelsenes ulike funksjoner i Pals, forts.
5. For å lære Pals-team og skolens ansatte hvordan de kan øve med barn på sosiale ferdigheter. 6. For å kartlegge situasjoner og utfordringer Pals-teamet har møtt 7. For å finne løsninger på problemer/utfordringer – veiledning av lærere/assistenter.

6 Hvordan bruker vi øvelse i Pals
Snakk sammen to og to Hvor er bra med øvelse og hva er utfordrende? Når bruker dere øvelser? Når glipper det? Når burde dere øve mer?

7 Er det noen andre områder der vi bruker øvelser i Pals?
©Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

8 Rasjonale Hva gir dere av rasjonale for at vi skal øve?
Litt usikker på om denne skal med???? Atferdssenteret, Opplæringsprogrammet, Basisuken

9 La oss se, hvordan lærer vi bort noe?

10 Viktige prinsipper for vellykkede rollespill /øvelser i Pals
Demonstrer ferdigheten først Gi instruksjon til alle roller før du starter Gi mer instruksjon/sufli underveis ved behov Ha korte rollespill/øvelser Normaliser vanskelige situasjoner Bruk humor Forsiktig økning av vanskelighetsgraden Grundig gjennomgang etter rollespillet Atferdssenteret, Opplæringsprogrammet, Basisuken

11 Gjennomgang av rollespillene
Gi ros og oppmuntring for det de voksne får til Fokuser på det positive med omfattende støtte Spør etter hvordan øvelsen opplevdes Gi en mulighet til å evaluere seg selv Fokuser på løsninger i nye rollespill

12 Eksempler på pedagogiske poenger som kan formidles gjennom rollespill:
Betydningen av «å koble» seg på barnet Betydningen av korte, start-beskjeder Betydningen av entydig positiv formidling av ros og oppmuntring Betydningen av konkret anerkjennelse. Forskjellen på selvfølelse og selvtillit Betydningen av stemmebruk og ansiktsuttrykk for opplevelsen av et budskap

13 Fortsettelse Betydningen av å «skjule» emosjoner/reaksjoner ved grensesetting Betydningen av å ikke gi mange beskjeder på en gang Betydningen av å ikke argumentere ved grensesetting Betydningen av følelseskontroll Betydningen av å øve med enkeltbarnet for å lære «ønsker atferd» ©Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

14 Positiv involvering - gode lærer-elev relasjoner en beskyttende faktor
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

15 Situasjonskort Kjekt å ha
Kan utvides/utvikles - kan brukes i alle situasjoner Alle komponenter På alle tre innsatsnivåer Øker sannsynligheten for at vi øver ©Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

16 1) Gi en god beskjed 2) Anerkjenn 3) Bytt roller 4) Debrief øvelsen
Alternativ oppgave: Kollegaen din er svært sporty og sykler til jobben hver dag, men legger fra seg svett treningstøy på møterommet. Huskeliste: Vær fysisk nær Ha øyekontakt Vær så konkret som mulig Vær vennlig, men likevel bestemt Vær tydelig og bruk enkle ord Følg opp beskjeden inntil elevene gjennomfører Unngå argumentering Velg riktig tidspunkt Gi beskjeden direkte Unngå spørsmål

17 Rektor kommer om 5 min. Klasserommet må ryddes. Snakk om betydningen av klasseledelse

18 Snakk om gode, individuelle beskjeder
Eva forstyrrer stadig i undervisningen. Gi henne en god beskjed om hva som er forventningene i klasserommet Snakk om gode, individuelle beskjeder

19 Snakk om egenskapene og betydningen av barnets egenskaper
Eva trøster et annet barn. Hvordan kan du anerkjenne handlingen? Beskriv hva dette gjør med barnet som blir trøstet? Hvilke egenskaper viser barnet? Snakk om hvordan det er for deg å være vitne til dette. Snakk om egenskapene og betydningen av barnets egenskaper

20 Barnet gjør motvillig det som han/hun får beskjed om.
Hva kan du si for å støtte og løfte barnet? Å bli sett når man strever

21 Barnet tar endelig opp matteboken.
Hva kan du si som viser at det er lurt av barnet? Snakk om betydningen av anerkjennelse – 70%

22 Snakk om hvordan tankene våre kan stå i veien for god klasseledelse
Når du ser Ove, som nok en gang kommer for sent inn i timen, hva kan du tenke som kan hjelpe deg fra å bli emosjonelt aktivert? Hva kan du si? Snakk om hvordan tankene våre kan stå i veien for god klasseledelse

23 Effekten av negative livshendelser på barnets evne til å gjenkjenne følelser
Pollak & Kistler(2002)

24 Tidlig omsorgssvikt påvirker senere atferd
Source: Pollak & Kistler (2002)

25 Skoleomfattende strategier
Innholdskomponenter Innlæring av få definerte positive regler og forventninger Effektive og gode beskjeder Anerkjennelse og oppmuntring (5:1) Positiv involvering Sosial ferdighetstrening (samarbeid, empati, selvkontroll, selvhevdelse, ansvarlighet, inkludering, kommunikasjon: ”Steg for steg”) Håndtering av problematferd Regulering av følelser Problemløsning – prosedyrer Veiledning - Tilsyn – Oppfølging Klasse- og undervisningsledelse, organisering og struktur Kartlegging og identifisering – vurdering og beslutning Mobbeforebyggende arbeid i PALS Universelt (alle elever) Skoleomfattende strategier

26 Veiledning Skolefaglig Atferd
1-5% av elevene får mer intensive tiltak NOEN 5-10% av elevene får supplerende målrettede tiltak ALLE 80-90% av elevene gjør og presterer som forventet Alle ansatte møter alle elever med forebyggende tiltak Tilrettelegge læring ut fra elevens utviklingsbehov Veiledning Skolefaglig Tilrettelegge læring ut fra elevens utviklingsbehov Atferd

27 Rollespill/øvelser fremmer læringsprosessen
Bruk mange rollespill/øvelser Vis eksempler på mange ulike situasjoner Vis gjerne både gode og mindre hensiktsmessige måter La alle få anledning til å prøve seg

28 Utfordringer ved å ta i bruk rollespill
Veileder/ palsteam/ atferdsteam vegrer seg og finner ikke anledninger til å bruke rollespill Vegrer seg og gir uttrykk for at: De ikke tør De ikke klarer Det føles unaturlig og kunstig De liker ikke rollespill

29 Vanlige samarbeidsutfordringer
Vi kan ikke : Har ikke tid Har ikke ressurser Vi vil ikke: Tror ikke det virker Har prøvd det før © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

30 Prosessferdigheter ved samarbeidsutfordringer
Stille utforskende/åpne spørsmål Gi støtte Vise en holdning preget av problemløsning Unngå å bli belærende © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

31 Utforskende spørsmål brukes for å:
Få tak i relevant, konkret informasjon Finne løsninger sammen med de voksne som arbeider med barnet Styrke samarbeidet Øke dialogen Gjør at den som mottar veiledning får et mer aktivt eierforhold til materiale © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

32 Problemløsning Problemløsningsmodellen i sin helhet eller enkelte trinn fra modellen er gode hjelpemidler ved samarbeidsutfordringer. Ved uenighet og motstand, benyttes: Positiv målformulering Idédugnad © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

33 Hva nå ? Snakk sammen om det du/dere har hørt/lært i dag.
Skriv ned to ting dere vil ta med hjem Hvordan vil du/dere bringe dette videre til resten av skolen? ©Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

34 Takk for meg