Gruppesamtaler 7.okt Fagsamling om publikumsutvikling i Buskerud Buskerud fylkeskommune i samarbeid med Norsk publikumsutvikling

1.1 relevante tema • Segmentering – på tvers av alder, kjønn, etnisitet osv. ( the unusual suspects) • Sosiale bevis • Kulturinstitusjoner konkurrerer ikke mot hverandre! • Produkt i forhold til fokus på publikum • Prosument (er det gjort undersøkelser på at publikum virkelig ønsker å være prosument? – opplevelsesøkonomi/transformasjonsøkonomi) • Sette publikum i sentrum

1.2 Relevante tema  Involvering og deltakelse  Fra produkt til opplevelse  Hele organisasjonen må ha publikum i fokus  Skape felles engasjement / forståelse hos alle i organisasjonen  Framing  Involvering/inkludering/interaksjon (også i programmering og produktutvikling)

1.3 Relevante tema  Legitimitet i organisasjonen til å drive publikumsarbeid. Fag kontra publikum.  Publikums i fokus  Prosument  Kommunikasjon  Kunnskap om publikum  Selve opplevelsen

1.4 Relevante tema  Publikumsavdeling vs. Formidlingsavdeling. Det siste er gangbart. Det første er ikke i organisasjonen.  Langsiktig og strategisk arbeid  Hvordan nå ulike segmenter blant publikum  Publikum i sentrum  Handling -> holdning ( ikke omvendt)

1.5 Relevante tema  Å snu den tankegangen : at en publikumsavdeling ikke er gangbart i organisasjonen  Framing  Vite/kartlegge ulike segmenter  Kvalitetsbegrepet – hva er kvalitet?  Teori/bakgrunnsviten

2.1 Tema/tips til neste samling • Konkrete døme frå dei ulike fagfelta våre • Konkrete eksempler. Gode/dårlige • Konkrete suksesshistorier fra ulike institusjoner • Hvordan nå ulike publikumssegment • Hva må gjøres for å komme i gang? ( praktisk verktøy for å igangsette tiltak. Eks, for å segmentere publikum. Spørreundersøkelser og lignende.) • Prosessen for dialog/inkludering av publikum

2.2 Tema/tips til neste samling  Korleis bryte vanetenkning? Erfaring dreper kreativitet?  Kjapp presentasjon av deltakere for å tenke på felles ideer/samarbeid  Samme produkt til ulike målgrupper – hvordan ”pakke” og nå ut?  Konkrete eksempler fra prosjekter som har fungert/ikke fungert  Framing  Oppskrift for hvordan nå ukjente publikumsgrupper

2.3 Tema/tips til neste samling  Korleis jobbe med publikumsutvikling frå leiarhold? Forankring i organisasjonen.  Samarbeid på tvers av kulturfelt. Bibliotek vs museum vs konsert osv.  Konkrete tips om bruker – ( og ikke-bruker) – undersøkelser  Nettverksbygging/relasjoner  Hvordan bli synlig for publikum/nytt publikum – hva fungerer?  Konkrete eksempler og innspill til et godt publikumsarbeid

2.4 Tema/tips til neste samling  Segmentering… Kan eit tilbud bli useriøst? Er det useriøst å ha krystallhealing som tema i eit bergverksmuseum?  Hvor kommer publikum fra?  Framing – prissetting  Sosiale medier som verktøy/evnt konkurrent  Alle skal med – eller skal alle med?  Teori/bakgrunnsviten

2.5 Tema/tips til neste samling  Korleis finne gode måleindikatorar – parametre?  Gruppearbeid om konkrete prosjekter  Hvordan nå frem, skille seg ut på sosiale medier, nå ulike segmenter  Samarbeid mellom institusjonene /næringene. Utfordring: distriktsmuseene  Ambassadører  Repertoar  Media som aktør

3.1 Ideer til publikumsutvikling i våre institusjoner  Temautstillinger som treffer tidsånda – avstemming av kva for tema ein skal ha innafor ei ramme.  Digital tilpassing  Relevans for ungdom  Flinkere til å presentere opplevelsen  Varierte kommunikasjonsmetoder ( variert formidling)

3.2 Ideer til publikumsutvikling i våre institusjoner  Kommunikasjon i sosiale medium. Kva hendingar det siste året har berørt deg? Ut fra det setter ein repertoaret.  Sosiale medier – ta det på alvor – ikke bare være der  Bruker/ikke-bruker – undersøkelse  Gi publikum mulighet til å komme med tilbakemeldinger på en kulturopplevelse – og bruke dette i videre arbeid med publikumsutvikling  Mer interaktiv formidling

3.3 Ideer til publikumsutvikling i våre institusjoner  Nye formidlingsformer  Publikum formidler til publikum  Arbeid med publikumsutvikling – Tweet seats, facebook, med mer  Medias rolle /få media på lag. Positiv dialog kulturlivet/media.

3.4 Ideer til publikumsutvikling i våre institusjoner  Korleis få publikumsengasjement i fylkeskommunen  Problemer med å identifisere seg med institusjonen  Hvordan involvere publikum i opplevelsene….

3.5 Ideer til publikumsutvikling i våre institusjoner  Korleis beholde eit publikum du har greidd å nå?  Pris (publikum) / økonomi (institusjonen)  Styrke nettverk på tvers av institusjoner/bedrifter

4.1 barrierer for publikumsutvikling i våre institusjoner  Forankring i kultur og ledelsen. Ein tydelig formålsparagraf.  Fordommer mot det å tenke nytt  Alle i institusjonen må med  Mangel på kunnskap om publikumsutvikling  Geografi – infrastruktur, tilgjengelighet  Media – vinkling av kultursaker

4.2 barrierer for publikumsutvikling i våre institusjoner  Det støvete imaget – bibliotek og museum  Ressurser  Mangel på ressurser /tid/rammebetingelser – blir mye ad hoc på grunn av manglende overordna planer  Kapasitet – tid, personal, salg  Kulturbarrierer overfor minoritetsmiljøer

4.3 barrierer for publikumsutvikling i våre institusjoner  Økonomi og ressursbruk. Prioriteringer  Kompetanse/kunnskap om ny teknologi  For lite kunnskap om hverandre/samarbeid på tvers  Økonomi  Vil vi egentlig nå alle?

4.4 barrierer for publikumsutvikling i våre institusjoner  Kompetanse og kunnskap. Vi synser og føler mykje på kven publikum er.  Tørre å prøve nytt. Tørre å feile.  Hvordan kommuniserer vi ut til publikum – gjør vi dette på riktig måte? Bruker vi de riktige kanalene?  Interne – forventninger, kommunikasjon, et samlet fokus  Børs og katedral – events på arenaer ( fest i gruvene)

4.5 barrierer for publikumsutvikling i våre institusjoner  Kompetanseheving  Ivareta kvalitet på tross av nye retninger/stiler