Alternativ og supplerende kommunikation

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Advertisements

-ikke bare for zippylæreren…
SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN
Foreldremøte i Aremark barnehage 22. Mai 2013 Sissel Marthinsen
Relasjon med barn.
Fra barnehage til Vgs: RELASJONER GODE BYGGE Å Motsatt av mobbing…..
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Pedagogisk analyse.
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Grunnleggende spørsmål om naturfag
KOMPETANSEKRAV Tilsettingskurs januar 2014
Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Dialogen som pedagogisk verktøy
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Kompetente barn og unge
Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter etter § 2-8
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
Rolighetsmoen barnehage
Introduksjonssenteret
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Kulturhistorisk perspektiv
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
Lærerprofesjonens etiske plattform
Jurist Lene Duesund Svendsen Seniorrådgiver Helene Kløcker
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Barns læring, voksnes ansvar!
Kompetanseutvikling i regi av Høgskolen i Hedmark Prosjekt: Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk – likeverdig opplæring i praksis.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
-ikke bare for zippylæreren…
"God bagasje på livets reise."
Etikk i pedagogisk arbeid
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Sundvolden – ”Hvordan gjør vi det – kommunikasjon på tvers av kulturer” - Utenlandske innsatte – ”utenlandske” - Hva er kommunikasjon? - Hvordan.
v/universitetslektor/PhD-stip. Signhild Skogdal
PRINSIPPER FOR FORELDREVEILEDNING
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Prosjekt barn og unge i Hedmark
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
FORELDREMØTE Hommelvik, Grønberg, og Mostadmark barnehage
Opprettholdende faktorområder
Velkommen til Varden skole Program i kveld
Praksiseksempel fra Lørenskog
Barnehagekontoret Styrermøte 11.september Barnehagekontoret August 2014.
Dokumentasjon som verktøy for læringsprosesser i barnehagen
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Deltakende læring.
Pedagogisk dokumentasjon i en lærende barnehage
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Liv M. Lassen og Nils Breilid
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
GRUNNKOMPETANSE FOR ASSISTENTER I BARNEHAGE 2015 / 2016 Assistenter i kommunale og private barnehager i Harstad –Assistenter fra Kvæfjord, Skånland, Ibestad.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Helsesøsterkongressen 2017
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Alternativ og supplerende kommunikation 18. -19 Alternativ og supplerende kommunikation 18.-19. marts 2013 Vingsted Skovvej 2 Bredsten VINGSTED Sissel Sollied Postdoktor i veiledning Universitetet i Tromsø sissel.sollied@uit.no

Universitetet i Tromsø 11.15 - 12.30 ”Hvordan kan vi blive gode kommunikationspartnere for mennesker uden verbalt sprog?” Sensitivisering Fokus på voksenrollen velkomstsang Sissel Sollied postdoktor Universitetet i Tromsø

I mitt innlegg vil jeg begrunne og reflektere over hvorfor det er viktig og også fokusere på voksenrollen, og den voksnes sensitivitet i kontakten med barn. Vi har en tradisjon for å utrede barnets kompetanser, og fokusere på hvordan man kan understøtte barnets kommunikasjonsutvikling, bl.a. gjennom valg av riktige ASK hjelpemidler. Vi har kanskje for lite fokus på voksenrollen, og den voksnes sensitivitet for barnets uttrykk og tilstand, og på måter å utvikle den voksnes sensitivitet på.

I fagfeltet rundt disse barna erfarer vi noen ganger at det oppstilles en motsetning mellom å ha fokus på relasjon, dialog, grunnleggende dannelse og umiddelbar kommunikasjon – og det å også ha fokus på mediering, læring og kompetanseutvikling for barnet.

Sissel Sollied UIT

Flytende viten i nettverket: Familien: Mor, far, søsken Avlastningsenhet: Leder og assistent Skole / SFO / aktivitetstilbud: Lærer og assistenter Veileder PPT Møtebordet for veiledningsprosessen i relasjonsgruppen Relasjonsgruppen: Her analyseres og drøftes videoklippene av samspill mellom individet og samspillspartneren

Ulike perspektiver former blikket: Kompensatorisk perspektiv Kritisk Dilemma Samarbeidet rundt individet Relevant viten i denne sammenheng : Kropp Ånd Medisinsk Sosial Modell. modell. Impairment Disability

Møtet mellom ulike kunnskapsnivåer: Første stadiet Nybegynner Andre stadiet Avansert begynner Femte stadiet Ekspertise Fjerde stadiet Kyndighet Tredje stadiet Kompetanse Samarbeidet rundt individet Relevant viten i denne sammenheng: Læringsprosesser Læringsformer Læringsstiler

“ At stå i det åbne” av Finn Thorbjørn Hansen (H. Reitzels forl. 2008) Dannelse Kompetanse Kompetanse er tett knyttet til den erkjennende, vitende og bemestrende omgang med verden. Å være kompetent er kort sagt å kunne kontrollere og bemestre en situasjon og et fag. Dannelse knyttes til tilværelsens eksistensielle livsfenomener som kjærlighet, tillit, håp, håpløshet, livsglede mm. Livsytringer som vi ikke kan beherske og forklare, eller kun i begrenset grad innenfor vår språk- og kulturskapte virkelighet.

I vårt fagfelt, tenker jeg at kompetanse handler om læring, og tilretteleggelse for læring. Dannelse handler om å bli til et rikt utviklet menneske i relasjonene man inngår i. Kan det skilles ad?

For få år siden ble FNs Handikapkonvensjon utformet, og underskrevet av Norge. Vi er nå inne i en ratifiseringsprosess, hvor alle lover skal utformes slik at de ikke kommer i strid med Handikapkonvensjonen. En av konsekvensene for Opplæringsloven er endringer gjennomført i 2012, som medførte at vi fikk utformet nye paragrafer: § 2-16. Opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Elevar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa. Når ein elev ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har eleven rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel 5. Dette inkluderer nødvendig opplæring i å bruke alternativ og supplerande kommunikasjon. Føyd til med lov 22 juni 2012 nr. 53 (ikr. 1 aug 2012, etter res. 22 juni 2012 nr. 582).

§ 3-13. Opplæring av elevar, lærlingar og lærekandidatar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) § 4A-13. Opplæring av vaksne med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) § 10-1. Kompetansekrav for undervisningspersonell Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årssteg og i ulike skoleslag. Endra med lov 17 juni 2005 nr. 105 (ikr. 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660). Vert endra med lov 22 juni 2012 nr. 53 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 22 juni 2012 nr. 582).

ICDPs faglige profil: De viktigste komponentene i ICDP Programmet er følgende: 1. Omsorgsgivers oppfatning av barnet (barnet som person) 2. Åtte temaer for godt samspill og de tre dialoger 3. Prinsippene for sensitivisering 4. Prinsippene for implementering 5. Opplegg for spesielle målgrupper

Tre dialoger og åtte temaer for godt samspill :

Foreldreveiledning: norske foreldre og minoritetsforeldre Profesjoner som arbeider med barn: førskolelærere, lærere, SFO-ansatte, fritidsklubber, institusjoner, avlastningshjem, fosterhjem osv,.osv

Vi beveger oss inn i dette landskapet:

Hele ICDPs veiledningsprosess er avhengig av at vi som veiledere og trenere får skapt en relasjonell plattform, hvor barnet ses som et unikt individ av omsorgsgiver: - sensitivt - anerkjennende - utforskende - med fokus på utviklingsstøtte Til dette trenger vi mange ulike redskaper i vår verktøykasse.

Redskaper til å aktivere omsorgsgivers fantasi, engasjement, refleksjon og deltakelse kan være: bilder fortellinger samtaler video sanger og musikk film lek og rollespill teater / dukketeater

Utfordringen er å skape dette engasjementet uten: å virke bedrevitende innta en ekspertrolle overkjøre med teori presentere fasiter dominere moralisere

I praksis skjer sensitivisering ved at veileder: Bekrefter og anerkjenner de positive omsorgsferdigheter som omsorgsgiver har Aktiverer disse ferdigheter gjennom egenaktivitet (hjemmeoppgaver) Legger opp til bevisstgjøring gjennom selvobservasjon, egenevaluering og rapportering Leder gruppearbeid der omsorgsgiver deler og utveksler erfaringer med likesinnede i gruppen (Hundeide, 2007).

Noen eksempler fra bruk av puppets som sertifiseringsredskap: Minoritetseksempel: Om verden og lille meg: