Vurdering planlegging i Kunnskapsløftet en motbølge til testkulturen?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Velkommen til kurs i Noch Einmal 1 – 3
Fra barnehage til Vgs: RELASJONER GODE BYGGE Å Motsatt av mobbing…..
Tema 7 FAG- OG SVENNEPRØVER
MAPPEVURDERING En innføring.
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Vurdering - meldinger Inger Langseth Program for lærerutdanning NTNU.
NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Forslag til ny vurderingsforskrift
Muntlig vurdering Inger Langseth Program for Lærerutdanning, NTNU.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Universell utforming Kirsten Ribu HiO Evaluering av datasystemer Analyse av systemegenskaper Kirsten Ribu
Sluttvurdering Lokalgitt eksamen
NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning.
FORSKRIFTSENDRING Gjennomgang av sentrale deler av forskriften Konkrete eksempler på vurderingspraksis v/ lærere fra skolen.
Vurdering for læring i Kunnskapsløftet en praktisk tilnærming
Veiledet lesing Mørkved skole
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Oslo kommune Utdanningsetaten 1 SKOLERING I GJENNOMFØRING AV MUNTLIG EKSAMEN I NORSK Vg3 14. OKTOBER 2008.
Vurdering for læring på Linderud skole
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
VURDERING.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
FORMATIV VURDERING.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Nye utfordringer Læringsstiler Taksonomi Læringsstrategier.
Bokpresentasjon Oslo.
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret
Vurdering for læring i Kunnkapsløftet en motbølge til testkulturen?
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Vurdering – hva og hvorfor?
NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
OTH prosjektet Inger Langseth Program for Lærerutdannning Inger Dolmset Moan Åfjord videregående skole.
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2007 /2008
Den videre satsingen på vurdering Samling i kvalitetssikringsnettverk - etterutdanning 2009/
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Vurdering; Hvem, hva hvorfor
Vurdering for læring i Kunnskapsløftet en Europeisk dimensjon Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1.
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Hva kan jeg gjøre bedre, lærer?
Vurdering for læring i Fremmedspråk en Europeisk dimensjon
Inger Langseth Rita Riksaasen Martin Meland Program for Lærerutdanning PP-tjenesten Fosen.
Vurdering i barnehage og skole Utdanningsforbundet Troms Nordreisa 1.feb
VURDERING I KUNNSKAPSLØFTET
Vurdering av og for læring Ida Large Regional konferanse Tønsberg
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Utviklingssamtalen og vurdering. Vurderingens oppgave: Å skape dissonans mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted som oppleves som en positiv utilfredshet:
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Vurdering og undervisning
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Fra valg til læring.
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Vurdering planlegging i Kunnskapsløftet en motbølge til testkulturen? Accountability _ testkulturen USA – Assessment for learning Richard Stiggins UK – Asessment reform group http://ets.org/ati UN – A fundamental right – freedom of expression §13 UK-england: felles språk for elev og lærer Queensland: student voice space, voice, audience, impact several studies New Zealand: Assessment in the hands of educators not politicians. Assessment for teaching and ssessment for learning (elever) England: Lærerens forståe Inger Langseth Program for Lærerutdanning

Vurdering i Kunnskapsløftet Planlegging Definer begrepet 1 minutt Sammenlign gruppe Et eksempel på en definisjon Felles forståelse Felles praksis Rettferdig vurderingspraksis Predicting the futurte-forecasting Determining the future -planning 2-5 år http://en.wikipedia.org/wiki/Planning

Politikk Forskning US: No child left behing standards&tests UK, US, Canada, Australia: Teaching to the test Accountability Employability Produksjonsår - årgang - kapasitet US: No child left behing standards&tests Forskning Norge: Nasjonale prøver UK: Assessment Reform Group. Black US: Assessment for Learning Stiggins Australia: Self assessment. Sadler Norge: Kari Smith, E. L. Dale. R. Engh, S. Dobson, K. Klette osv.

Bakgrunn for Kunnskapsløftet Læreplanen L06 Nasjonale prøver Språkpermene Forskrift vurdering NY Europarådet/OECD Bologna/Lisboa prosessene Language Educational Policy Profile for Norway 2004 Internasjonal forskning

Bakgrunn for Kunnskapsløftet Opplæringsloven Forskriften 01.08.09 Rundskriv ??? Læreplanen 2006 revideres 2010 Skoleeier FK K Skoleleder Oppdragsbrev til UDIR – mapper++ til eksamen og standpunkt

Erfaringsbaserte vurderingsformer som læres uformelt over lang tid Etter modell av O’Donovan, Price & Rust 2008 Active student engagement Passive student engagement Informal activities and inputs Formal activities and inputs Tradisjonell Modell Erfaringsbaserte vurderingsformer som læres uformelt over lang tid Praksisteori / taus kunnskap 2. Eksplisitt Trad. Modelen Det utarbeides standarder/ kriterier for vurdering og de deles med elevene med en enkel forklaring. Eksplisitt kunnskap 3. Sosial- konstruktivistiskt Modell Elevene aktiviseres I arbeidet med å få frem en felles forståelse for hvilken kompetanse de skal oppnå Over tid 4. Lærende Nettverk Modell Erfaringsbasert kunnskap deles og videreutvikles mellom lærere og elever i fellesskap The Past The Future

Utvikling Etter modell av O’Donovan, Price & Rust 2008 Tradisjon: Planlegging og vurdering er erfaringsbasert, taus kunnskap som læres over tid. Lite innsyn utenfra. Eksplisitt tradisjon: Det utarbeides kriterier for planlegging og vurdering som deles ut til elevene/studentene med en enkel forklaring. Innsyn Sosial-konstruktivisme: Elevene aktiviseres for å skape en felles forståelse for hvilken kompetanse de skal oppnå. Mål og vurderingskriterier diskuteres. Lærende nettverk: Erfaringsbasert kunnskap deles og videreutvikles mellom lærere og elever i fellesskap

Lærere Lærerens forståelse for planlegging og vurdering må utvides Hvordan ser en god plan ut? Hvordan ser god vurdering ut? Hvilket språk ( begrep) brukes? Hvordan kan vurdering brukes til å planlegge bedre undervisning? Hvordan kan vurdering hjelpe eleven? Lærerens vurderingskompetanse utvikles ved at læreren selv bruker det han eller hun mener er god vurdering Kommunikasjonene mellom lærer og elev er viktigst! Assessment Reform Group (Kari Smith)

Sentrale begrep Sluttvurdering Med karakter Få informasjon om elevens læring? Rapportere tilbake til eleven? Utvikle egenvurdering hos elevene? Tilpasse egen undervisning Underveisvurdering med kommentar/karakter Vurdering for undervisning Vurdering som læring Vurdering av læring – tilbakemelding Vurdering for læring - fremovermelding Vurderingsgrunnlag, vurderingssituasjoner Forutsetninger Mål Tiltak Evaluering Nye planer

Individuell vurdering Kompetansemål i læreplanen Lokale delmål (tolking og tilpasning) Vurderingskriterier ( sjekkliste) Kjennetegn på måloppnåelse (rubrikker) Vurdering Vurdering gjøres av lærer Medelevvurdering Egenvurdering Digital vurdering eksempel Med kommentar Med karakter 1-6 Ikke vurdering 10

Lokal planlegging Lokale delmål – tilpasset opplæring Mål: Skoleeier, team, klassenivå? Kriterier: Skoleeier, team, klasse? Organisering: klasse, gruppe, individuelt IOP Læreplanmål 11

Praksisendring Vaner basert på erfaring er fantastiske stillas for vurdering, men de er også kilder til fossilisering, og kan føre til endringsvegring dersom de ikke utsette for kritisk analyse. But habits are both marvelous scaffolds for complex behavior as well as dangerous sources of rigidity and perseveration ... They persist even when they begin to lose their utility, precisely because they are habits with few countervailing forces.” (Shulman, 2004, p. 56

Affektive filtre - motivasjon Mestring +6 5 -4 - -3 - - -2 - - - -1 6++++++ 5+++++ 4++++ 3+++ 2++ 1+ 100 år .

Kommunikasjon – bruk av språket Eleven lærer ved å lese, lytte, skrive, muntlig og aktiviteter På et visst språklig nivå vil språkproduksjonen preges av språklig eksperimentering og dermed oppstår feil som må betraktes som tegn på fremgang. (Europarådet: Brian North 2007) B1 – eleven (YF engelsk, Nivå 2 fremmedspråk)

Metakognisjon – faglig refleksjon Innsats Skal ikke vurderes med karakter Ingen innsats - ingen karakter Innsats - karakter bestått Slapp innsats - trekk i karakter Kompetanse I can do-kompetansemål Accountability- nasjonale prøver etc. Employability - hva etterspøres 40 år Hvor mye vil du? - Hva kan jeg?

Metakognisjon - egenvurdering At the end of the day, all that matters educationally is self-assessment. (…) In terms of a specific agenda for assessment and learning, nothing has a higher place than ensuring the development of students' abilities to self assess. (David Boud 1998) 3 (…)unless we enable students to take responsibility for making judgements about their learning we are failing to equip them for learning in the future. If our students become effective assessors of their own learning we have assisted them to become lifelong learners. Forskriften §3.12 egenvurdering ( §2.3, 3.4) -eget arbeid, kompetanse, faglig utvikling

Endring av tradisjoner Tilpasset opplæring Synliggjøre planlegging Utvikle mål og vurderingskriterier sammen med elevene Forskriften § 3.1 ret til vurdering Målene for undervisningen Hva som blir vektlagt i vurderingen Ansvarliggjøre eleven i arbeidet Vurderingsmønster sjekke dag for dag, måned, termin, kurs Sette deg mål - vite hvordan du kan nå målene - vurdere din egen måloppnåelse

Motivasjon en pris man betaler? ”Lærere som inviterer elever inn i en interessant og utfordrende prosess, har større sjanse for å vekke indre motivasjon (dybdelæring). Vurderingsformer som fokuserer på fremtidig læring er et motivasjonsfremmende redskap.” Alle må oppleve: Å ha reelle mål Mestring Suksess Å komme videre Bli satt krav til Bli trodd på Black 30% bedre resultat Klasseledelse, uro kan knyttes til motivasjon WOW er bygd opp slik “Jo mer attraktivt målet er, jo høyere pris er vi villige til å betale” Kari Smith; Norsk Pedagogisk Tidskrift 2007 nr2

I Å planlegge baklengs Hvordan tolke kompetansemålene i læreplanen i konkrete og forståelige delmål (kunnskap) sammen med elevene? Begrep som strukturerer innholdet

A Kompetanse definert som relasjoner Tradisjon Hva Hvordan Hvorfor Bjørndal og Lieberg, 1978

B DELMÅL Kompetanse definert som kompetanser Europarådet - Rammeverket: Savoir Knowledge, Kunnskap: Resulting from experience (empirical) or formal learning (academic) Fakta, begrep, prosedyrer, fremgangsmåter,puggestoff, sjangerkunnskap Savoir-faire Skills and know how, ferdigheter: Ability to carry out procedures, facilitated by the acquisition of knowledge Lese og forstå en tekst, skrive en tekst, presentere, produsere etc. Savoir-être Existential competence, holdninger: The sum of individual characteristics, personality traits, attitudes, view of others, willingness to engage with others in social interaction Diskutere, utfordre, filosofere, stille spørsmål ved etc. Savoir-apprendre Ability to learn: Mobilises competences, being disposed to discover ”otherness” (language learners) Selvregulert læring; motivasjon, læringsstrategier, læringsstiler Tre typer delmål, tre læringssyn og tre vurderingsformer. Dysthe

C DELMÅL kompetanse definert som domener Europarådet – Rammeverket: Domener x: personal, public, occupational, educational Domener y: location, Institutions, Persons, Objects, Events, Operations, texts Hvordan vet du at du har deket det viktigste ved et tema?

D DELMÅL kompetanse definert som taksonomi Bloom: nyttige verb 6 Vurdere Avgjøre, bedømme, velge Finnes det en bedre løsning på….? 5 Syntese Foreslå, generalisere, organisere, trekke slutninger Hvilke forandringer kan du gjøre for å løse….? 4 Analyse Forklare, identifisere, klassifisere, sammenligne Hva var motivet bak….? 3 Anvendelse Anvende, bruke, demonstrere, måle Hvordan kan du bruke dette…..? 2 Forståelse Karakterisere, bevise, forklare, tolke Kan du gjenfortelle historien med egne ord? 1 Faktakunnskap Kjenne igjen, gjengi, definere Hvor skjer dette? Hvem er involvert? Hva betyr?

E DELMÅL holdning og verdier definert som taksonomi Receiving is being aware of or sensitive to the existence of certain ideas, material, or phenomena and being willing to tolerate them. Responding is committed in some small measure to the ideas, materials, or phenomena involved by actively responding to them Valuing is willing to be perceived by others as valuing certain ideas, materials, or phenomena. Organization is to relate the value to those already held and bring it into a harmonious and internally consistent philosophy. Characterization by value or value set is to act consistently in accordance with the values he or she has internalized. .Responding Examples are: to comply with, to follow, to commend, to volunteer, to spend leisure time in, to acclaim. Valuing Examples include: to increase measured proficiency in, to relinquish, to subsidize, to support, to debate. Organization: Examples are: to discuss, to theorize, to formulate, to balance, to examine. SISTE: Examples include: to revise, to require, to be rated high in the value, to avoid, to resist, to manage, to resolve. Krathwohl, D.R., Bloom, B.S., and Masia, B.B. (1964)

Å utvikle vurderingsgrunnlag Hvordan kan eleven vise sine ferdigheter og gjøre den synlig for vurdering for læring? Trenger alle gjøre det samme hver gang? Begrep som strukturerer innhold, struktur, språk 25

Grunnleggende ferdigheter Lese ( leseferdighet) Lytte ( lytteferdighet) Skrive ( asynkron tekst) Muntlig presentasjon (asynkron tekst) Muntlig samtale ( synkron dialog) Praktisk Digitalt Sjanger

Å utvikle vurderingskriterier Hvordan kan eleven arbeide for å nå målene? Kriterier for måloppnåelse Arbeidssjangere Begrep som strukturerer –innhold, struktur, språk 27

Å utvikle vurderingskriterier 1 Sjekkliste 2 Rubrikk Begrep som strukturerer –innhold, struktur, språk 28

Vurderingsrubrikk generell Karakter Nivå 3 6-5 Nivå 2 4-3 Nivå 1 2 Vekting 100% Success criteria (nivå 3) – benchmarks (nivå1,2,3)

Mål relatert til læringsteori /IKT Delmål Læringsteori Vurderingsform Web Kunnskap Behaviorisme -Undervisning Egenvurdering Medelevvurdering 1-2 timer, dag til dag flervalgsp. interaktiv Ferdigheter Kognitivisme -Oppgaveløsning -Selvstudium -Eksamensoppgaver Lærervurdering Gr. ferdigheter , praksis 1-4 uker Web 1.0 Oppgaver -prosjekt Generell kompetanse Sosial-konstruktivisme -samarbeid Ingen vurderingspraksis Evaluering, gruppekarakter Web 2.0 Samskrive, - sammensatte tekster Refleksjon Egenvurdering, tilbakemeldinger Dysthe: Overordnede strategier – teknikker(individuelle) Overordnet: 1) klargjøre delingsmål, dele målene 2) gjennomføre aktiviteter som gir info om lring 3) gi fremovermeldinger 4) bruke medelevvurdering og medelevundervisning 5) elevene er eiere av sin egen læring. Dette er overordnet syn og lærere trenger redskap for få dette til. Dysthe: elevene er eiere av sin egen læring! Gruppearbeid - Teamarbeid - Samproduksjon – hvordan vurderes det?

Hva lærte du nå? Kan vi gjøre noe artig lærer?

Kunne uttrykke deg om hvor du har vondt Vi syntes at det å uttrykke seg om hvor man har vondt er viktig. Hvis man har skadet seg så kan det jo være en fordel med å si hvor man har vondt; om det er i arma eller beinet. Kunne uttrykke deg om hvor du har vondt Kunne si hvor du har vondt Uttrykke seg ved smerte Kunne si ulike kroppsdeler Vedlegg: Eksempler på kroppsdeler Ord man bruker for å forsterke setninger når man har vondt. http://envolee.com/envoleriee/jeux/corps/corps.html Uttrykk Vurdering: muntlig fremføring Dette er da utgangspunkt for vurdering av lærer, elev, medelev. Lærer: beskrive mestring ”positivt”, vurdere resultatet ut fra disse målene

Endring av tradisjoner Vurdering Forskriften §3.1 rett til vurdering Halvårsvurdering u/karakter, m/karakter Fagsamtaler (kontaktlærer?) Vurdering fra faglærer ( notat) Vurdering fra elev ( notat)? Dialog om anna utvikling ( Kontaktlærer) Skolens ordensreglement Læringsmiljø (systemvurdering) Løpende systematisk tilbakemelding Læreplanen for fag (faglærer) Snakkr samme språk -underveisvurdering Sluttvurdering - Dokumentasjon av opplæringa