Interkulturell kompetanse Forelesing for IKS IKS 2009/10

Interkulturell kompetanse IK kan beskrives som evnen til å kommunisere hensiktsmessig og passende med mennesker med ulikt kulturell bakgrunn Kommunikasjonsteknikk, globalisering, migrasjon og vår økende reise atferd har aksentuert betydningen av IK Ved å utvikle IK blir man flinkere til å forholde seg til ulikheter mellom mennesker fra ulike kulturer, men også generelt innenfor ”samme” kultursfære

Forutsetninger for IK IK utvikles gjennom erfaringer, kunnskap og refleksjon Det er et sentralt mål i IK å kartlegge de faktorer som gjør kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner og samhandling lettere Gode intensjoner, åpent sinn og fleksibilitet er viktige elementer, men kunnskap om hvordan kultur påvirker vår kommunikasjon, vil sette fart i kompetansehevingen

Gjensidig forståelse og respekt Hvordan reagerer vi når vi møter/opplever mennesker som gjør ting vi ikke forstår? Eksempler: Sykehus besøk og kulturforskjeller, håndhilsning og kjønn Toleransens grenser – hvordan reagerer vi på avvisninger – hvem oppsøker hvilke situasjoner – hvem må utvise respekt, hva består gjensidighet i? Et av de største problemene med IK er antakelsen om at andre er som oss

Perspektivflytting og multiperspektivet Mennesker har mange felles trekk, men også er vi alle svært forskjellige: oppfatninger om verden rundt oss, verdigrunnlag, normsystemer, tradisjoner, vaner, religion og kommunikasjonspreferanser Derfor må vi prøve å sette oss inn i andres menneskers tenkemåter Evnen til å se ting fra forskjellige perspektiver der grunnleggende for IK Ved oppøve denne evnen vil man kunne utvikle multiperspektivet

Interkulturell sensitivitet For å kunne kommunisere godt men andre mennesker er det viktig å se verden fra deres ståsted Evnen til å flytte perspektiv henger sammen med hvor kulturelt sensitive vi er Det henger sammen med observasjonsevnen og tilpasningsevnen Denne sensitiviteten er et mål for hvor mye IK vi har Dette henger sammen med vår motivasjon for kommunikasjonen og interesse i ”de andre”.

Etnosentrisme, empati og kulturrelativisme Begrepet etnosentrisme stammer fra det greske ordet ethnos og betyr folk, og centrum fra latin Det handler om å sette sitt eget perspektiv og sin egen kultur i sentrum når man betrakter verden rundt seg Det er menneskelig å tolke verden ut fra eget ståsted Problemet med etnosentrisme er at vi da ser på andre kulturer som mindre enn ens egen Det vi gjør er riktig det de gjør er galt (verdier og normer)

Istedenfor at vi oppfatter andres væremåter, normer og kulturer som kun noe annerledes, feller vi en dom over ”de andre” Å være seg bevisst denne tendensen er første skritt til IK Neste skritt er å gjenkjenne sin egen etnosentrisme når den dukker opp, slik av vi kan reflektere over den med et kritisk blikk på vårt eget For å kunne utvikle IK er det avgjørende at vi har en evne til å se og føle verden fra andre menneskers ståsted

Empati og sosial kompetanse Med empati kan vi bekjempe vår egen etnosentrisme Empati (gresk fra pathos) defineres som evnen til innlevelse i en annen menneskes situasjon, tanker og følelser Dette er en grunnstein i IK og er en viktig brikke i den sosiale kompetansen vi må ha for å kunne fungere bra i et samfunn Sosial kompetanse defineres som viljen og evnen til å interagere med andre, som innebærer motivasjon, holdninger, selvkritikk, empati og evnen til å takle sosiale situasjoner

Vi må utvikle lytte evner Høre og prøve å forstå hva senderen prøver å si eller fortelle Vi må ha gode observasjonsevner Se og prøve å forstå ikke-verbal kommunikasjon, handlinger, holdninger og fakter, uten å felle en ensartet dom Det betyr at vi må prøve å være så objektive som mulig, ikke foregripe deres meninger osv.

Kulturrelativisme Å ha empati innebærer ikke at vi må akseptere alle verdier og handlinger innenfor en kultur som vi selv ikke ville akseptere som riktig (kjønnslemlestelse, dødsstraff og lignende) Kulturrelativisme defineres som at alle handlinger, verdier og normer er akseptable så lenge de er definert i en kultur som riktig I sin ytterste konsekvens vil dette synet medføre aksept overfor alle handlinger, verdier og normer selv om må kunne defineres som uriktige Derfor må vi strebe etter et multiperspektiv

Stereotypier og fordommer 70 % av den norske befolkningen har ingen kontakt med innvandrere ”Alle” har likevel klare meninger om Generaliseringer skyldes fordommer Sjelden er fordommene sanne Når fordommene brukes til å stemple folk med kalles det for dannelsen av stereotypier Man beskriver hele grupper med felles karaktertrekk

Rasisme og diskriminering Kategorisering er første ledd i å skape bilder av ”de andre” – kontrastering Generalisering av egenskaper på bakgrunn av tilskrevet medlemskap i en gruppe kalles stempling De mentale bilder som trer fram av dette kalles stereotypier Disse baseres på annenhånds kunnskaper

Problemer med begrepet flerkulturell Norge er blitt et flerkulturelt samfunn etter 1970 tallet Men begrepet upresist og fortegnende Begrepet står i direkte motsetning til begrepet monokulturelt (mono = en) Men Norge har vel aldri hatt én kultur Ulike grupper som kvener, samer, finner og læstadianere har alle sine kulturelle uttrykk

Problemer med begrepet flerkulturell Begrepet sementerer videre ulikhetene mellom ”nordmenn” og de ”andre” Overdriver likhetene mellom nordmenn Brukes synonymt med begrepet multi-etnisk og vanskeliggjør forehold mellom dem (vennskap og ekteskap) Verre er begrepene ”fjernkulturell” eller ”fremmedkulturell” Disse har klare rasistiske undertoner og brukes som eufemisme for mørkhudet og fattigdom

Identitet Mennesker er ikke sine egne lykkesmeder Den minste enheten i samfunnet er ikke enkelt individet Men relasjonen mellom minst to personer Enkeltmennesket er først og fremst et produkt av (identisk med) sine relasjoner med andre Språk er ikke en privatsak – autisme er det Identitet er sosialt skapt

Identitet I enkelte samfunn er identitet direkte knyttet opp mot mange og livsvarige forpliktelser overfor sin familie I vesten er identitet knyttet opp mot sine individuelle rettigheter Gjennom sosialiseringsprosessene skaffer vi oss våre identiteter Primær, sekundær og tertiær sosialisering er stikkordet her

Identitet Kollektiv identitet er dels frivillig og dels påtvunget Deltakelse i politiske partier, organisasjoner osv… er frivillig Religiøs identitet er mer påtvunget (selv om kristne ikke vil hevde dette…..) Nasjonalitet går an å skifte Men etnisk identitet er påtvunget

Identitet Spørsmålet er derfor hvilke mønstre avtegnes når det gjelder gruppeidentitet Hvilke ideologier styrer gruppeidentitet Identitet forener og skaper skiller Alle fungerende fellesskap trekker grenser mellom seg og andre – ikke alle kan delta For at noen må være innefor må andre være utenfor

Identitet Minoriteter definerer seg selv i forhold til majoriteter Som døve i forhold til hørende Som Nederlendere i Norge i forhold til nordmenn Det er majoritetene som framstiller seg selv som det universelle, det vanlige

Identitet Identitet kan også være et interessefellesskap Familieidentitet Stedsidentitet Yrkesidentitet Flyktige-grupper identitet

Generalisering av innvandrere gjennom fordommer De felles problemer innvandrere har med å bli anerkjent som fullverdige og likeverdige borgere av samfunnet Mennesker har altså et stort antall identiteter Identitetsfellesskap er avhengig av ytre press og interne ressurser Identitet bygger på grenser og kontraster, og defineres utenfra og innenfra

Identitetskategorien ”innvandrer” Innvandrerbegrepet gir oss dypere innsikt i identitetsbegrepet Innvandrerbegrepet brukes om ca. halvparten av alle innvandrere Om ikke-hvite og folk fra fattige land Begrepet ble skapt av etniske nordmenn Med tanke på:

Identitet Begrepet er svært komplisert Er det: Det man ser når man ser seg i speilet? Til en viss grad gjør det i forhold alder, kjønn, utdanning eller posisjon i samfunnet Men identitet er så mye mer… Har vi én privat og én offentlig identitet?

Identitet Ren identitet bygger på en kontrast – ofte en konflikt eller et fiendebilde Bindestreksidentitet bygger på en tilpasning, en bro mellom to atskilte identiteter – som norsk- nederlandsk, norsk-pakistansk osv. Den kreolske identiteten skiller seg ad gjennom ikke å anerkjenne atskilte, rene kulturer – der kulturene blandes til et helt nytt uttrykk

Identitet Hylland Eriksen bruker tre typer identiteter: Ren identitet Bindestreksidentitet Kreolsk identitet

Kultur, kommunikasjon og makt Noen krysskulturelle dilemmaer: Eksempel 1: skolen/lærer/barnehagen og muslimske jenter og bading/slør problematikk, kleskodeks, hilsningsritualer Eksempel 2: flyktningkonsulent og krysspresset mellom asylsøker og lokalmiljø Eksempel 3: tolleren og kontroll og rasisme Eksempel 4: sosialarbeider og samer og ungdomsfyll

Hva er kultur? De fire eksemplene handler om makt og krysskulturell kommunikasjon Ordet kultur (culturae) stammer fra latin og har med å ”dyrke” å gjøre Begrepet er komplisert – ingen vil klare å gi en fullgod definisjon av begrepet I dagligtale menes det ofte kulturliv

Kultur Er billedkunst, litteratur, musikk og opera kultur? Er kulturen inndelbart i en høyverdig, middelverdig og lav kultur? Vi har i Norge også et utvidet kulturbegrep der f.eks idrett og rock defineres som kultur

To kulturbegreper; ulike perspektiver Kultur kan defineres som: de skikker, verdier og væremåter som overføres, om enn i en noe forandret form, fra generasjon til generasjon (Klassen 1992) Kultur kan også defineres som: det som gjør kommunikasjon mulig (Eriksen 1993)

To kulturbegreper; ulike perspektiver Den første vektlegger den historiske forankring og tradisjon Den andre nåtiden og mulighetene til gjensidig forståelse Den første handler om felles røtter og derfor om felles historie og skjebnefellesskap Som ”generasjoners destillerte visdom” Vi står i gjeld til forfedrene – og vi ”betaler” den tilbake med troskap til deres verdier og levemåte Å svikte dem er forræderi

Det andre perspektivet kan beskrives med begrepet impuls Kultur er dynamisk og forandrer seg konstant Den er rettet mot framtid ikke fortid Enhver tid krever egne løsninger

Kultur Kultur er lært Den blir overført samtidig som den forandrer seg Forskjellene er systematiske i forhold til hva vi har lært Altså: kulturforskjeller Kultur er altså knyttet til erfaringer (heller enn tradisjon) Vi er derfor både kulturelt like og forskjellig

Kulturforståelse Kulturforskjeller kommer gjerne til uttrykk gjennom språk, klesdrakt og religiøse ritualer Mye av det særpregede må derimot leses ”mellom linjene” Kulturforståelse er en tidsintensiv virksomhet

Kultur Hva er typisk for en kultur, f. eks. norsk Rosemaling, skigåing, haringfele osv? Disse er symboler på identitet Og disse er ikke statistisk alminnelig Country og rock er mye mer utbredt enn folkemusikk Pizza grandiosa spises atskillig oftere enn smalahoved osv.

Kultur Mange kulturelle uttrykk er altså implisitte som folk tar for gitt Disse utgjør kjerne i en kultur Viktige sider ved kulturen sitter i kroppen heller enn i hodet Den spontane skammen når noen mister badebuksen på stranden i andres påsyn Den kan ikke avskaffes bare med intellektuell virksomhet

Kulturelle kontekster Kultur kan defineres som en slags kommunikasjonsfellesskap Fellesskap har å gjøre med identitet Identitet er situasjonelt M.a.o. kulturfellesskap er ikke absolutt Det kan oppstå ulike grader av kulturelt fellesskap Når vi møter en utlending forsøker vi å etablere en felles plattform (gjennom spørsmål om jobb, familieforhold osv.) Man forsøker å finne kulturelle fellesnevnere

Kulturelt fellesskap Det er altså mennesker og ikke kulturer som møtes gjennom kontakt over kulturgrensene Det er nødvendig å vite noe om konteksten for et fremmed kulturelt fenomen for å forstå det Men man behøver ikke å være enig i det kulturelle uttrykket det representerer