Ingunn Hybertsen Lysø og Bjørn Stensaker Ledet til lederutvikling Delrapport 2 fra Evaluering av den nasjonale rektor-utdanningen Ingunn Hybertsen Lysø og Bjørn Stensaker

Hva er den nasjonale rektorutdanningen? St.meld 31 (2007-2008): Behov for nasjonalt tilbud i ledelse for rektorer og skoleledere Utdanningsdirektoratet ansvar for utforming av tilbudet: Nasjonal utlysning av tilbudet Seks utdanningsinstitusjoner har fått ansvaret for å drive tilbudet: UiO, UiB, NTNU, BI, HiOA, og AFF/NHH Løpende evaluering ved NIFU og NTNU Samfunnsforskning

Fire evalueringsrapporter i perioden 2011 - 2014 Rapport 1: Litteraturoversikt, kunnskapsstatus, etablering av en teoretisk referanseramme Rapport 2: Om programtilbudene: hvordan tilbyderne har designet og organisert sine studietilbud, og hva deltakerne mener om kvaliteten på opplæringen Rapport 3: Om deltakernes opplevelse av endring og utvikling i egen hverdag Rapport 4: Samlet oppsummering – inkludert casestudier der man har forsøkt å «spore» organisasjonsendring i 12 skoler

Delrapport 2: Programkvalitet Hva kjennetegner de seks programtilbydernes intensjoner med egen rektorutdanning? Hvilke ideer presenteres i anbudene, og hvilke praksiser og perspektiver antydes i deres beskrivelser av programmene? - Eksisterer faglige frihetsgrader i et relativt stramt styrt statlig opplegg? Hva kjennetegner deltakernes synspunkter på rektorutdanningen? Hvilke forventninger har deltakerne til programmet, og hvordan vurderer de utdanningens kvalitet og relevans? - Deltakerne vil sannsynligvis ha ulike forventninger og behov. Ivaretas dette hos tilbyderne?

Tilbydernes intensjoner og organisering av programmene Pedagogiske forhold ved programtilbudene Organisering og ledelse Strukturelle aspekter Målsettinger og faglig innhold Læringsformer, ferdighetstrening Arbeidskrav og vurdering Programmene veldig forskjellige!

Eksempler på variasjon (1) Noe variasjon i oppstartstidspunkt på året Relativt lik varighet i antall semester – BI noe kortere Stor variasjon i antall samlinger og antall dager   AFF BI HiOA NTNU UiB UiO Varighet i semester 3 semestre 2 semestre 3 semester Antall samlinger 9 samlinger 6 samlinger 7 samlinger 8 samlinger Antall dager 26 dager 16 dager 25 dager 21 dager 12 dager

Eksempler på variasjon (2) Ulik orientering når det gjelder ambisjoner: Noen mer orientert mot elevers læringsresultater enn av elevers læringsmiljø Styring og administrasjon vektlegges i mindre grad Mer orientering mot pedagogisk ledelse enn mot administrativ ledelse Fokuset i endring og utvikling noe ulikt; elevers læring, skolen som organisasjon, skolens mandat i samfunnet (individ – organisasjonsorientering)

AFF BI HiOA NTNU UiB UiO Sider pensum 1816 1619 3123 2006 1583 2612   AFF BI HiOA NTNU UiB UiO Sider pensum 1816 1619 3123 2006 1583 2612 Samling 1 Ledelse og lederutvikling Utdannings-økonomi og effektivitet Skolen i samfunnet Skolen som organisasjon Elevenes læringsmiljø og læringsresultat Oppstart: Kunnskaps-løftet Samling 2 Organisasjons-teori Ledertrening og utdannings-økonomi Styring og administrasjon Skolen som profesjonell læringsarena Styring av kvalitets-utvikling i skolen Samling 3 Skoleledelse Studietur London, styring og endring Ledelse for læring Samarbeid, organisasjon og veiledning av lærere Internforvalt-ning og ansvarsformer Samling 4 Organisasjons-kultur Trening og læringsteori Utvikling og endring Samling 5 Økonomisk styring og måling Ledelse og utvikling av personal-ressurser Organisasjon og ledelse Endrings-ledelse og kommunikasjon Samling 6 Makt og tillit Læring og læringsteorier, og trening Lederrollen – en helhetlig utfordring Skolens kjerne-oppgaver: læring og ledelse Samling 7 Endringsarbeid Praktisk skoleledelse Utvikling av læringskultur Samling 8 Ledelse av kunnskaps-medarbeidere Ledelse i praksis Samling 9

Eksempler på variasjon (3)   Arbeidskrav og vurdering AFF Gruppebasert avhandling med disputas, 2 enkeltdager med skriftlig eksamen BI Prosjektoppgave (18 stp), prosessevaluering på to essay (12 stp) - 3200 ord hver HiOA Notater fra egne prosjekt, 2 dager skriftlig eksamen og muntlig eksamen, og to hjemmeeksamener (3 og 4 dager) NTNU Deltakelse samlinger og på nett mellom samlinger, blogg, skriftlig egenrefleksjon, beskrivelse av egen skolekultur, redegjørelse for målstrukturer, ulike kunnskaps- og læringssyn, besvare juridiske spørsmål. Mappevurdering (refleksjonsnotat, rektor i det offentlige rom, akademisk fagtekst, på sporet av egen rektorrolle) UiB Eksamensmappe med utviklingstekst, fordypningstekst og refleksjonstekst UiO 6 arbeidskrav; 1 i gruppe (organisasjonsanalyse) og 5 individuelt (lederspeil, skygging av kollega, miniforedrag om pedagogisk ledelse, refleksjonsnotat over egen læring). Endelig eksamen er muntlig prøveforelesning NTNU, UiB og UiO har ulike varianter av mappevurdering, mens AFF, BI og HiO har mer tradisjonell vurdering

Hva mener så deltakerne? Bakgrunnsvariabler og deltakernes forutsetninger Forventninger til rektorutdanningen Konkrete arbeidsoppgaver Vurderinger av rektorutdanningen Pedagogisk kvalitet Praksisrelevans

Bakgrunnsvariabler   Kull 1 og 2 Variabel Kjønn Alder Stilling Mann 42.8 % Kvinne 57.2 % Gjennomsnitt 45 Minimum 29 Maksimum 63 Rektor grunnskole 28.6 % Rektor videregående 05.1 % Assisterende rektor 06.8 % Inspektør 16.6 % Avdelingsleder 14.1 % Annet 28.8 % Deltakerne i rektorutdanningen gjenspeiler i stor grad populasjonen

Hvorfor deltakerne startet på utdanningen? Over 80 prosent svarer at de i svært liten grad eller i liten grad har mulighet til reduksjon i sitt arbeid ifm rektorprogrammet

Hva var forventningene? Administrative oppgaver Pedagogiske oppgaver Relasjonelle oppgaver

Vurderinger – pedagogisk kvalitet

Vurderinger – praksisrelevans

Konklusjon De seks programmene er til dels svært forskjellige med hensyn til pedagogiske forhold Deltakernes har høye forventninger til programmene, og deres opplevelse av programmenes kvalitet og praksisrelevans er svært positiv – uansett hvilket av de seks tilbudene de har deltatt på Hva er mulig forklaringer på disse funnene?

Fire forklaringer 1) Samsvar mellom programtilbudene og deltakernes forventninger Kunnskapstilegnelse/-utøvelse (kunnskapsutvikling) «Trygghet i lederrollen» 2) Tilbydernes autonomi i utformingen av egne programmer Eklektisk tilnærming fra nasjonalt hold har gitt faglig rom «Trygghet i lederutviklingen»

Fire forklaringer 3) Anerkjennelse av rollen som rektor og skoleleder Økt anerkjennelse av utøvelse av ledelsespraksis Økt oppmerksomhet om skoleledelse som akademisk forskningsfelt 4) Skolelederes behov for støtte og nettverk Individuell veiledning, akademisk skriving og grupper Erfaringsdeling og felles refleksjon over praksis Sosial arena for støtte og gjenkjenning