Kari Pape Den gode assistenten En forutsetning for kvalitet i barnehagen

Litt om kurset Dette kurset henvender seg til deg som er assistent i barnehagen. Kurset baserer seg på boka med samme tittel. I kurskompendiet er det sidehenvisninger for deg som ønsker å lese mer. Jeg ønsker å formidle at reflekterte, kunnskapsrike og kompetente voksne i barnehagen er det aller viktigste med tanke på kvalitet i tilbudet til barna. Mitt ønske er at du som assistent skal føle deg så betydningsfull som du faktisk er!

Kursets hovedtemaer Hva innebærer rammeplanens helhetlige læringsbegrep? (Del I side 12-40) Hvordan skape trygge og utviklende relasjoner? (Del II side 40-82) Hvordan legge til rette for lek og vennskap i barnehagen? (Del III side 82-124) Hvordan skape balanse mellom voksnes ansvarlighet og barns rett til medvirkning og deltakelse i et demokratisk samfunn? (Del IV side 124-154)

I. Rammeplanens helhetlige læringssyn Undervisning er ikke alltid læring! Hva er læring? (fra side 12) Hvilke forutsetninger må være til stede for at vi kan lære? (fra side 18) Modenhet Motivasjon Interesse Forståelse Mestring Helhet og mening

I. Hverdagsaktiviteter er de viktigste læringsaktivitetene Med hverdagsaktiviteter menes de aktivitetene som gjentas hver dag (barnehagens dagsrytme). Et helhetssyn på læring innebærer at det må utvikles konkrete mål og innhold til alle hverdagsaktiviteter. Eksempler på hverdagsaktiviteter er: Å komme til barnehagen om morgenen, leken, måltider, bleieskift, påkledning, samlingsstunder osv. (fra side 33).

II. Hvordan skape trygge og utviklende relasjoner? Å være en god voksen for alle barn (fra s. 41) Dine holdninger til enkeltbarn er avgjørende: Barn som trenger ekstra omsorg og beskyttelse Barns som utfordrer deg

II. Assistenten som omsorgsgiver Prosesskvalitet (fra side 50) Likeverd og anerkjennelse Forståelse Kjærlighet Verdsetting Inkludering Respekt

II. Å sette grenser for barn og å gi tilbakemelding Å justere egen atferd i tråd med signaler fra barnet (fra side 65) Vær en god modell Forklar hvorfor du setter grenser – når det er naturlig Gi barnet tillit gjennom å presisere at du forventer at det hører Vær aldri langsint – gjør deg ferdig med hver enkelt episode Vis barnet at du setter pris på det (se huskeliste side 71)

II. Hvordan håndtere konflikter? Samspill, konflikter og følelser (fra side 72) Kreative løsninger på konflikter Sentrale punkter for konfliktløsning

III. Lek i barnehagen Lek og læring (fra side 82) Å være en pedagogisk støtte for barn i lek Vær observant – still spørsmål til det som skjer Hjelp barn inn i lek – synliggjør de usynlige Ta del i barnas lek Tenk over hvordan dere tilrettelegger Se etter muligheter – ikke begrensninger Gi leken tid og rom

III. Vennskap i barnehagen Hva karakteriserer vennskap (fra side 109) Hvordan legge til rette for at vennskap får utvikle seg i barnehagen? Vennskap krever tid og rom – sørg for at barna får det! Vis respekt for barns egne prosjekter, vis respekt for barns vennskap, også når disse vennskapene setter din tålmodighet på prøve.

IV. Medvirkning til demokrati FNs barnekonvensjon fastslår at barn har de samme demokratiske rettigheter som voksne (med unntak av stemmeretten) (fra side 124) Hva innebærer dette i praksis? Hva innebærer ytringsfriheten? Hva innebærer medbestemmelsesretten?

IV. Medvirkning og ansvarlighet Medvirkning gjennom medbestemmelse: Å oppdra barn til demokrati handler om å spørre barna dersom du har til hensikt å lytte til barnas svar! Tenk over i hvilke situasjoner du har mulighet til å lytte til barnas svar, uten å fraskrive deg ditt ansvar som voksen Å skape en demokratisk barnehage krever tydelige voksne

IV. Medvirkning i barnehagens hverdagsliv Et grunnelement i begrepet medvirkning er at man som enkeltindivid sitter med en følelse av å bli tatt på alvor Møt barn med anerkjennelse – la barna definere seg selv Lytt til det de har å si – bekrefte ikke avkrefte Spør barna hvordan de opplever hverdagen – ikke fortell dem hva de burde mene Ta barns initiativ på alvor Husk at alle har noe å bidra med

IV. De yngste barnas rett til medvirkning «Hvordan vet vi ha barna mener når de ikke snakker?» Forsøk å «se» hva de sier. Barn (særlig de små som i liten grad har utviklet verbalspråk) snakker ofte med hele kroppen. Øv deg på å tolke det du ser. «Jeg er mett!» kan sies på mange måter. La barna få prøve selv – gjøre egne erfaringer Neste gang du opplever et lite barn som tvinges til å klemme alle de voksne før de går hjem, kan du jo prøve deg med: «Ja, og nå er det pappas/mammas tur til å klemme alle sammen!»

Benytt anledningen til å fylle ut dette før du glemmer det! Har du i løpet av kurset tenkt: «Dette burde jeg/vi arbeide videre med i vår barnehage!» «Dette er jeg skikkelig god på!» Eller: «Dette synes jeg vi er skikkelige gode på i vår barnehage!»