Fagreferentkonferansen 2010 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: Muligheter og utfordringer for bibliotekets undervisning Eystein Gullbekk, Universitetsbibliotekar, Universitetsbiblioteket i Oslo Maria-Carme Torras, Førstebibliotekar, Universitetsbiblioteket i Bergen Fagreferentkonferansen 2010

1.Kvalifikasjons-rammeverket - og utdanningsreform Bolognaprosessen og internasjonale rammeverk Nasjonalt kvalifikasjons-rammeverk 2. Kvalifikasjons-rammeverket - og informasjons-kompetanse Rammeverkets innhold Læringsutbytte Kvalifikasjoner versus kompetanser IK i kontekst Fagreferentens rolle 3.Kvalifikasjons-rammeverket Muligheter og Utfordringer Samarbeid på ulike nivå eksempler på samarbeid Progresjon Oppsummering MCT 1. EG 2. MCT 3.

Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk Norges oppfølging av Bologna-prosessen. Dokumentet gir en systematisk beskrivelse av et utdanningssystem i nivåer Beskriver læringsutbyttene - formulert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse – som det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivået/sykluset skal ha (bachelor, master og ph.d.). Beskrivelsene er gyldige for alle kandidater uavhengig av fagområde. Kvalifikasjonsrammeverket er kumulativt – det forutsettes at læringsutbyttet for nivået under er oppnådd, dvs gjentas ikke på nivået etter. Tilpasset det vedtatte overordnede, europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning i Bologna-prosessen Også tilpasset rammeverket til  EUs kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF). MCT

Forventet læringsutbytte på programnivå Bologna - Norge Nivåer og forventet læringsutbytte i undervisningsplanleggingen The European Qualification Framework for Higher Education (Dublin Descriptors), vedtatt i Bergen 2005 Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner 2009 Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Forventet læringsutbytte på programnivå MCT Bakgrunn Sammenhengen mellom internasjonalt rammeverk, Norges NRV, studieprogram og emner Dublin descriptors vedtatt på ministermøtet, Høyere utdanning i Europa, Bergen 2005 Forventet læringsutbytte på emnenivå Forventet læringsutbytte på emnenivå Forventet læringsutbytte på emnenivå (Fra: Notat fra Utdanningsavd, UiB, Arkivnr. 09/4077)

NKR i tidsperspektiv Brev av 20. mars 2009, fra Kunnskasdepartementet: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble fastsatt og sendt ut til alle høyere utdanningsinstitusjoner i, med oversikt over hvilke kvalifikasjoner som er omfattet av rammeverket. Ved utgangen av 2012: alle studie- og fagplaner skal være i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket 2013 Sertifisering av at det nasjonale rammeverket er i overensstemmelse med det europeiske (forpliktelse i Bolognaprosessen) Bibliotekene må være synlig i denne prosessen MCT 5

1.Kvalifikasjons-rammeverket - og utdanningsreform Bolognaprosessen og internasjonale rammeverk Nasjonalt kvalifikasjons-rammeverk 2. Kvalifikasjons-rammeverket - og informasjons-kompetanse Rammeverkets innhold Læringsutbytte Kvalifikasjoner versus kompetanser IK i kontekst Fagreferentens rolle 3.Kvalifikasjons-rammeverket Muligheter og Utfordringer Samarbeid på ulike nivå eksempler på samarbeid Progresjon Oppsummering MCT

Kvalifikasjonsrammeverket - innhold Kunnskap: Faktakunnskap, begrepskunnskap, prosedyrekunnskap, metakognitiv kunnskap. Ferdighet: Evne til å kunne bruke tilegnete kunnskaper og/eller utøvende eller skapende evner. Generell kompetanse: Generelle ferdigheter som oppøves gjennom fagstudier, og som kan ha overføringsverdi innenfor framtidig yrkesutøvelse. Eksempler: Selvstendighet, ansvarlighet, læringskompetanse, kommunikativ kompetanse, mellommenneskelige ferdigheter. Fra Rundskriv F-05-10 - Kunnskapsdepartementet MCT Læringsutbytte i grunnskolelærerutdanningene er formulert med utgangspunkt i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, jf. Kunnskapsdepartementets brev av 20. mars 2009. Her beskrives forventet læringsutbytte ved hjelp av kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Disse kategoriene er beskrevet slik i forarbeidene til kvalifikasjonsrammeverket: Fra rundskriv F-05-10 - Kunnskapsdepartementet

1.syklus (bachelor) Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet - kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille det slik at det belyser en problemstilling - kan beherske relevante faglige verktøy og teknikker og uttrykksformer har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis - kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser 1. syklus MCT vi kan vise i NKRV hvor IK-komponenter er faktisk nevnt eller potensielt til stede, der vi har en bistående pedagogiske rolle – har framhevet i blått. Bare et forslag, dette er jo noe som må diskuteres!!! Her må vi gjerne opplyse om at grunnen for at IK finnes formulert som det er under ferdigheter/BA er at Etelka Dahl, Utdanningsavd., UiB, satt i den opprinnelige arbeidsgruppen for NKRV og tok IK-definisjonen fra UB Bergen med i rammeverket. Dette som godt eksempel av kommunikasjon mellom UB og UiBs ledelse ;-)

2. syklus (Master) Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avansert område har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet -kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning -kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte -kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer - kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. kan analysere relevante fag-, yrkes- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser 1. syklus MCT

3. Syklus (PhD) Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten -er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder -kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosesser -kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet -kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid -kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå -kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet -kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet -kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon 1. syklus MCT Identifisering av nye problemstillinger forutsetter å holde seg oppdatert gjennom infosøk Utøve forskning med faglig integritet forutsetter at kandidaten behersker referasehåndtering og sitering Kan formidle forskning…: forutsetter kjennskap til publiseringskanaler, tidskriftsindeks, impact factor, opphavsrett, åpen og selvarkivering

Hva er nytt? En overgang fra begrepet ”læringsmål” til begrepet ”læringsutbytte” : Statement of what a learner is expected to know, understand and/or be able to demonstrate at the end of a period of learning. (Bologna Working Group on Qualifications Framework, 2009) Fokus på studentenes læring, ikke på lærerens undervisning Et flertydig begrep EG Fokus på studentenes læring: Hva de skal kunne (gjøre), når de lykkes i å fullføre et studium. Ikke fokus lenger på det som underviseren skal lære bort. Ikke helt enig i at læringsmål er et underviser-orientert begrep når det gjelder vår forståelse av begrepet i IK-utdanning ved UBB. Begrepet har Sammenheng med reformprosessen i forlengelsen av Bologna-prosessen. Sterk vekst i høyere utdanning Eksterne krav om kvalitetssikring, ansvarlighet og institusjonell redegjørelse for virksomhet. Aamodt et al. (2007)

Læringsutbytte Oppnådd læringsutbytte: Intendert læringsutbytte: det studenten sitter igjen med. Det som sluttvurderes Deskriptorene i kvalifikasjonsrammeverket Intendert læringsutbytte: læringsmål Potensielt læringsutbytte: selve programmet, designet, rammene EG

To regimer KOMPETANSER KVALIFIKASJONER Problem/utfordring Kunnskapsproduksjon Tverrfaglighet Læring/konstruksjon Sosialkonstruktivisme Kompetanser – noe man er Prosjekter i organisasjoner Oppgaver (frie agenter) Transformasjon/innovasjon (...) KVALIFIKASJONER Saksforhold Vitenskap Disipliner Undervise/instruksjon Målrettet Kvalifikasjoner – noe man har Virksomheter/institusjoner Jobb/embete (tjenestemannen) Reproduksjon/kumulasjon (...) EG Hermann (2005)

Fra kvalifikasjon til kompetanse Fra undervisning til læring Fra opplysningsprosjekt til selvutviklingsprojekt Fra utdanning som avsluttet livsfase til utdanning som livslang læring Kompetanse omslutter kvalifikasjoner Integrert i personlige faktorer, i motsetning til kvalifikasjoner som sertifiseres gjennom formelle utdanninger og er bundet til fag eller profesjoner Læringsbegrepet omslutter undervisningsbegrepet Vektlegger prosesser utenfor formalisert undervisning. Inkluderer aspekter utenfor fagenes eller profesjonenes kjerne. Mål som tidligere ble sett isolert som selvutvikling Selvutviklingsprojektet settes foran opplysningsprosjektet Utdanning som avsluttet livsfase erstattes av livslang læring Begreper som læringsmiljø, praksisfellesskaper, lærende organisasjoner får økt betydning for individenes samfunnsdeltagelse EG

Integrering av to regimer i UB sin undervisning Kvalifikasjoner og kompetanser i sammenheng Informasjonskompetanse som prosess – individet i fokus IK utvikles gjennom individets erfaringer innenfor typiske faser. Kuhlthau (2004) Informasjonskompetanse som relasjonell – gruppen i fokus IK utvikles i praksisfelleskap innenfor disiplinfagene eller profesjonen. Boon et al. (2007, 2008) EG

Informasjonskompetanse i kontekst ”Seven faces” (Bruce, 1997) Forventninger til bruk av informasjonsteknologi Innstilling til informasjonskilder Å kunne håndtere prosesser Viktigheten av kontroll Kunnskapsdannelse gjennom lesing av ny informasjon, og gjennom kritisk tilnærming til informasjon Kunnskapsutvidelse gjennom bruk av informasjon Målsettinger knyttet til klok tilnærming Læring: Relational Frame (Bruce et al., 2006) Ta utgangspunkt i autentiske situasjoner i de faglige studiene Forventninger til bruk av informasjonsteknologi. Dette er en forståelse av at det å kunne bruke IT-verktøy er viktig for å fremskaffe og for å kommunisere informasjon. Innstilling til informasjonskilder. De som deltok i Bruce sin studie knyttet informasjonskompetanse til kunnskap om mangfoldet av kilder. Informasjonskompetanse innebærer å kunne identifisere og anvende kilder, uavhengig om disse kommer i elektronisk format, tekstlig format, eller i kraft av å være personer en velger å samhandle med. Forventninger om at informasjonskompetanse innebærer å kunne håndtere prosesser. Dette innebærer først og fremst evnen til å kunne håndtere situasjoner en i utgangspunktet har liten eller ingen kunnskap om, gjennom å finne og å anvende informasjon. Viktigheten av kontroll. Dette aspektet handler om å ha kunnskap om hvordan informasjon er organisert og lagret. Gjennom en slik kunnskap vil en informasjonskompetent person effektivt kunne frambringe og anvende informasjon for å oppnå verdifulle resultater EG

Fagreferentens rolle Mer enn forvalter av fagene en er utdannet innenfor: innehar kunnskaper og ferdigheter utover disiplinfagene Noen betingelser i vår omverden Utdanningsreform: nye læringsformer Kunnskapssamfunnet: kompleks kunnskapsforståelse Og noen forutsetninger hos oss selv Kunne omsette vår kompetanse innenfor nye betingelser Vår rolle som fagreferenter Utdanningsreform og det tankegodset og praksisformene som ligger i det Forståelsen av kunnskapssamfunnet . Mer kompleks Fagrefernten mer enn forvalter av fag en er utdannet innenfor, også besitter av ferdigheter og kunnskaper som går utover eget fag. Betydningen av fagreferenters kompetanse styrkes i dagens masseuniversitet EG

1.Kvalifikasjons-rammeverket - og utdannings- reform Bolognaprosessen og internasjonale rammeverk Nasjonalt kvalifikasjons-rammeverk 2. Kvalifikasjons-rammeverket - og informasjons-kompetanse Rammeverkets innhold Læringsutbytte Kvalifikasjoner versus kompetanser IK i kontekst Fagreferentens rolle 3.Kvalifikasjons-rammeverket - Muligheter og Utfordringer Samarbeid på ulike nivå eksempler på samarbeid Progresjon Oppsummering MCT

Muligheter NKRV beskriver kvalifikasjoner som berører IK. De skal omsettes til spesifikke læringsutbytte på program-/emnenivå. Dette setter IK på undervisningsagenda hos fagmiljøet på en mer tydelig måte: det må legges til rette i undervisning slik at IK-læringsutbytter kan oppnåes. Dette kan lettere legitimere bibliotekets deltakelse i HUs læringslandskap lette kommunikasjon med fagmiljøet Bistå fagmiljø og støtte studentenes læringsprosess bedre MCT

Utfordringer Dialog på ulike nivåer om kvalifikasjonsrammeverket Universitetet (overordnede organer) Fakultetene (dekanat, studieråd, etc.) Instituttene Studieprogrammene Emnene Innenfor Biblioteket Kurstilbudene MCT Som alltid, reelt samarbeid med fagmiljøet er en utfordring: Hvordan sikrer UB seg om at vi får kommer inn i pågående prosess med revisjon av studieprogram, emne som instituttene er i gang med? Forholde seg til disse instansene og denne prosessen er en forutsetning for å kunne utarbeide undervisningstilbud som støtte studentenes læring og som bidrar til moderinstitusjonenes innfrielse av kvalifikasjonene i NKRV.

Samarbeid på ulike nivå. Eksempler på tiltak Ved UBB: revisjon av UBs kurskatalog i lys av NKRV Kontakt med UA Møte om NKRV Møte mellom direktørene for UB og Utdanningsavdelingen, samt viserektor for utdanning. Forslag til drøftingssak til Utdanningsutvalget angående kvalifikasjonsrammeverket og UB sin rolle. Arbeid med studieprogrammene. Universitetspedagogisk kursmodul: Informasjonskompetanse – integrering i undervisning Arbeid med etikk i utdanningen. Samarbeid inngått med SVT for å utarbeide veiledning og kurstilbud tilpasset forventede kvalifikasjonene nevnt NKRV. MCT Vi tar et eksempel fra katalogen om litt.

Samarbeid på ulike nivå. Eksempler på tiltak Ved UBO: revisjon av UBs kurskatalog i lys av NKRV UBO UBB Forankring i studiekomiteen Diskusjonssak om informasjonskompetanse Diskusjoner med studieråd og lignende ved fakultetene Arbeid med studieprogrammene. Bibliotekansattes kompetanse: Universitetspedagogisk modul – Informasjonskompetanse og læring EG

EG

EG

Utfordringer Progresjon En utfordring UB deler med studieprogrammene. Progresjonen som ligger i grunn til vår undervisningsprogram i IK, gjenspeiles ikke i NKRV: - IK tydelig på BA-nivå - men ikke eksplisitt på MA-nivå Hvilke følger kan dette ha for Integrasjon av IK-undervisning i studieprogrammene? vårt undervisningstilbud på MA nivå? MCT På MA-nivå – man må nesten ”lese mellom linjene” for å kunne identifisere indikatorene vedr. IK. Betyr det at vi ikke har en rolle? Studentenes evaluering av kursene våre på MA viser at vi har det! Det er en forskjell mellom BA og MA når det gjelder mestring av søk, behandling av kilder. Nødvendig kunnskap om fagspesifikke databaser.

Konklusjon – med særlig henblikk på fagrefentens rolle Kvalifikasjonsrammeverket knytter informasjompetanse til de spesifikke studiene Kvalifikasjoner vs kompetanser KR krever en modell som integrerer IK med studieprogrammene I læringsutbyttebeskrivelsene I læringsprosessene MCT Og som neste ledd, i vurderingsformene

Konklusjon – med særlig henblikk på fagrefentens rolle, forts… Integrasjon krever samarbeid med moderinstitusjonene på flere nivå Sentrale organer der beslutninger tas (UA,St.kom.) Programledelse på fakultetsnivå Emneansvarlige på insituttnivå Tilpassing av IK-kurs - biblioteknivå Utvikling av fagreferentens rolle i egen institusjon - kjennskap til lærings- og forskningsprosess innehar kunnskaper og ferdigheter utover disiplinfagene EG

Referanser Bologna Working Group on Qualifications Framework (2005) A Framework for Qualifications of the European Higher Education Area. http://www.bologna-bergen2005.no/Docs/00.../050218_QF_EHEA.pdf . [Nedlastet 21.05.10]. Boon, S., Johnston, B., & Webber, S. (2007). A phenomenographic study of English faculty's conceptions of information literacy. Journal of Documentation, 63(2), 204-228. Boon, S. J., Bill , & Webber, S. (2008). Developing student information literacy: influence of disciplinary contexts and implications for library practice Paper presented at the Creating Knowledge V Turku, Finland. Bruce, C. S. (1997). The seven faces of information literacy. Adelaide, Australia.: AUSLIB Hermann, S. (2005). Et diagnostisk landkort over Kompetenceudvikling og læring – pejlinger og skitser. Available from http://www.dpb.dpu.dk/dokumentarkiv/showdoc.asp?id=051214140603&type=doc [Nedlastet 21.05.10]. Bruce, C., Edwards, S., & Lupton, M. (2006). Six Frames for Information literacy Education Italics, 5 (1). Hermann, S. (2005). Et diagnostisk landkort over Kompetenceudvikling og læring – pejlinger og skitser. Available from http://www.dpb.dpu.dk/dokumentarkiv/showdoc.asp?id=051214140603&type=doc . [Nedlastet 21.05.10].

Referanser Kuhlthau, C.C. (2004) Seeking meaning. A process approach to library and information services. 2nd edition. Westport, Libraries Unlimited. Kunnskapsdepartament (2010) Rundskriv F-05-10. Kunnskapsdepartament (2009) Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/hoyere_utdanning/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk.html?id=564809 .[Nedlastet 21.05.10]. Utdanningsavdeling (2009). Notat fra Utdanningsavdeling, arkivnr. 09/4077. Universitetet i Bergen. Aamodt et al. (2007). Læringsutbytte i høyere utdanning. En drøfting av definisjoner, utviklingstrekk og måleproblemer. NIFU STEP Rapport, 40.