Rammevilkårene for forskning i utdanningen Toril Johansson, ekspedisjonssjef Universitets- og høyskoleavdelingen.

Presentasjon om: "Rammevilkårene for forskning i utdanningen Toril Johansson, ekspedisjonssjef Universitets- og høyskoleavdelingen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rammevilkårene for forskning i utdanningen Toril Johansson, ekspedisjonssjef Universitets- og høyskoleavdelingen

2 2 Kunnskapsdepartementet Fra UH-loven •…..tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap Hva betyr dette? Hvor tett skal integrasjonen mellom forskning og utdanning være? Balansen viktig for undervisningskvaliteten og ressursfordelingen, men også for forskningen

3 3 Kunnskapsdepartementet Resultatbasert finansiering •Studiepoengproduksjonen har økt •Vitenskapelig publisering har økt Forskjellene mellom de ulike institusjonstypene har blitt noe mindre

4 4 Kunnskapsdepartementet Enhet mellom forskning og utdanning er grunnlag for organisering av utdanningene: •Skal utvikle en vitenskapelig holdning til eget og andres arbeid og motivere studenter til å velge en forskerkarriere •Institusjonene har tatt mange interessante grep for å fremme studentaktiv forskning og forskningsbasert undervisning.

5 5 Kunnskapsdepartementet Begrepet forskning •Vanskelig å definere hva som er forskning, hva som er utvikling, og hva som er tilgrensende aktiviteter

6 6 Kunnskapsdepartementet Begrepet forskningsbasert undervisning heller ikke entydig definert I en utredning for Norgesnettrådet fra 2001 gjøres det rede for fem mulige tolkninger av begrepet: •undervisningen skal være i overensstemmelse med forskningens nyeste resultater •undervisningen skal være tilknyttet et forskningsmiljø •fast ansatte lærere skal ha forskningskompetanse •undervisningen skal utføres av aktive forskere •undervisningen skal innebære trening i vitenskapelig metode i samarbeid med praktiserende forskere

7 7 Kunnskapsdepartementet Begrepet forskningsbasert undervisning (forts.) •Det enkleste kravet: Den som underviser skal selv ha forsket en gang •Tilleggskrav: Kreve at den som underviser skal tilhøre et fagmiljø som driver med forskning •Strengere: Hun skal forske selv •Strengest: Hun skal forske på samme tema som hun underviser i

8 8 Kunnskapsdepartementet Ulikt innhold på ulike nivåer? •Lettest å få til tett kobling mellom forskning og utdanning på høyere nivå •NOKUT: Minst 50 pst. av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse, og av disse skal minst 25 pst. være professorer. På lavere grads nivå er tilsvarende krav at 20 pst. av personalet har førstestillingskompetanse.

9 9 Kunnskapsdepartementet Fra sluttrapport for evaluering av Kvalitetsreformen •… den som underviser, skal formidle både vitenskapens normer for kritiserbarhet og alternative synspunkter, samt anerkjent, forskningsbasert kunnskap. Den som underviser må selv forske eller være en del av et fagmiljø der det forskes og publiseres på områder som er relevante for studieprogrammet.

10 10 Kunnskapsdepartementet Tilknytning til et fagmiljø sentralt •Hva betyr det at den som underviser skal være del av et ”relevant” fagmiljø: Graden av tematisk samsvar mellom det faglige personalets forskning og den undervisningen som blir gitt kan variere •Tilknytning til fagmiljø en viktig premiss som skal garantere for formidling av vitenskapelige metoder

11 11 Kunnskapsdepartementet Ivareta hensynet til kvalitet i forskningen •Institusjonell autonomi skjerper behovet for strategi •Stor oppmerksomhet om undervisning - mange nye bachelor, master- og doktorgradsprogrammer er etablert •Sammenhengende tid til forskning er under press

12 12 Kunnskapsdepartementet Evalueringer av norsk forskning peker på behov for: •spissing og profilering av forskning •tydeligere faglig og strategisk ledelse

13 13 Kunnskapsdepartementet Fleksibel tilrettelegging •Vurdere om undervisning i et emne bør foregå gjennom hele semesteret eller om man heller bør ha mer intensiv undervisning i en kortere periode. •Enkelte semestre blir hele undervisningssemestre, mens andre semestre avsettes til forskning. •Kan emnene legges etter hverandre i stedet for i parallell? Tresemestersordning? •For små emner. for stor valgfrihet, omfattende vurderingsarbeid

14 14 Kunnskapsdepartementet Fleksibel tilrettelegging (forts) •Tolærersystem, slik at undervisningen ikke blir skadelidende om en forsker er borte i en periode i forbindelse med forskningsarbeidet sitt. •Forskningspermisjon for det vitenskapelige personalet. •Innenfor små fagområder er det pekt på at man bør vurdere mer samarbeid om undervisning mellom institusjoner for å kunne legge til rette for mer sammenhengende tid til forskning.

15 15 Kunnskapsdepartementet Avslutning •Institusjonene må og skal prioritere og balansere slik at hensynet både til forskning og utdanning ivaretas