IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING Nasjonal konferanse, Bergen, 25. – 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet.

Presentasjon om: "IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING Nasjonal konferanse, Bergen, 25. – 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet."— Utskrift av presentasjonen:

1 IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING Nasjonal konferanse, Bergen, 25. – 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet

2 KVALIFIKASJONSRAMMEVERK – EN NORSK OPPFINNELSE?

3 NASJONALT RAMMEVERK: UTVIKLINGSETAPPER 1. Beslutning om å begynne 2. Sette dagsorden 3. Organisere prosessen 4. Utvikle profilen 5. Konsultasjoner 6. Godkjennelse 7. Administrativ ordning 8. Iverksettelse 9. Innpasse kvalifikasjoner 10. Selvsertifisering 11. Web-side

4 ETAPPER 1 - 6 • Etapper 1 – 6 fullført i Norge? • Norge har i europeisk sammenheng god tradisjon for å ta berørte parter med på råd

5 ETAPPE 7: ADMINISTRATIV ORDNING • Nesten ferdig? • Viktig å avklare ansvarsforhold og “hvem gjør hva?” –Departementet –Institusjonene –Kvalitetssikringsorganet –Organ for kvalifikasjonsrammeverk? –Hvordan sikre løpende kommunikasjon og konsultasjoner? –Hvordan sikre felles forståelse av etappe 8 og 9?

6 ETAPPE 8: IVERKSETTELSE • Revidere studieprogrammer i forhold til rammeverket • Formulere læringsutbytte • Vurdere hvordan studieprogrammer “henger sammen” –fremdriftsruter (progression routes) –muligheter for overgang mellom studieprogrammer • Kanskje den største utfordringen i hele prosessen

7 UTFORDRING: FORSTÅ KVALIFIKASJONER • Kvalitet • Arbeidsinnsats • Nivå • Profil • Læringsutbytte

8 KVALITET • Individuell kvalitet: karakterer –Vanskelig å “lese” ulike karaktersystemer –ECTS-skala, men fare for “karakterinflasjon”? • Institusjonskvalitet: –Kvalitetssikring NB også -utvikling –European Standards and Guidelines • Minimumsstandard eller “det beste”?

9 ARBEIDSINNSATS • Hvordan bestemme antall studiepoeng for hvert emne eller program? • Viktig opplysning for studenter • Mulige motstridende tendenser: –Jo flere studiepoeng på et emne, jo høyere prestisje? –“Alt viktig må med, særlig i mitt kurs” –Urealistiske forventninger om faktisk arbeidsinnsats • Total arbeidsmengde

10 KOMPETANSE • Fagspesifikk –Det en student forventes å kunne i faget på et gitt nivå (f.eks. første grad i statsvitenskp) • Generisk/allmenn –Det alle studenter forventes å kunne på et visst nivå • Utfordring: detaljert nok til å være meningsfylt, men ikke så detaljert at det dreper kreativitet

11 GENERISK KOMPETANSE • Tre kategorier ifølge TUNING: –Instumentelle (instrumental) –Mellommenneskelige (interpersonal) –Systemkompetanse (systemic) • Poenget er ikke å sette i bås, men å vurdere hvilke viktige kompetanser høyere utdanning gir i tillegg til de “rent faglige”

12 GENERISK KOMPETANSE: NOEN EKSEMPLER • Formidling: kunne beskrive kompliserte fenomener forståelig • Uttrykksevne og språkkompetanse • IT-kompetanse • Organiseringsevne –Kunne oppsummere og avslutte • Kunne arbeide alene og på lag • Holdninger: respekt for andre • Allmenn kultur

13 PROFIL • Individuell profil –Spesialisering/fordypning –Elementer med tilknytning til fordypningen –Elementer uten tilknytning til fordypningen • Kombinere fagspesifikk og generisk kompetanse • Vektallsordning gjør dette lettere, men det er fortsatt en utfordring å finne riktig balanse

14 LÆRINGSUTBYTTE: EN DEFINISJON • A learning outcome is a written statement of what the successful student/learner is expected to be able to do at the end of the module/course unit or qualification. The key aspect …is the desire for more precision and consideration as to what exactly a learner acquires in terms of knowledge and/or skills when they successfully complete a period of learning. • (Stephen Adam, etter en gjennomgang av forskjellige definisjoner)

15 LÆRINGSUTBYTTE: ET EKSEMPEL • Studenten vil vise evne til å kommunisere på et nivå og med en naturlighet som muliggjør levende kommunikasjon med personer som har språket som morsmål. • (basert på the Common European Framework of Reference for Languages)

16 ET ANNET EKSEMPEL • Ved avslutningen av seminaret vil deltagerne ha en forståelse av begrepet “kvalifikasjoner” og en oversikt over de viktigste utviklingstrekk m.h.t. kvalifikasjonsrammeverk i Europa. De vil være i stand til å bidra til å tilpasse studieprogrammer ved egen institusjon til det nye norske rammeverket.

17 LÆRINGSUTBYTTE • Det en student: –vet –forstår –kan utføre –også holdninger? • Fagspesifikke og generiske kompetanser

18 NOEN UTFORDRINGER • Finne en rimelig balanse mellom fagspesfikk og generisk kompetanse • Utvikle forståelige og meningsfylte beskrivelser • Men særlig å omsette beskrivelsene til praksis

19 ETAPPE 9: INNPASSE KVALIFIKASJONER • Bestemme nivå for kurs og studieprogrammer • Se dette i forhold til forventet læringsutbytte • NB nivå, arbeidsmengde og kvalitet er ikke det samme… • Hvordan innpasse eldre kvalifikasjoner?

20 SELVSERTIFISERING • Departementets ansvar • Berørte parter bør delta • Identifisere passende utenlandske eksperter • Rapporten blir det norske systemets visittkort –Kan ikke formelt overprøves av andre land eller “Bologna”… –…men må overbevise internasjonalt

21 WEB-SIDE • Viktig kommunikasjonsverktøy under og ikke bare etter prosessen • På norsk og engelsk • Forbindelse mellom Norges rammeverksside og enkelte institusjoner? • Det norske rammeverkets ansikt utad

22 KOMMER VI I MÅL?