Høyring om retten til nødvendig rådgjeving og kompetanse for rådgjevarar. FRIST 1.NOVEMBER Forskriftsendringar: Retten til nødvendig rådgjeving (forskrift til opplæringslova kap.22) Retten til nødvendig rådgjeving (forskrift til privatskulelova kap. 7)

Bakgrunn: • 1959 – rådgjeving i grunnskulen • rådgjeving i vidaregåande skule Opplæringslova § 9-2. Rådgiving og skolebibliotek Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Departementet gir nærmare forskrifter. • heimlar eleven sin individuelle rett til nødvendig rådgjeving om utdanning, yrkestilbod, yrkesval og sosiale spørsmål • Forskrift til opplæringslova kap.22 – regulerer retten til nødvendig rådgjeving nærare OECD 2002: • ”formuleringen om nødvendig rådgiving er en vag og uklar formulering… det er stort sett overlatt til den enkelte skole å definere hva som er nødvendig rådgiving St.meld. nr.30( ) Kultur for læring St.meld. nr. 16 ( )…og ingen stod igjen

1.DEL Forskrift til Opplæringslova, Kapittel 22 Retten til nødvendig rådgiving (Opplæringslova § 9–2 første ledd) Nytt: • § 22-1 Generelt om retten til rådgiving Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen. • Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. • Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk. • Rådgivinga skal medvirke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. • For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng. • Eleven skal få den hjelpa han/ ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller.

§ 22–1 Sosialpedagogisk rådgiving Den enkelte eleven har rett til å få nødvendig rådgiving, oppfølging og hjelp med å finne seg til rette under opplæringa, ved spesielle faglege vanskar under opplæringa, og ved personlege og sosiale vanskar som har noko å seie for opplæringa. § 22-2 Sosialpedagogisk rådgiving • Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. • Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen. • Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å: – klarleggje problem og omfanget av desse – kartleggje kva skolen kan bidra med, og om det er behov for hjelpeinstansar utanom skolen – finne dei rette hjelpeinstansane og formidle kontakt med desse. • Eleven skal bli møtt med respekt av skolen sitt personale i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem. • Det bør vere tett kontakt mellom skolens personale og hjelpeinstansar utanfor skolen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven.

§ 22–2 Utdannings- og yrkesrådgiving Den enkelte eleven har rett til å få rådgiving om utdannings- og yrkesval. Ved overgangen frå grunnskole til vidaregåande opplæring skal det leggjast særleg vekt på rådgiving om kva dei ulike studieretningane fører fram til. Den enkelte eleven skal få informasjon om utdanning, yrke og arbeidsmarknad. Dette omfattar mellom anna informasjon om - grunntrekka ved utdanningsvegane i Noreg og andre land - yrke og arbeidsmarknad lokalt, nasjonalt og internasjonalt - ulike inntaksvilkår, søknadsfristar, lånevilkår, finansieringsordningar. Informasjonen og rådgivinga må leggjast opp slik at eleven gradvis kan utvikle kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om vidare utdanning og framtidig yrke, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller. § 22-3 Utdannings- og yrkesrådgiving • Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. • Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle den enkeltes kompetanse til sjølv å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv. • Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til: – rådgiving og rettleiing som er knytt til val av yrke og utdanning – oppdatert informasjon om utdanningsmoglegheiter i Noreg og andre land – oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden lokalt, nasjonalt og internasjonalt – opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av rettleiingsverktøy – informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar – opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar. • Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. • Frå 8.–13. årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess. • Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen bør så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. • Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv og partnarskap for karriereveiledning.

• § 22–3 Ansvar Skoleeigaren er ansvarleg for å oppfylle rettane etter §§ 22–1 og 22–2. • § 22-4 Ansvar Skoleeigar er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter § 22-1 til § 22-3, jf. opplæringslova § • Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda. • Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande.

2. DEL Høringsnotat om forslag til anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere

Gjeldande rett I opplæringsloven § 10-1 stilles det kompetansekrav til undervisningspersonalet. Paragraf 10-1 sier at ”Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåandeskolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse”.

Forslag til anbefalt formell kompetanse for rådgivere i skolen • Alle som tilsettes som rådgiver i skolen, bør ha en utdanning på minst bachelornivå. • Utdanningen bør inneholde en rådgiverrelevant utdanning på minst 60 studiepoeng. • 30 studiepoeng eller mer av den rådgiverrelevante utdanningen bør dekke hovedoppgavene innen sosialpedagogisk rådgiving og/eller utdannings- og yrkesrådgiving som rådgiveren skal ha særlig ansvar for. Dette innebærer at det kan være ulikt innhold i rådgiverrelevant utdanning for en sosialpedagogisk rådgiver og en utdannings- og yrkesrådgiver. I tillegg bør den som ansettes som rådgiver ha yrkeserfaring og kjennskap til skolen. Det kreves ikke undervisningskompetanse for tilsetting som rådgiver.

Anbefalte felles kompetansekriterier for råd giver (felles) • kunne planlegge, gjennomføre og evaluere rådgivningen • kunne gi elever veiledning individuelt og i grupper • kunne bidra til å utvikle elevenes selvtillit og evne til å hjelpe seg selv • kunne kommunisere med elever, foreldre og kolleger og møte dem med respekt på et relevant nivå • være bevisst egen kompetanse og rolle som rådgiver • være bevisst egne verdier, holdninger og egen atferd og betydningen av dette for rådgivningen • kunne anvende kunnskap, teori og forskning i arbeidet. • kunne koordinere rådgivningen • beherske veiledningsmetoder og kunne anvende IKT og andre hjelpemidler • kjenne til barn- og ungdomskulturen i det norske samfunnet og være bevisst sosiale og kulturelle forskjeller.

Anbefalte kompetansekriterier sosialpedagogisk rådgiver. Sosialpedagogiske rådgivere skal: • kunne formidle informasjon om elevens rett til sosialpedagogisk rådgivning og innholdet i denne typen rådgivning • ha ferdigheter og kunnskaper som gjør vedkommende i stand til å bistå og gi råd til elever som har personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha betydning for opplæringen • kunne veilede individuelt og i grupper om ulike tema i det sosialpedagogiske fagfeltet, for eksempel rusproblemer, dødsfall, og andre sosiale og personlige problemer • kunne klarlegge den enkelte elevs behov for hjelp og vurdere alternativer for oppfølgning • ha kjennskap til regelverk med relevans for sosialpedagogisk rådgivning • kjenne til aktuelle hjelpeinstanser og kunne samarbeide med disse slik at det blir sammenheng i tiltakene for eleven.

Anbefalte kompetansekriterier utdannings- og yrkesrådgivere. • gi informasjon om elevers rettigheter til utdanning - og yrkesrådgiving • gi eleven tilpasset og realistisk utdannings- og yrkesrådgivning basert på elevens ønsker, forutsetninger og muligheter, for å bidra til et reflektert og bevisst utdannings- og yrkesvalg • gi eleven opplæring og veiledning ved yrke – og utdanningsvalg og ved jobbsøking og andre søknadsprosedyrer • formidle hvor eleven kan få nyttig og korrekt informasjon om utdanninger og/eller yrker og arbeidsmarked • ha god kunnskap om det norske utdanningssystemet og kjennskap til utdanningssystemet i andre land • ha god kunnskap om utdanningsmulighetene i Norge og andre land, her under søknadsfrister, inntaksvilkår, finansieringsmåter og påkrevde fagkombinasjoner • ha god kunnskap om arbeidslivet og arbeidsmarkedet nasjonalt og i utlandet • kunne relatere karriereveiledningsarbeidet til den øvrige undervisningen, særlig til programfag til valg og prosjekt til fordypning • koordinere utdannings - og yrkesrådgivingen internt og i forhold til skolens eksterne samarbeidspartnere, som bl.a. lokale skoler og arbeidsliv • kunne samarbeide med den sosialpedagogisk rådgivingsfunksjonen og henvise til den ved behov.