Karriereveiledning – startkurs nye

Presentasjon om: "Karriereveiledning – startkurs nye"— Utskrift av presentasjonen:

1 Karriereveiledning – startkurs nye
Rådgivere/karriereveiledere 2012

2 Program: 09.00–09.30 Frammøte, kaffe mv
Karriereveiledning – rådgiving hva er det? Lov, forskrift, kompetansekrav, etikk, rådgiverrollen, nettverk v/Ole Ødegaard, Koordinator for karriereveiledning i grunnopplæringa Skoletilbudet og inntaket til videregående opplæring v/Helga Haave, teamleder Skoletilbudsteamet Telemark fylkeskommune Informasjon om Oppfølgingstjenesten v/Ole Ødegaard, leder Oppfølgingstjenesten Lunsj Rådgiverarbeid i praksis. Rådgivers rolle i søknadsprosessen. v/rådgiver og OT koordinator Anne Ch. Hermansen, Stridsklev ungdomsskole og Oppfølgingstjenesten i Midt-Telemark Karrieresenter Telemark, kompetansesenter for karriereveiledning. Hva kan Karrieresenteret bidra med? v/Ranveig Gule Andervik, Karrieresenter Telemark Karriereveiledning i Telemark v/Ole Ødegaard Bl a: - Praksiskurs. Hva er det og hvordan er det organisert? v/ Anne Hermansen - Øk gjennomføring i videregående opplæring. Diverse prosjekter. - Planer/tiltak på skolene - Lokale veilederutvalg - Verktøy for karriereveiledning – Informasjonskilder Spørsmål, forventninger, erfaringer og utfordringer

3 Mål for kurset er kjennskap til:
Sentrale bestemmelser (Opplæringsloven og forskrift) Kompetansekrav og -kriterier Begrepet rådgiverrollen og noen andre sentrale begreper Telemarksmodellen Rett til vgo, OT , søknads- og inntaksrutiner Karrieresenterets rolle og funksjon Verktøy og informasjonskilder

4 Vox koordinerer karriereveiledningsfeltet i Norge gjennom Nasjonal enhet for karriereveiledning. Målet er å styrke kvaliteten i karriereveiledningen og bidra til likeverdige tilbud for unge og voksne i alle livsfaser.

5 Karriereveiledning, utdannings- og yrkesveiledning, rådgivning, etc, etc: Hva gjelder?
.«….det kan være nyttig å snakke om et bredt og et smalt perspektiv i karriereveiledning, hvor det brede omfatter alle karriereveiledningsaktiviteter, mens det smale kun omhandler selve karriereveiledningssamtalen. OECDs definisjon legger det brede perspektivet til grunn.» OECDs definisjon av karriereveiledning: (oversatt til norsk av Vox) Karriereveiledning viser til tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere. Tjenestene kan finnes i skoler, på universiteter og høgskoler, i opplærings-institusjoner og i arbeidsmarkedstjenester, på arbeidsplassen, i frivillig eller i privat sektor. Aktivitetene kan foregå på individuell basis eller i grupper, og i samme rom eller over avstand (inkludert telefon og nettbaserte tjenester). Disse kan inkludere informasjon (i trykket form, på nett eller annet), tester, veiledningssamtaler, karriereutviklingskurs og -programmer (for å hjelpe personer til å utvikle selvbevissthet, bevissthet om muligheter og karrierehåndteringsferdigheter), smakebitkurs (for å sammenligne alternativer før valg), jobbsøkerkurs og hjelp i overgangsfaser.

6 Opplæringsloven § 9-2: Elevene har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg og om sosiale spørsmål.

7 Oversikt - forskrift § 22-1 fellesbestemmelse
§ 22-2 sosialpedagogisk rådgivning § 22-3 utdannings- og yrkesrådgivning § 22-4 skoleeiers ansvar

8 § 22-1 Generelt om retten til rådgiving
Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen. Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk. Rådgivinga skal medvirke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng. Eleven skal få den hjelpa han/ ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller.

9 § 22-2 Sosialpedagogisk rådgiving
Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen. Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å: klarleggje problem og omfanget av desse kartleggje kva skolen kan bidra med, og om det er behov for hjelpeinstansar utanom skolen finne dei rette hjelpeinstansane og formidle kontakt med desse. Eleven skal bli møtt med respekt av skolen sitt personale i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem. Det bør vere tett kontakt mellom skolens personale og hjelpeinstansar utanfor skolen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven.

10 § 22-3 Utdannings- og yrkesrådgiving
Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle den enkeltes kompetanse til sjølv å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv. Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til: - rådgiving og rettleiing som er knytt til val av yrke og utdanning - oppdatert informasjon om utdanningsmoglegheiter i Noreg og andre land - oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden lokalt, nasjonalt og internasjonalt - opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av rettleiingsverktøy - informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar - opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar. Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. Frå 8.–13. årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess. Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen bør så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv og partnarskap for karriereveiledning.

11 § 22-4 Ansvar Skoleeigar er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter § 22-1 til § 22-3, jf. opplæringslova § Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda. Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande.

12 Anbefalte krav til formell kompetanse for rådgivere
Problem: i dag ingen regulering i opplæringsloven av rådgiveres formelle kompetanse. Kravene er anbefalinger - skoleeier avgjør selv om disse følges.

13 Anbefalte kompetansekriterier for rådgivere
Kan brukes av skoleeier ved ansettelse og ifbm kompetanseutvikling Kan brukes av den enkelte rådgiver ifbm kompetanseutvikling

14 4.1 Anbefalt formell kompetanse:
- Alle som tilsettes som rådgiver i skolen, bør ha en utdanning på minst bachelornivå. - Utdanningen bør inneholde en rådgiverrelevant utdanning på minst 60 studiepoeng. 30 studiepoeng eller mer av den rådgiverrelevante utdanningen bør dekke hovedoppgavene innen sosialpedagogisk rådgiving og/eller utdannings- og yrkesrådgiving som rådgiveren skal ha særlig ansvar for. Dette innebærer at det kan være ulikt innhold i rådgiverrelevant utdanning for en sosialpedagogisk rådgiver og en utdannings- og yrkesrådgiver. - I tillegg bør den som ansettes som rådgiver ha yrkeserfaring og kjennskap til skolen. Anbefalingen om formell kompetanse skal bidra til at personer som ansettes som rådgivere skal ha gode grunnleggende kvalifikasjoner for sitt arbeid. Mange ulike fag og fagsammensetninger kan være relevante. Utdanningen kan for eksempel inneholde fag innen humaniora, samfunnsvitenskap eller utdanningsvitenskap. Allmennlærerutdanning, faglærerutdanning eller utdanninger innenfor helse- og sosialfag er andre eksempler på relevant utdanning. Relevansen må vurderes i det enkelte konkrete tilfelle. Det kreves ikke undervisningskompetanse for tilsetting som rådgiver. For personer uten undervisningskompetanse er det viktig at vedkommende på annen måte har god kjennskap til skolen.

15 4.2.2 Anbefalte kompetansekriterier utdannings- og yrkesrådgivere.
Utdannings- og yrkesrådgivere skal: (felles kompetansekriterier) - kunne planlegge, gjennomføre og evaluere rådgivningen - kunne gi elever veiledning individuelt og i grupper - kunne bidra til å utvikle elevenes selvtillit og evne til å hjelpe seg selv - kunne kommunisere med elever, foreldre og kolleger og møte dem med respekt på et relevant nivå - være bevisst egen kompetanse og rolle som rådgiver - være bevisst egne verdier, holdninger og egen atferd og betydningen av dette for rådgivningen - kunne anvende kunnskap, teori og forskning i arbeidet - kunne koordinere rådgivningen - beherske veiledningsmetoder og kunne anvende IKT og andre hjelpemidler - kjenne til barn- og ungdomskulturen i det norske samfunnet og være bevisst sosiale og kulturelle forskjeller.

16 Særskilte kompetansekriterier for utdannings- og yrkesrådgivere:
gi informasjon om elevers rettigheter til utdanning - og yrkesrådgiving gi eleven tilpasset og realistisk utdannings- og yrkesrådgivning basert på elevens ønsker, forutsetninger og muligheter, for å bidra til et reflektert og bevisst utdannings- og yrkesvalg gi eleven opplæring og veiledning ved yrke – og utdanningsvalg og ved jobbsøking og andre søknadsprosedyrer formidle hvor eleven kan få nyttig og korrekt informasjon om utdanninger og/eller yrker og arbeidsmarked

17 Særskilte kompetansekriterier for utdannings- og yrkesrådgivere: (Forts.)
ha god kunnskap om det norske utdanningssystemet og kjennskap til utdanningssystemet i andre land ha god kunnskap om utdanningsmulighetene i Norge og andre land, herunder søknadsfrister, inntaksvilkår, finansieringsmåter og påkrevde fagkombinasjoner ha god kunnskap om arbeidslivet og arbeidsmarkedet nasjonalt og i utlandet kunne relatere karriereveiledningsarbeidet til den øvrige undervisningen, særlig til programfag til valg og prosjekt til fordypning koordinere utdannings - og yrkesrådgivingen internt og i forhold til skolens eksterne samarbeidspartnere, som bl.a. lokale skoler og arbeidsliv kunne samarbeide med den sosialpedagogiske rådgivingsfunksjonen og henvise til den ved behov.

18 I Telemark fylkeskommune har vi i Hovudutval for kompetanse vedtatt:
Rådgivere i videregående opplæring og oppfølgingstjenesten i Telemark skal ha minimum 30 studiepoeng høgskole-studium som er retta mot rådgiverens hovedansvarsområde (utdanning- og yrkesrådgiving eller sosialpedagogikk). Den som tilsettes som rådgiver uten slik formell utdanning skal med arbeidsgivers hjelp fullføre slik utdanning innen 2 år. Kommunene inviteres til å gjøre lignende vedtak.

19 Telemark - partnerskap for karriereveiledning
(under revisjon)

20 PROSJEKT Yrkes- og Utdanningsveiledning
KompetanseForum Telemark - KFT - + VOFO = Voksenopplæringsforbundet NAV LO Utdannings- direktør KS NHO Høgskolen Fylkesrådmann FELLES SATSING – FORANKRING – FELLES FORSTÅELSE

21 KompetanseForum Telemark - KFT
Plan for karriereveiledning i Telemark Planen beskriver hvordan det helhetlige veiledningssystemet bør bli. Det er særlig 3 omfattende struktur- og innholdsendringer det legges opp til: Nyorganisering av karriereveiledningen i grunnopplæringen 2. Profesjonalisering av fagområdet, bl.a. med etablering/igangsetting av høyskolestudium i karriereveiledning fra høst –06. 3. Etablere Karrieresenter i Telemark KompetanseForum Telemark - KFT

22 Karriereveiledning i Telemark Høgskolestudium Karrieresenter
KV i grunnopplæringa

23 Rådgiverrollen informatør koordinator spåkone analytiker orakel
kollegaveileder oppmuntrer problemløser IT-ekspert nettkjenner trøster psykolog…

24 Rådgiverrollen De fysiske omgivelsene Avstand, høyde, omgivelser
Avsporing Utstyr Andre faktorer?

25 Rådgiverrollen De menneskelige omgivelsene
-personlig anliggende og ansvar -asymmetrisk forhold - makt -forventninger om: oppmerksomhet engasjement tid kunnskap ærlighet ta på alvor tydelighet

26 Ulike roller i karriereveiledningen
Skoleeiers rolle Skoleleders rolle Kontaktlærer Faglærer Karriereveileder = hele skolens ansvar

27 Marching on together… Nettverk og samarbeidspartnere
Karrieresenter Telemark Koordinator for karriereveiledning i grunnopplæringa Lokale veilederutvalg Leder elevtjeneste / skoleledelsen Skolehelsetjenesten / sosialrådgiver Egne kolleger

28 Telemarksmodellen

29 Nasjonalt nettverk VOX Østfold Telemark Oslo Vestfold Hedmark Oppland
alle fylker

30 Nettverk i Telemark Koordinator Karriere- veiledning for Skien
Vest-Telemark Øst-Telemark Midt-Telemark Vestmar Bamble Porsgrunn

31 Nettverk i Vest-Telemark
veileder- utvalg Lokalt vgs Bø U-skole 1 U-skole 2 U-skole 3 U-skole 4 utvikling Nærings- Skole- adm. Vest-T

32 Etiske retningslinjer
Elevsyn, menneskesyn, holdninger /om RFN/Etiske retningslinjer Respekt Uavhengighet Åpenhet Saklighet Likeverd Kvalitet

33 Noen få nettadresser www.karrieresentertelemark.no www.vilbli.no
( informasjon/Lure-lenker)

34 Tiltaksutvikling - verktøykassa
Utdanningsbok Utdanningsvalg Individuell veiledning Arbeidslivsfaget Partnerskap for karriereveiledning Praksiskurs Yrkesmesser lokalt/sentralt Foreldrekurs Nettsteder Private «tilbydere» Yrkesvalg: ”Jeg er interessert i framtida, for der skal jeg leve resten av livet

35