Religion og integrering

Integrering «Å innpasse noe i en større helhet» «Å gjøre innvandrere og deres barn til en del av den større helheten som er det norske samfunnet»

Integrering «Vellykket integrering av innvandrere er avgjørende for å ha en god velferdsstat i fremtiden». Indikasjoner på integrering: inngang i arbeidsmarkedet deltagelse i utdanning

Integrering Samfunnet er bygget på at vi sikrer oss selv gjennom egen inntekt, og at vi betaler skatt som dannes av arbeidsinnsats.  Innvandrernes sysselsetting bør være likt resten av befolkningens for at integreringen skal være vellykket og velferdsstaten bærekraftig. Arbeidsdeltakelsen i et land sier noe om kvaliteten på samfunnsmodellen, utdanningssystemet, omstillingsevnen og likestillingen.  For å oppnå god integrering, må politikerne konsentrere seg om det de kan og bør påvirke, først og fremst arbeidsdeltakelsen. Får man flest mulig innvandrere i arbeid, vil det også bli lettere for innvandrerne å delta i andre deler av samfunnslivet, fordi arbeidet er grunnlaget for blant annet språk, trygghet og velferd.

Integrering Skal vi kreve at innvandrere tilpasser sin kultur utover det som er nødvendig for å tilpasse seg arbeidsmarked og utdanning? og samfunnets lover og regler?

Integrering I 2013 anbefalte integreringsutvalget i sin utredning «lojalitet til felles verdier» som et mål for integreringsarbeidet.   Svaret fra regjeringen var: «Innenfor disse rammene (av menneskerettighetene og demokratiske spilleregler) kan mangfoldet utvikle seg, med rom for ulike tolkninger og prioriteringer av verdier, og med ulike måter å leve på.” Integreringsarbeidet er overlat til det personlige ansvar og sivilsamfunnet.

Integrering «Et integreringsbegrep som omfatter en stor grad av kulturell tilpasning til storsamfunnet vil ha et betydelig element av assimilering». Hva er forskjell mellom integrering og assimilering?

Assimilering Segregering Integrering Integrering en prosess der individene vokser inn i et gitt kulturelt fellesskap, og gradvis tilegner seg dette fellesskapets normer og verdier, til individets egne normer ikke kan skilles fra samfunnets. å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Verdipluralistisk syn på samfunnet. Nye individer eller grupper skulle innlemmes ved å få en likestilt plassering i forhold til allerede etablerte grupper. Segregering: en person kan med andre ord utmerket godt være en glimrende arbeidstager og en god borger ved at hun eller han for eksempel deltar i politiske valg eller frivillig arbeid, samtidig som at vedkommende i liten grad er kulturelt og sosial integrert.

Integrering Fellesskapets normer og verdier (assimilering) eller Et verdipluralistisk syn på samfunnet (integrering)?

Integrering Bruker vi «integrering» når vi egentlig mener «assimilering»?

Religion og integrering Debatten om integrering blir mer betent når det snakkes om integrering av muslimer. Derfor blir religion en viktig dimensjon av debatten om integrering. I den polariserte debatten om religion og integrering, blir religion en dimensjon som kan være veldig viktig eller forsvinne helt.

Religion og integrering Eksempler på polariserte stillinger:   «Religion er ikke avgjørende, fordi religiøs identitet og tilhørighet ikke påvirker evnen til å delta i det norske samfunnet». «Islam (og andre religiøse tradisjoner) er et hinder for integreringen, en barriere som gjør at folk havner utenfor arbeidsliv og sivilsamfunn».

Religion på jobb Klær Mat Fritid for bønn – høytider Oppgaver Navn

Religion, migrasjon og integrering Hva skjer med religionen når folk flytter til et annet land?

Tros- og livssynssamfunn i Norge Innvandring øker tros- og livssynsmangfold i Norge Nevne ny lov Foto: NTB

Tros- og livssynssamfunn i Norge Den ortodokse kirke 2006: 6 000 2015: 17 000 Islam 1980: 1 000 2011: 110 000 2015: 141 000 Katolisisme 1970: 10 000 2011: 80 000 2016: 157 000 Buddhistiske trossamfunn: 14 000 Hinduistiske trossamfunn: 8 000

Religion, migrasjon og integrering De fleste innvandrere er oppvokst i samfunn hvor religion betyr mer enn i Norge. I tillegg er det sider ved migrasjonsprosessen som kan forsterke religiøse behov hos migranter. Fremmede verdier, normer og skikker i et nytt land får en del innvandrere til å reflektere over egne religiøse verdier. Usikkerhet og farer gjør at religion kan oppleves som et trygt anker. Orientering. Religion generelt viktig når folk er i en sårbar situasjon. Sikkerhet, identitet, tilhørighet, mening.

Religion, migrasjon og integrering På den andre siden, migrasjon kan gjøre religion mindre viktig eller praktisert: mye energi brukt på arbeid og språklæring (mindre tid for religion i hverdagen) overvekt av unge menn blant migranter (som regel mindre religiøse enn kvinner og eldre menn) mindre religiøs infrastruktur for ikke-kristne enn i opprinnelsesland (terskelen for deltagelse kan bli høyere) overvekt av unge menn blant migranter (som regel mindre religiøse enn kvinner og eldre menn): hvilket religiøsitet tiltrekker unge men? Debatt om islam, unge men og radikalisering Verdier, norske verdier, radikalisering Personer med muslimske navn møter vanskeligheter i arbeidsmarkedet i noen vestlige land. Opplevelsen av diskriminering er ikke ubetydelig. I slike situasjoner ser det ut til at tydelig identitet som muslim gjør kulturell og sosial integrering vanskeligere. Man blir mer usikker på om man er ønsket av storsamfunnet, og føler seg tryggest blant trosfeller. 

Integrering og religion Hindrer religion integrering? Eller kan religion tvert imot være noe som gjør integrering enklere? Utfordrer integrering religion?

Religion, trossamfunn og integrering Religiøse nettverk er viktige ressurser i innvandreres vei inn i samfunnet. I de fleste samfunn gir deltagelse i religiøst liv kontakter og ferdigheter som kan være verdifulle også på andre arenaer. Deltagelse i religiøse organisasjoner, som moskeer og kirker, har ofte en positiv virkning på den økonomiske og politiske integreringen av innvandrere Utfordringer og muligheter for det tro samfunnene med høy tall innvandrere.

Integrering som en toveis prosess De politiske og sosiale omgivelsene har avgjørende betydning for kulturell og sosial integrering

Å leve med tro og livssyn i Norge Etnisk norske minoriteters tros – og livssynssamfunn Den norske kirke Humanister og ikke-medlemmer i noen livssynssamfunn Det offentlige apparatet Tros – og livssynssamfunn med høyt innvandrer-antall Å være en del – aktiv deltagere – av samfunnet med tro og livssyn

Det tros- og livssynsmang-foldige samfunn Etnisk norske minoriteters tros- og livssynssamfunn Den norske kirke Humanister og ikke-medlemmer i noen livssynssamfunn Tros- og livssynssamfunn med høyt innvandrere antall

Religiøse og kulturelle minoriteter Religiøse minoriteter – kulturell majoritet Religiøs og kulturell majoritet Hva er felles?

Religiøse og kulturelle minoriteter Religiøse minoriteter – kulturell majoritet

Religiøse og kulturelle minoriteter Religiøse minoriteter – kulturell majoritet

«Det store vi» Hvilket samfunn vil vi ha? Hvor mye plass får minoriteter til å bidra til samtalen? Hvor mye plass tar minoriteter til å bidra til det mangfoldige samfunnet?