Norsk frivillighet og organisasjonsliv: hvor, hva, hvem, hvorfor, hvordan… Hvorfor er utviklingstrekkene i norsk frivillighet og organisasjonsliv tema.

Presentasjon om: "Norsk frivillighet og organisasjonsliv: hvor, hva, hvem, hvorfor, hvordan… Hvorfor er utviklingstrekkene i norsk frivillighet og organisasjonsliv tema."— Utskrift av presentasjonen:

1 norsk frivillighet og organisasjonsliv: hvor, hva, hvem, hvorfor, hvordan…
Hvorfor er utviklingstrekkene i norsk frivillighet og organisasjonsliv tema på denne konferansen?

2 Vi skal vokse! Skal vi klare å vokse må vi vite noe om utviklingstrekkene i frivillig sektor generelt. Hvem som er med og hvem som ikke er med, utvikling i medlemstall og antall aktive, frivillige. Vi må vite hva som motiverer til deltakelse og vi må vite noe om hvordan vi må organisere virksomheten og hvordan vi må kommunisere for å rekruttere og beholde medlemmer.

3 Hvor er folk med? Yrkes, bransje og fagforeninger har sammen med idretten flest medlemmer. Flest frivillige i idretten og lokalmiljø og bostedsorganisasjoner. Internasjonale organisasjoner har flest givere og få frivillige. I Religiøse organisasjoner og utdannings/forskningsorganisasjoner er tett sammenheng mellom medlemskap, frivillighet, deltakelse på aktiviteter og økonomisk støtte.

4 Utviklingstrekk Sammenhengen mellom medlemskap og frivillighet blir løsere: 1998: 88% av de frivillige var medlemmer 2014: 76% av de frivillige var medlemmer Folk vil drive aktivitet – ikke organisere og styre Folk «shopper» i foreningslivet Sosiale ulikheter gjenspeiles også i sivilsamfunnet Paralellfrivillighet for innvandrere?

5 Hva mener vi med frivillig arbeid/innsats?
ILOs definisjon: Ingen godtgjørelse (utgiftsdekning er ikke godtgjørelse) Fravær av tvang Må komme andre enn egen familie til gode EKS: dugnad, styrearbeid, samle underskrifter, bære stoler, redningsarbeid,loppemarked, selge lodd

6 Hvor mange er frivillig?

7 Hvem er de frivillige? Noe flere menn enn kvinner som er frivillige: 72% vs 66%. Lite forskjell i hvor mange ganger/mye tid kvinner og menn som deltar bruker på frivillighet. 37% i aldersgruppa år deltar IKKE med frivillig innsats. Ellers ligger prosenten rundt 30% for alderen 30 – 60+ og noe lavere for de yngste Folk med høyere utdanning er oftere frivillige over 10 timer i uka – de med bare grunnskoleutdanning er vesentlig oftere frivillige i 5-10 timer i uka enn andre grupper. Folk på landet er oftere med, enn folk i byen: bare 13% på landet gjør aldri frivillig innsats, mot 34% i byen. Folk med mellom og høy inntekt er overrepresentert blant dem som et eller annet vis er knyttet til idrettsorganisasjoner. De med mellom og høy inntekt er også godt representert innenfor organisasjoner som driver med kulturaktiviteter, men andelen med lav inntekt som også deltar er betydelig høyere enn i idretten.

8 Hva vet vi om de som ikke deltar?
31% av de som ikke er med har vært det tidligere. Årsakene til at de ikke lenger deltar er som regel knyttet til livsfase: flyttet, barna ble voksne, ny jobb, sykdom osv.

9 Hvordan er de frivillige blitt rekruttert?
Et flertall av de som er frivillige har begynt fordi noen spør dem, eller de hører om det fra kjente Bare 1 av 4 har funnet veien til organisasjonen selv Svake sosiale bånd viktigst. Menn blir oftere spurt enn kvinner. Høyt utdannete får flere forespørsler enn de med lav og folk som opplever seg som del av et nabofellesskap blir oftere spurt, enn de som ikke gjør det.

10 Hvorfor er folk frivillige?
De vil lære noe og handle i tråd med egne verdier – påvirke og skape samfunnet Yngre opptatt av å kunne kvalifisere seg for en arbeidskarriere Yngre «vil redde verden» Eldre opptatt av å vedlikeholde selvaktelse, egne verdier og sosialt nettverk

11 Hvordan spør vi? Vær konkret om hva dere vil at folk skal gjøre
Vær tydelig på hvor lang tid det tar og klokkeslett Vær tydelig på hvem som er sjef og kan svare på spørsmål Vær tydelig på hva folk trenger av forkunnskaper og hvilken opplæring som blir gitt Del gjerne opp oppgaver slik at det blir mange små

12 Hvor spør vi? Sverige: nesten ingen av dem som meldte seg som frivillige synes det var viktig hvilken organisasjon de var frivillig i. Det var oppgavene/aktivitetene som telte.80% av de som melder seg som frivillige ender opp med å melde seg inn i organisasjonen de var frivillig for.

13 To viktige nøkler: Synlighet
Trivsel: Hvordan tar dere i mot nye i laget ditt? Bruker dere «stammespråk»? Hva slags hilsekultur har dere? Hvordan er klimaet for å stille spørsmål eller foreslå endringer?

14 Vite mer? Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillighet
Institutt for Samfunnsforskning Frivillighet Norge