Integreringsstrategi

Presentasjon om: "Integreringsstrategi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Integreringsstrategi
Kristin Holm-Jensen SSU

2 INTEGRERINGSLØFT – FLERE SKAL DELTA I ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV
Skole -131 mill. kr. Diskusjon og kontrovers rundt innvandring, men tverrpolitisk enighet om integrering Handler om å inkludere innvandrere og deres etterkommere i små og store fellesskap i det norske samfunnet, særlig arbeid, men også utdanning og hverdagsliv. Innvandrere er ikke en gruppe, men svært forskjellige – arbeidsinnvandrere fra øst Europa, ektefeller fra Thailand, flyktninger fra Syria, Afgahnistan, Eritrea og Somalia. forskjellige mennesker, noen med doktorgrad, noen analfabeter, noen unge, enslige, mange med familie. Mange med tung bagasje. Men også med styrke og ressurser. Alle med en felles drøm, om å leve i fred og trygghet, med muligheter for å skape et godt liv for seg og særlig for sine barn. Om å forsørge seg, delta og bidra. Være en del av fellesskapet. Det er avgjørende for hver enkelt av dem, at vi lykkes med dette. Men det er også avgjørende for oss som samfunn. Den norske velferdsmodellen er avhengig av høy arbeidsdeltakelse, slik at alle bidrar til å skape de verdiene vi skal fordele. Det norske samfunnet er bygget på tillit og fellesskap. Da må vi også dele noen felles normer, regler og verdier. Samtidig gi rom for et mangfold og forskjellighet, det er jo også en kjerneverdi i et fritt samfunn. Et av regjeringens hovedsatsingsområder Ny strategi kommer i løpet av året.

3 INTEGRERINGSLØFT – FLERE SKAL DELTA I ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV
Dette er hovedutfordringene For lav sysselsetting, særlig blant flyktninger og kvinner For lav kompetanse (både i norsk og kvalifikasjoner for arbeidslivet) Utenforskap

4 DEN SOSIALE REISEN GJENNOM UTDANNING

5 INTEGRERINGSLØFT- UTDANNING OG KVALIFISERING
Gratis kjernetid i barnehage Tidlig innsats i skolen – et lag rundt elevene Redusert foreldrebetaling og gratis halvdagsplass i SFO Bedre gjennomføring i VGS (rydde opp i uklare ansvarsforhold, gi bedre grunnopplæring til unge med kort botid) Alle må kunne norsk – bedre kvalitet og resultater i norskopplæring Forenkle godkjenningsordninger for utdanning fra utlandet Over 390 000 innvandrere var sysselsatte i 4. kvartal 2016. Innvandrere i Norge har høy sysselsetting sammenliknet med innvandrere i andre OECD-land. Særlig innvandrerkvinner er i høyere grad sysselsatt enn innvandrerkvinner i andre land. Arbeid gir også den enkelte økonomisk selvstendighet, motvirker fattigdom, og utjevner sosial forskjeller. Arbeidslivet er viktig for sosial integrering av innvandrere gjennom å gi tilhørighet og nettverk. Noen grupper innvandrere har høyere sysselsettingsrate enn befolkningen forøvrig, mens andre grupper innvandrere i yrkesaktiv alder står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Norskfødte med innvandrerforeldre er sysselsatt mer enn innvandrere, og det er små forskjeller mellom kjønnene. Innvandrernes barn tjener mer enn sine foreldre. Samtidig som innvandring har bidratt til økonomisk vekst, er det også utfordringer: Innvandrerne er i mindre grad i arbeid enn befolkningen som helhet, og sysselsatte innvandrere har andre jobber enn sysselsatte generelt. Forskjellene i sysselsetningsgrad mellom menn og kvinner er større blant innvandrerne enn blant sysselsatte generelt. Det er riktignok stor variasjon avhengig av innvandringsgrunn (flukt, arbeid, utdanning eller gjenforening med familie), landbakgrunn, kjønn, botid i Norge, osv. Innvandrere har lavere jobbsikkerhet, mer midlertidighet, lavere grad av fagorganisering, oppfatter arbeidsmiljøet dårligere, mer utsatt for fysisk og ergonomiske risikofaktorer, mindre påvirkningsgrad i egen arbeidshverdag enn befolkningen for øvrig. Deltidsarbeid er også mer utbredt blant innvandrerne enn i befolkningen som helhet (levekårsundersøkelsen s 119) NOU 2017: 2 (Brochmann II) slår fast at Diskriminering gjør det vanskeligere for innvandrere å delta på lik linje med den øvrige befolkningen. Diskrimineringen skyldes i stor grad beslutninger som tas av arbeidsgivere. Forskning viser at det er barrierer for å komme inn i arbeidslivet, men også at innvandrere faller ut. Meld. St. 6 ( ). I følge SSB sin levekårsundersøkelse er andelen som hadde opplevd å bli forskjellsbehandlet størst i arbeidslivet, ved ansettelse og på arbeidsplassen. I alt 28 prosent av dem som hadde søkt en jobb det siste året svarte at de hadde opplevd å ikke bli ansatt på grunn av sin innvandrerbakgrunn. Norge har et forbedringspotensial når det gjelder bruk av innvandrernes kompetanse. Her er blant annet effektive godkjenningsordninger et viktig virkemiddel. Regjeringen vil: - Lykkes bedre med integreringen i arbeidslivet, og prioritere arbeidet med å sørge for at innvandrere med fluktbakgrunn raskere kommer i arbeid ved å stimulere til arbeid og å stille krav. - Legge om integreringspolitikken for å få flere raskere i arbeid. Introduksjonsprogrammet må bli mer målrettet. - Gjøre det enklere for innvandrere å få godkjent utdannelse fra hjemlandet, eksempelvis helseutdanning.

6 INTEGRERINGSLØFT- ARBEID
Forbedre introduksjonsordningen Færre kurs – mer formell kvalifisering Bedre kopling mellom arbeidsmarkedets behov og tilbud til flyktninger og innvandrere Samarbeid med partene om mangfold som ressurs i arbeidslivet Fra et liv på flukt til Grand Cafe Over 390 000 innvandrere var sysselsatte i 4. kvartal 2016. Innvandrere i Norge har høy sysselsetting sammenliknet med innvandrere i andre OECD-land. Særlig innvandrerkvinner er i høyere grad sysselsatt enn innvandrerkvinner i andre land. Arbeid gir også den enkelte økonomisk selvstendighet, motvirker fattigdom, og utjevner sosial forskjeller. Arbeidslivet er viktig for sosial integrering av innvandrere gjennom å gi tilhørighet og nettverk. Noen grupper innvandrere har høyere sysselsettingsrate enn befolkningen forøvrig, mens andre grupper innvandrere i yrkesaktiv alder står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Norskfødte med innvandrerforeldre er sysselsatt mer enn innvandrere, og det er små forskjeller mellom kjønnene. Innvandrernes barn tjener mer enn sine foreldre. Samtidig som innvandring har bidratt til økonomisk vekst, er det også utfordringer: Innvandrerne er i mindre grad i arbeid enn befolkningen som helhet, og sysselsatte innvandrere har andre jobber enn sysselsatte generelt. Forskjellene i sysselsetningsgrad mellom menn og kvinner er større blant innvandrerne enn blant sysselsatte generelt. Det er riktignok stor variasjon avhengig av innvandringsgrunn (flukt, arbeid, utdanning eller gjenforening med familie), landbakgrunn, kjønn, botid i Norge, osv. Innvandrere har lavere jobbsikkerhet, mer midlertidighet, lavere grad av fagorganisering, oppfatter arbeidsmiljøet dårligere, mer utsatt for fysisk og ergonomiske risikofaktorer, mindre påvirkningsgrad i egen arbeidshverdag enn befolkningen for øvrig. Deltidsarbeid er også mer utbredt blant innvandrerne enn i befolkningen som helhet (levekårsundersøkelsen s 119) NOU 2017: 2 (Brochmann II) slår fast at Diskriminering gjør det vanskeligere for innvandrere å delta på lik linje med den øvrige befolkningen. Diskrimineringen skyldes i stor grad beslutninger som tas av arbeidsgivere. Forskning viser at det er barrierer for å komme inn i arbeidslivet, men også at innvandrere faller ut. Meld. St. 6 ( ). I følge SSB sin levekårsundersøkelse er andelen som hadde opplevd å bli forskjellsbehandlet størst i arbeidslivet, ved ansettelse og på arbeidsplassen. I alt 28 prosent av dem som hadde søkt en jobb det siste året svarte at de hadde opplevd å ikke bli ansatt på grunn av sin innvandrerbakgrunn. Norge har et forbedringspotensial når det gjelder bruk av innvandrernes kompetanse. Her er blant annet effektive godkjenningsordninger et viktig virkemiddel. Regjeringen vil: - Lykkes bedre med integreringen i arbeidslivet, og prioritere arbeidet med å sørge for at innvandrere med fluktbakgrunn raskere kommer i arbeid ved å stimulere til arbeid og å stille krav. - Legge om integreringspolitikken for å få flere raskere i arbeid. Introduksjonsprogrammet må bli mer målrettet. - Gjøre det enklere for innvandrere å få godkjent utdannelse fra hjemlandet, eksempelvis helseutdanning. Lærling Ergalem og restaurantsjef Isabella Tozzi – Foto NHO

7 Hverdagsintegrering Styrt bosetting for å unngå segregering og utenforskap Flere må eie egen bolig – gir trygghet, tilhørighet og ansvar for nærmiljøet Styrke frivillige organisasjoners arbeid Sikre at alle barn og unge kan delta på minst en aktivitet Styrke forståelse for og oppslutning om felles normer og regler, bla med obligatorisk foreldreveiledningskurs Integrering skjer ikke bare mellom kl. 09:00- 16:00 på offentlige kontorer eller gjennom obligatoriske kurs, skole eller arbeid. Det lokale kulturlivet, idretten og organisasjonslivet er det viktigste møteplassene utenom jobb og skole. Personer med innvandrerbakgrunn, også barn og unge, deltar mindre i organisert fritidsaktiviteter og tradisjonelle frivillige organisasjoner enn den øvrige befolkningen. Særlig deltar jenter lite. Menn deltar mer enn kvinner, og deltakelsen er høyere blant dem med lang botid og dem som snakker norsk. Innvandrere utfører nesten like mye frivillige arbeid som den øvrige befolkningen. Aktivitetene er ofte basert på felles landbakgrunn eller felles religion,. Innvandrere har høy deltakelse i tros- og livssynsorganisasjoner og en høy andel oppgir at religion er svært viktig i livet Tilliten til det politiske systemet, rettsvesenet og politiet er høyere blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig. Mangelfull kunnskap blant innvandrere om hvordan det norske samfunnet fungerer (forventninger til foreldrerollen, dugnad, foreldreinnsats i skole, og fritidsaktiviteter, etc.) Innvandrere er gjennomgående mer ensomme og har mangelfullt nettverk. Personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår enn den øvrige befolkningen, og er overrepresentert i lavinntektsfamilier. Innvandrer har lavere inntekt enn befolkningen for øvrig. 4 av 10 sier de ikke klarer en uforutsett utgift på kr kr, mot 2 av 10 i befolkningen for øvrig. 22 % av innvandrere sier de ikke har råd til en ukes ferie utenfor hjemmet, mot 6 % i befolkningen for øvrig. Det er mange hjelpetjenester for dem som sliter, men de er ofte ukoordinerte, usammenhengende og lite treffsikre. Det gjør at hjelpen for ofte ikke hjelper så godt som den burde. Innvandrere opplever seg forskjellsbehandlet og diskriminert på de fleste samfunnsområder. Regjeringen vil: Prioritere tidlig innsats Mobilisere sivilsamfunnet for å få til bedre hverdagsintegrering Målrettet innsats mot fattigdom

8 -131 mill. kr. Skole Integreringsløft
Hovedutfordringene : Sikre god utdanning, som gir bedre muligheter for å være i arbeid. Inkludere flere i hverdagsliv og sikre alle rett til å leve frie liv.