Fagfornyinga Innleiing på samling for Utdanningsforbundet og KS i Trøndelag 16.mars 2018 Av Torbjørn Ryssevik, spesialrådgjevar i Utdanningsforbundet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Lederutvikling og skreddersøm
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Høgskolelektor Ann Lisa Sylte HiAk, april 2007
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Kompetente barn og unge
Veiledet lesing Mørkved skole
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Lek og begynneropplæring
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
1. Metatema: Analyse av skolen som organisasjonen
Stemmerett 16 år: Skolens rolle Kompetansemål Demokratisk deltakelse Elevenes læring – i og utenfor skolen Stemmerett 16 år: Skolens rolle.
Utdanningsforbundet Halden
2. Lærerprofesjonens etiske plattform i et lederperspektiv
Lærerprofesjonens etiske plattform
Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Entreprenørskap i lærarutdanningen
Målene for regning og bruk av regnestrategier
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Etikk i pedagogisk arbeid
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Visjon Ørsta vidaregåande skule: Meistring gjennom aktivitet og utforsking.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk
Kompetente barn og unge Kursrekke 2 1.samling. Program Kommunaldirektør Anne Marit Presterud ønsker velkommen Presentasjon av prosjektet "Kompetente barn.
Språkets betydning for læring 1. am. Jorun Buli Holmberg - 11
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Læraren sin sosiale og emosjonell kunnskap Knut Ove Æsøy Førstelektor Høgskolen i Østfold, doktorgradsstipendiat NTNU.
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
Skolebasert vurdering og erfaring.  Erfaring handler om å kunne se.  Det er ut fra vår egen erfaring vi ser, forstår og – analyserer andre. ”De virksomheter.
Workshop: Kjenneteikn ved god eigenvurdering Oppgåver a) Kva er suksesskriterier for eigenvurdering? (for elevar) b) Kva metodar vil kunne føre til god.
Kompetanse for mangfold
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Fra visjoner og verdier til praksis i klasserommet
"Fornyingen av Kunnskapsløftet og læreplanforståelse - ett skritt foran!" Ungdomstrinn i utvikling Akershus 7. desember 2016 Lise Merete Austvik.
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Dr. Avis Glaze Utdannelse for demokrati;
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene. 2
Å finne fagets kjerne -dybdelæring og kritisk tenking
Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen - Et verdiløft? Snakkepunkter: Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.
– verdier og prinsipper for grunnopplæringen
Utdanningssystemet sitt årshjul
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Naturfaglig kompetanse B – Samarbeid
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Fagfornyelsen Vi skal fornye læreplanene ved å gjøre dem mer relevante for framtiden. Fagene skal få mer relevant innhold, tydeligere prioriteringer.
Fagfornyelsen i grunnopplæringen og de tre tverrfaglige temaene
Hvilke planer har vi på vår skole?
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Fagfornyelsen Hva skal fornyes og hvorfor
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Arbeid med overordnet del
Tverrfaglige tema.
Nå er de revidert!.
Nå er vi spente!.
VELKOMMEN TIL NETTVERSSAMLING!
Ny gjennomføringsløsning for eksamen og prøver
Overordna del – verdiar og prinsipp i grunnopplæringa
Fagfornyelsen Høring av læreplanene 22.mai 2019
Læreplan i samisk som førstespråk
Systematisk arbeid for eit trygt og godt miljø for alle
Ida Large og Beate Tislevoll, Udir
Utskrift av presentasjonen:

Fagfornyinga Innleiing på samling for Utdanningsforbundet og KS i Trøndelag 16.mars 2018 Av Torbjørn Ryssevik, spesialrådgjevar i Utdanningsforbundet

Kva handlar fagfornyinga om? Fornye faga – grunnskulen – gjennomgåande fag i vidaregåande skule Nytt læreplanverk – overordna del – læreplanar for fag Utvikling av vurderingsordningane

Kva er tidsramma? Overordna del av læreplanen (2017) Nye læreplanar for fag (2019) Nytt læreplanverk tatt i bruk (2020/2021)

Viktig melding frå stortinget Lærarprofesjonen og andre interessentar skal ha ei viktig rolle i fagfonyinga

Kvar står vi no? Kjerneelement – sluttfasen – høyring mars/april Læreplangrupper – juni Oppstart arbeidet med læreplanar for fag – august

Kva er nytt? Nokre viktige prinsipp begrep Kjerneelement Djupnelæring Tverrfaglege tema Kompetansebegrepet Bedre samanheng i læreplanverket

Viktige dokument/kjelder Ludvigsenutvalet Stortingsmelding 28 Skilnader – handlingsrom

Kjerneelement Utgangspunktet – stofftrengsel Fagleg grunngitte val om kva faget skal innehalde Stortingsmelding 28: Det elevane må lære for å kunne meistre og bruke faget Det viktigaste faglege innhaldet Sentrale metodar, viktige begrep og prinsipp, samanhengar Nye læreplanar/nye fag skal byggast opp kring kjerneelementa

Djupnelæring Læreprosess – ein måte å lære på Legg vekt på : Begrepsforståing, samanhengar, metodar, korleis kunnskap i faget vert til, relatere ny kunnskap til tidlegare læring Trenge stadig djupare i faget Tidkrevjande læreprosess – avansert fagleg prosess

Kven er djupnelæraren? Den fagleg sterke læraren Ein fagdidaktisk og og metodisk dyktig lærar Aktiv deltakar i det profesjonelle fellesskapet

Tverrfaglege tema Berekraftig utvikling Demokrati og medborgarskap Folkehelse og livsmeistring Omtalast i overordna del – integrerast i faga på faga sine premissar Tverrfagleg - fleirfagleg

Kompetansebegrepet Ludvigsen: Kompetanse betyr å kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike aktiviteter og situasjoner.

Kompetansebegrepet Stortingsmeldinga: Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

Samanheng i læreplanverket Overordna del: Verdigrunnlaget – fagovergripande kompetansar – sosiale og emosjonelle kompetansar – tverrfaglege tema Ludvigsenutvalet: Mykje av dette i læreplanar for fag – kompetansemåla – prege det daglege arbeidet med faga Departementet: Overordna del skal prege det daglege arbeidet Viktig spørsmål: Vil den gjere det?

Handlingsrommet Kor styrande vil vi at det nye læreplanverket skal vere? Profesjonelt skjønn? Rettleiingsressursar? Innhaldselement? Ønskjer vi større profesjonell fridom?