Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen - Et verdiløft? Snakkepunkter: Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.

Presentasjon om: "Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen - Et verdiløft? Snakkepunkter: Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen - Et verdiløft?
Snakkepunkter: Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen ble fastsatt 1. september Overordnet del erstatter Generell del av læreplanverket. Utdanningsforbundet tok aktivt del i arbeidet med utarbeidelsen av Overordnet del. Dette arbeidet var viktig for Utdanningsforbundet av flere grunner. Denne delen av læreplanverket utdyper formålet med opplæringen (§ 1-1 i opplæringsloven) og beskriver lærerprofesjonens samfunnsmandat. Det er her i dette dokumentet vi finner verdigrunnlaget som skal helst prege fagfornyelsen og arbeidet på arbeidsplassene de neste årene. Det er i dette dokumentet vi finner verdiene som skal realiseres i møte med elevene – i alle aldre. Denne presentasjonen er tredelt:: Bakgrunnen for fornyelsen Hva var viktig for Utdanningsforbundet i prosessen. Med å utarbeide Overordnet del Gjennomgang av innholdet i Overordnet del

2 Bakgrunn for fornyingsarbeidet
Meld. St. 28 ( ) Fag – fordypning – forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene i formålet og løfte frem opplæringens brede lærings- og kunnskapssyn Bli et bedre grunnlag for planlegging og gjennomføring av skolens daglige virksomhet Snakkepunkter: At Generell del av læreplanen skulle fornyes, ble varslet allerede i Meld. St. 20 ( ) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meldingen pekte blant annet på at: en fornying av Generell del ville «øke oppmerksomheten om grunnopplæringens brede mandat og fremheve samspillet mellom ulike typer ferdigheter, kunnskaper og holdninger» (s. 60). Meldingen anbefalte også at innholdet i Prinsipper for opplæringen innarbeides i en ny Generell del. Som kjent beskrev denne delen hvilke forpliktelser som ligger til skolen som samfunnsinstitusjon og opplæring i lærebedrift hadde for å realisere formålet for grunnopplæringa. Meld. St. 28 begrunner behovet for å fornye Generell del blant annet på denne måten: Sammenhengen dagens læreplanverk er ikke god nok, ikke minst fordi de ulike delene i læreplanverket har vært utformet/tatt i bruk på ulike tidspunkt. Generell del kom i 1993, rett før innføringen av Reform 94 – alle elever fikk rett til videregående opplæring, Kunnskapsløftet i 2006 og ny formålsparagraf for opplæringen i 2008. Mye har endret seg i det norske samfunnet siden den gang: Generell del tar ikke opp i seg samfunnsutviklingen som har funnet sted siden begynnelsen av 1990-årene. Befolkning har en annen sammensetning Globaliseringen og ikke minst den teknologisk utviklingen har endret samfunnet vårt Generell del og Prinsipper for opplæringen brukes ikke aktivt i skolehverdagen, og departementet ønsker derfor å utforme en ny Generell del som skal bli et bedre grunnlag for planlegging og gjennomføring av skolens daglige virksomhet.» 3) Elevenes læringsutbytte var ikke godt nok Meld. St. 28 legger også føringene for innholdet i ny Generell del.

3 Bakgrunn for fornyingsarbeidet forts.
Stortingets behandling av Meld. St. 28 (oktober 2016): «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med å fornye læreplanens generelle del og fagfornyelsen sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skolen.» Snakkepunkter: I behandlingen av Meld. St. 28 fattet et enstemmig Storting følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med å fornye læreplanens generelle del og fagfornyelsen sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skolen», jf. Innst. 19 S ( ). Også de øvrige vedtakene som ble fattet i Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 28, peker på behovet for et bredere kunnskapssyn, større handlingsrom for lærere og mer tillit til lærerprofesjonen. Stortinget vedtok blant annet at regjeringen må «sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat».

4 Utdanningsforbundets innspill
Formålsparagrafen i opplæringsloven må være utgangspunktet for Overordnet del God sammenheng i læreplanverket Sammenheng mellom danning og utdanning Et helhetlig lærings- og menneskesyn Snakkepunkter: Utdanningsforbundet har pekt på at Overordnet del må: utdype verdigrunnlaget i formålsparagrafen og legge premisser for læreplanene i det enkelte faget, for planlegging og gjennomføring av all opplæring – også opplæring i bedrift. Kompetansemålene i læreplanene er ikke mål i seg selv, men er ment å skulle bidra til å nå formålet for opplæringen. For Utdanningsforbundet er det viktig at vi får en bedre sammenheng mellom de ulike delene av læreplanverket: Formål – overordnet del – og læreplaner for fag. Da må: Overordet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen formidle et helhetlig læringssyn og menneskesyn Danningsperspektivet, og sammenhengen mellom danning og utdanning komme tydelig frem Sammenhengen mellom verdier, ferdigheter og ulike former for kompetanse komme tydelig fram Overordnet del vise kompleksiteten i skolens oppdrag. Vi vi vet jo fra arbeidet med profesjonsetikk ikke minst – at arbeidet i skolen er preget av motstridene forventninger og etiske dilemmaer Hva som til enhver tid er etisk forsvarlig praksis diskuteres i felleskapet på arbeidsplassen Overordnet del vise frem læreren som profesjonsutøver, og løfte frem dilemmaene lærere og ledere må håndtere i sin daglige praksis Overordnet del ivareta balansen i det doble oppdraget med å ruste elevene læring, utvikling og danning for arbeid- og samfunnsliv, i det ligger å balansere danningsoppdraget med utdanningsoppdraget. Kort sagt ivareta et helhetlig menneske – og læringssyn.

5 Utdanningsforbundets innspill
Støtte lærerne i deres arbeid, motivere og inspirere En aktiv og mangfoldig elevrolle Synliggjøre fag- og yrkesopplæringen Snakkepunkter: Utdanningsforbundet har også spilt inn at: Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen må kunne brukes for å gi støtte til lærerne i arbeidet med å realisere Formålsparagrafen – «opplæringens grunnlov». Det betyr blant annet at den må skrives på en sånn måte at den motiverer og inspirerer i beskrivelsen av utdanningens betydning. Vi ville gjerne se en mangfoldig og aktiv elevrolle- for dette dokumentet skal beskrive Anton på 6 år og Aisha på 18. Alle typer elever må anerkjennes – uavhengig av læreforutsetninger. Alle elever skal kunne utfolde seg - den kreative, musiske, praktiske og fysisk aktive eleven i like stor grad som den resonnerende og reflekterte. For Utdanningsforbundet har det vært svært viktig å få synliggjort fag- og yrkesopplæringen og arbeidslivet som en supplerende læringsarena. Ikke alle elever kan nå full fag- eller svennebrev eller studiekompetanse, men alle har rett til en tilpasset opplæring for å nå så langt de kan. Praksiskandidaten er et eksempel.

6 Overordnet del Utkastet består av tre deler: - Opplæringens verdigrunnlag - Prinsipper for læring, utvikling og danning - Prinsipper for skolens praksis Snakkepunkter: Overordnet del består av tre kapitler: Opplæringens verdigrunnlag Prinsipper for læring og utvikling og danning Prinsipper for skolens praksis Deler av det som før lå i Prinsipper for opplæringen og Læringsplakaten er innarbeidet i overordnetdel. Overordnet del er altså ikke et rent verdidokument, men utdyper også skolens ansvar på noen områder. Sånn sett ligger det vel et håp om at dette dokumentet skal tas i bruk i praksis, og bli brukt på en annen måte med den tidligere generelle delen. For Utdanningsforbundet er det i alle fall viktig at verdiene i formålsparagrafen og Overordnet del kan gi oss støtte i vår argumentasjon når vi ønsker diskusjoner i organisasjonen og på arbeidsplassene. Det jo læreplanverket som danner rammene for skjønnsutøvelsen – det vi ikke kan planlegge for i møte med andre mennesker, elever, foresatte og kolleger. Det uforutsigbare i møte med andre. Å kunne diskutere verdigrunnlagets betydning i praksis er avgjørende for å kunne påvirke utviklingen av barnehager og skoler.

7 Kapittel 1.Opplæringens verdigrunnlag
Kapitlet består av seks deler: 1.1 Menneskeverdet 1.2 Identitet og kulturelt mangfold 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang 1.5. Respekt for naturen og miljøbevissthet 1.6 Demokrati og medvirkning Snakkepunkter: Det første kapitlet i overordnet del består av seks deler, som er ment å utdype verdiene i formålsparagrafen. Innledningen til kapitlet understreker sammenhengen med formålsparagrafen i opplæringsloven, og at verdiene i denne gjenspeiler grunnlaget for det norske demokratiet. Disse verdiene skal prege skolen/opplæringen. Kapitlet beveger seg i spennet mellom elevens beste som grunnleggende for skolens virksomhet, og at skolen skal gi eleven kunnskap, kyndighet, selvinnsikt og selvtillit som skal komme samfunnet til nytte. Kapitlet peker på spenninger som kan oppstå mellom verdier og holdninger som elevene representerer, og viser til betydningen av lærernes profesjonelle skjønn for å balansere dette. Kapitlet spenner over menneskerettighetenes betydning for å definere hva menneskeverd er, via Barnekonvensjonens særlige betydning for elevenes rettigheter, via hvordan skolen skal vise respekt for hver enkelt elevs verdighet til hvordan elevene skal lære å respektere medelevers verdighet. Norge som et mangfoldig og heterogent samfunn tematiseres også i dette kapitlet. Kapitlet innfører skaperglede, engasjement og utforskertrang som en del av verdigrunnlaget for skolen.

8 Kapittel 2. Prinsipper for læring, utvikling og danning
Kapitlet består av ni deler: 2.1 Sosial læring og utvikling 2.2 Kompetanse i fagene 2.3 Grunnleggende ferdigheter 2.4 Å lære å lære 2.5 Tverrfaglige temaer 2.5.1 Folkehelse og livsmestring 2.5.2 Demokrati og medborgerskap 2.5.3 Bærekraftig utvikling Kapitlet blir innledet med en beskrivelse av elevenes danning og helhetlige kompetanse. Siden utdyper teksten hva den helhetlige kompetansen består i og hvilke områder skolen og lærere skal legge spesielt vekt på i opplæringen. De områdene som er spesielt vektlagt er sosial læring og utvikling, kompetanse i fag, grunnleggende ferdigheter, å lære å lære, samt de tre tverrgående temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Inndelingen i underkapitler har likhetstrekk med Ludvigsen-utvalgets inndeling i fire kompetanseområder og tre flerfaglige temaer. De fire kompetanseområdene hos Ludvigsen var 1) fagspesifikk kompetanse, 2) kompetanse i kommunikasjon, samhandling og å delta, 3) å lære å lære og 4) kompetanse i å utforske og skape. Det er spesielt verdt å merke seg at kompetanse i å utforske og skape ikke er beskrevet i dette kapitlet. Når departementet har valgt å kalle kapitlet «Prinsipper for læring og utvikling», er det et signal om at innholdet i dette kapitlet skal danne utgangspunktet for den kommende fornyelsen av læreplanene for fag. Kapitlet inneholder definisjonen av kompetanse som ble vedtatt i stortingsmelding 28 : «Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning». I kapitlet står det relativt lite om strukturen i et fremtidig læreplanverk og om sammenhengen mellom de ulike delene, men det står at «fagenes kompetansemål utgjør en helhet som må ses i lys av formålsparagrafen og de øvrige delene av læreplanverket».

9 Kapittel 3. Prinsipper for skolens praksis Kapitlet består nå av fem deler: Et inkluderende læringsmiljø 3.2 Undervisning og tilpasset opplæring 3.3 Samarbeid mellom hjem og skole 3.4 Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv 3.5 Profesjonsfelleskap og skoleutvikling Snakkepunkter: Dette siste kapitelet har tre perspektiver som er verd å merke seg: Individperspektivet – tilrettelegging for hver enkelt elev ut fra individuelle forutsetninger og behov Arbeidsplassperspektivet: Utvikling av et inkluderende læringsmiljø for alle elever – gruppen, klassen, skolen Skolen som samfunnsinstitusjon: Profesjonsfellesskapet og skoleutvikling De tre perspektivene – som vi gjenkjenner fra Lærerprofesjonens etiske plattform peker ut tre vesentlige prinsipper for å realisere verdiene i formålsparagrafen. Kapitel 3 vektlegger sammenhengen mellom disse tre prinsippene og stadfester hva som må til for å fremme tilrettelegging for den enkelte elev, et inkluderende læringsmiljø, profesjonsfellesskapet og skoleutvikling. Nasjonalt læreplanverk for Kunnskapsløftet besto tidligere av Generell del av læreplanen – Prinsipper for opplæringen – og læreplaner for fag. Det nye er at Prinsipper for opplæringen er innarbeidet i denne overordnede delen, tilretteleggingen for den enkelte elev er satt i direkte sammenheng med utviklingen av et inkluderende læringsmiljø for alle elever og et engasjert profesjonsfellesskap og god skoleledelse er nevnt som forutsetninger for at skoleutvikling skal finne sted.

10 Hva nå? Fastsatt ved kongelig resolusjon i 1. september 2017 med hjemmel i Opplæringsloven § 1-5 Snakkepunkter: Høringsfristen fra Kunnskapsdepartementet var satt til 12. juni. Endelig versjon av Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen ble fastsatt 1. september 2017. Utdanningsforbundet har jobbet grundig og bredt med denne høringen på alle nivåer i organisasjonen. Vi har bedt om å få et større ansvar – nå har vi muligheten til å drive «profesjonsutvikling innenfra», jf. Lærerrollerapporten. Nå har vi muligheten til å bruke verdidokumentet for hva det er verdt til å påvirke utformingen av nye læreplaner.

11 Overordnede problemstillinger
Vil Overordnet del skape bedre sammenheng mellom delene i læreplanverket? Hvordan kan Overordnet del bidra til at skolens verdigrunnlag integreres i arbeidet med det enkelte fag? Hvordan kan Overordet del sikre et verdiløft i skolen slik Stortinget har vedtatt? Hvordan kan Overordnet del få reell betydning i planlegging og gjennomføring av skolens daglige virksomhet? Snakkepunkter: Er Overordnet del egnet til å sikre et verdiløft i skolen, slik Stortinget har bedt om? Hvordan kan Overordnet del bidra til at arbeidet med verdier i fagene blir bedre? Er Overordnet del egnet til å skape bedre sammenheng mellom delene i læreplanverket? Hvilken lærerrolle formidles? Hvilken elevrolle formidles?