Grunnlaget for innspillet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Skolebasert vurdering
Advertisements

INTERNKONTROLL - Medlem av Norges største frittstående elektrikerkjede -
Stortingsmelding 20 På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
Fagpakkene på Kunnskap.no Barnetrinnet: Språkstien – forberedende lese- og skriveopplæring Basis4 – norsk, engelsk, matematikk og naturfag Syklus – naturfag.
Tranøy kai Foto: Bjørn-Are Melvik Else Marie Ness 27.Januar 2016.
Sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring Rapportering om status og framdriftsplan for prosjektet til Østlandssamarbeidet 25.
FYR – SETT FYR PÅ MATEMATIKKEN ØNSKER Å – SÅ ELEVENE FORSTÅR DET.
Kartleggingsprøver på godt og vondt- hva gjør vi? Tove Mathisen og Kurt Henriksen Hvorfor kartleggingsprøver? Begrepsforståelse? Hvilke kartleggingsprøver.
DU kan gjøre en forskjell – for egne og andres barn! Engsjement – motivasjon – begeistring.
Kunnskapsløftet er utdanningsreformen som ble implementert i Reformen innebar en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra.
Velkommen til skolering! Anne Magdalena Solbu Kleiven, Avdeling for skoleutvikling.
PTF-kurs Eirik Sundan – Roger Øverås Foto: Bjørn Erik Olsen.
Endringer i kompetansekrav undervisning Gjeldende fra 1.august 2015.
Tillitsvalgte har en sentral og viktig rolle i IA.
VURDERING FOR LÆRING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
1 ​ Vedvarende forbedringer og spredning ​ Læringsnettverk 3, 27. mars 2014 ​ Mette Fredheim.
SkoleVfL 2.1 Jåttå vgs august 2017 – mars 2019.
Samarbeid mellom skole og barnevern
Hva er maksimalt læringsutbytte?
FYR - fellesfag, yrkesretting, relevans
En introduksjon.
Eilert Sundt videregående skole
Svein-Tore Kristiansen, Arbeidsforskningsinstituttet
Rapport: Å ville utvikle skolen
Øvelser med kommunal kriseledelse
Profesjonsutvikling Relasjonskompetanse som grunnlag for god klasseledelse, tilbakemelding og læring.
Velkommen!.
Vurdering i Kunnskapsløftet
Tilbakemeldinger som fremmer læring
montessoriforbundet, februar 2018
Voksenes læring i Valdres
OVERORDNET MÅL: Kontinuerlig utvikling av skolen, for å kunne gi en best mulig opplæring til elevene TILTAK 1: Tilbakemeldingskultur – vurdering Videreutvikle.
Hilde Reitan og Ingunn Ek Pedersen
Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Samtaletrekk B – Samarbeid
Naturfaglig kompetanse B – Samarbeid
Skolens utviklingsplan B – Samarbeid
Arealeffektiv bruk av skolebygg i videregående opplæring
Innledning om KFF-KSS.
Læring på ungdomstrinnet
Samtaletrekk B – Samarbeid
Informasjon til elever og foreldre skolemiljøutvalg
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Skolens utviklingsplan B – Samarbeid
Fagdag 2013 Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten 11. juni 2013.
Mona Gundersen, Molde videregående skole
Evaluering av USITs organisering, USIT 3.1
KrFs skolepolitikk.
Vurdering Praksislærer gir veiledning og vurderer
Kurs for brukere av KFF-KSS
Inntakskonferanse i Tromsø september 2017
Teknologi i realfagene B – Samarbeid
EN KORT PRESENTASJON AV PROSJEKTET
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Bra for legen – bra for pasienten
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Kvikkbilde 1 Kommutativ egenskap A – Forarbeid
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Nå er vi spente!.
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Egenvurdering i matematikk B – Samarbeid
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Matematikklæreres profesjonelle utvikling B – Samarbeid
Utredningsgruppe samferdsel
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Modul 3 – Intensiv opplæring
Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Utskrift av presentasjonen:

Grunnlaget for innspillet

I mandatet for fase 2 står det at «Arbeidsgruppen skal utarbeide et forslag til hvordan et system for lærervurdering kan utformes og prøves ut i Norge. En eventuell ordning med lærervurdering skal kunne bidra til å utvikle skolen som lærende organisasjoner, bidra til lærernes profesjonsutvikling, og virke positivt inn på elevenes læring og utvikling.»

Lærervurdering s. 5 i rapporten Det som vurderes kan være selve undervisningen (lærerens undervisningsfaglighet, klasseledelse m.v.), undervisningens forarbeid og etterarbeid (for eksempel den enkeltes bidrag til fagseksjonens arbeid: undervisningsplanlegging, vurderingspraksis), lærerens bidrag til kollegers vekst, skoleutvikling utover eget fagområde (for eksempel klasseledelse) og bidrag til elevens sosiale utvikling. s. 11 i rapporten Formålet med et forsøk skal være å undersøke om vurderingsordningen bidrar til lærernes profesjonsutvikling, og om den har en positiv innvirkning på utvikling av skolen som lærende organisasjon. Det forutsettes at premissene beskrevet i denne rapporten legges til grunn for forsøket. Modellen med de fire elementene kan videreutvikles til et konkret forslag om et tidsavgrenset forsøk.

De fire elementene Elever evaluerer undervisningen. Skoleledere/kollegaer evaluerer undervisningen og undervisningens for- og etterarbeid. Utenforstående eksperter evaluerer og gir tilbakemelding: observasjon av undervisning eller undersøkelser av målbare effekter som skolen eller læreren har på elevenes læringsframgang («value added»). Selvevaluering og mappetekster som ledd i en eksternevaluering.

Skolebasert vurdering / undervisningsvurdering Forskrift til oppplæringsloven §2-1 Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Personopplysningsloven Behandlingsgrunnlag i §2-1 i opplæringsforskriften og nødvendig for å oppfylle en forpliktelse. Ikke inngripende opplysninger Men ellers oppfylle kravene i personopplysningesloven