Barn som deltakere i et demokrati? Grunnloven, menneskerettigheter, lov om barn og foreldre, barnehage loven og opplæringsloven. Larsen og Slåtten(2006) Dalberg. Moss og Pence(2002) temahefte om Medbestemmels i barnehagen og om språklig og kulturellt mangfold.(2006) ”Barndommen som del av norsk nasjonal identitet? ”Artikkel av Marianne Gullestad. I: Erika Jahr: Barn drikker ikke kaffe latte. Akribe 2001.

Hva er demokrati? Direkte demokrati: den hellinistiske varianten; direkte deltakelse i beslutningsprosessen. Tilstrebes i frivillige organisasjoner. Deltakerdemokrati: skaper bedre kontroll med de viktigste avgjørelsene i samfunnet og sosialiserer individene til demokratiske verdier (aksept av andres synspunkter) Demokratisk elitisme: Folket velger representanter. Forstås som en metode til å treffe kollektive beslutninger. (Sosiologisk leksikon 1997)

Barndom og nasjonalitet – en etnifisering av nasjonal identitet? Det moderne prosjektet Essensialisering - naturlig og universelt Territorie som identitet Lek = barndom Seksuellt uskyldig Særegen Norsk barndom

Barndom i den klassiske moderniteten; Selvforvaltet lek ute i naturen. Stabilitet Ute i naturen Begrensede arbeidsoppgaver Frihet,vennskap og uskyld. Barns perspektiv Kjønn og klasse Mange barneulykker Lokal forankring;”hvor kommer du fra?”

Endringer i hverdagslivet skaper en ny type barndom. Institusjonalisering Endringer i kvinnerollen Organiserte fritidsaktiviteter Økt trafikk Vold mot barn Barna erobrer hjemmet teknologi

Innsnevringer og utvidelse av barns handlingsrom. Arbeidslivets organisering Tap av barns egen kultur Profesjonalisering Hjemmet den siste bastion mot ikke- kommersielle relasjoner

Deltakelse og medborgerkap. Samfunnsdeltakere og politiske aktører. Et nytt menneske bilde? Fellesskap og barnekultur, men også kamp og maktspill.

Barn har universelle rettigheter; Skape større likhet mellom barn En alminnelig samfunnsansvar for alle barn Barns rett til å bli hørt i rettslike saker Barnets beste- beskyttelse for barn Verne og bedre barns oppvekstvilkår Politisk pressmiddel overfor offentlig forvaltning.

Maktfordelingsprinsippet Rettsstat Folkeviljen Den lovgivende makt,skal deles mellom den utøvende makt og den dømmende makt. Media som den fjerde statsmakt.

Den nye medborgeren. Provition,protektion, participation. Stemmerett for barn? ( Nb! Clemet 1994.) Fraskriver derved de voksne seg ansvaret for barn?

BarnekonvensjonensBarnekonvensjonens tre prinsipper; Barnets rett til å bli forsørget Beskyttelse Deltakelse Barneombudet skal følge med på at lovgivningen til vern av barns interesser blir fulgt.Barneombudet

Medbestemmelse; Barn fra fylte 7 år (2004) Bosted Etternavn Medisinsk behandling Inntekt Part i saker – innsyn i saken.

Medbestemmelse i barnehagen § 3 i Barnehageloven. Medvirkning Medbestemmelse Selvbestemmelse Innflytelse Bemyndigelse kan det bety alt dette?

Lov om barn og foreldre; Farskap Samværsrett Forelderansvar Omsorgsplikten Daglig omsorg Samtykke §44 rette til samvær

Grensesetting i mange sammenhenger. For kunne være seg selv? Tid og rom Kroppen Integritet Eiendom Nasjon Selvstendighet Symbolske grenser

Barndomslandet bare for nordmenn? Opplevelser av tap. Å kjenne noe innenfra. Barn lever som sosialantropologer. Fruktbare rom for refleksjon og forståelse. Barndommen som et kriterium for tilhørighet og eksklusjon.

Nye familier En annen måte å tenke familie på- hushold. Overlappende netteverk av relasjoner. Grupper eller team? Hvordan lever vi sammen. Overføring av kunnskap – fra en ytre til en indre disiplinering - Ulike syn på oppdragelse.

Mangfold som ressurs eller problem? Språklige, kulturelle og religiøse forskjeller ses på som en berikelse i barnehagen. Synliggjøres i barnehagens innhold, planer og organisering.

Å respektere barns rettigheter forandrer måten voksne tenker på seg selv i møte med barn. Barnekonvensjonen forandrer ikke bare barns status men også voksnes status.