Barn som deltakere i et demokrati? Grunnloven,menneskerettigheter,lov om barn og foreldre,barnehage loven og opplæringsloven. Larsen og Slåtten(2006) Dalberg.

Presentasjon om: "Barn som deltakere i et demokrati? Grunnloven,menneskerettigheter,lov om barn og foreldre,barnehage loven og opplæringsloven. Larsen og Slåtten(2006) Dalberg."— Utskrift av presentasjonen:

1 Barn som deltakere i et demokrati? Grunnloven,menneskerettigheter,lov om barn og foreldre,barnehage loven og opplæringsloven. Larsen og Slåtten(2006) Dalberg. Moss og Pence(2002) ”Barndommen som del av norsk nasjonal identitet? ”Artikkel av Marianne Gullestad. I: Erika Jahr: Barn drikker ikke kaffe latte. Akribe 2001.

2 Hva er demokrati? Direkte demokrati: den hellinistiske varianten; direkte deltakelse i beslutningsprosessen. Tilstrebes i frivillige organisasjoner. Deltakerdemokrati: skaper bedre kontroll med de viktigste avgjørelsene i samfunnet og sosialiserer individene til demokratiske verdier (aksept av andres synspunkter) Demokratisk elitisme: Folket velger representanter. Forstås som en metode til å treffe kollektive beslutninger. (Sosiologisk leksikon 1997)

3 Barndom og nasjonalitet – en etnifisering av nasjonal identitet? Det moderne prosjektet Essensialisering - naturlig og universelt Territorie som identitet Lek = barndom Seksuellt uskyldig Særegen Norsk barndom

4 Barndom i den klassiske moderniteten; Selvforvaltet lek ute i naturen. Stabilitet Ute i naturen Begrensede arbeidsoppgaver Frihet,vennskap og uskyld. Barns perspektiv Kjønn og klasse Mange barneulykker Lokal forankring;”hvor kommer du fra?”

5 Endringer i hverdagslivet skaper en ny type barndom. Institusjonalisering Endringer i kvinnerollen Organiserte fritidsaktiviteter Økt trafikk Vold mot barn Barna erobrer hjemmet teknologi

6 Innsnevringer og utvidelse av barns handlingsrom. Arbeidslivets organisering Tap av barns egen kultur Profesjonalisering Hjemmet den siste bastion mot ikke- kommersielle relasjoner

7 Deltakelse og medborgerkap. Samfunnsdeltakere og politiske aktører. Et nytt menneske bilde? Fellesskap og barnekultur, men også kamp og maktspill.

8 Barn har universelle rettigheter; Skape større likhet mellom barn En alminnelig samfunnsansvar for alle barn Barns rett til å bli hørt i rettslike saker Barnets beste- beskyttelse for barn Verne og bedre barns oppvekstvilkår Politisk pressmiddel overfor offentlig forvaltning.

9 Maktfordelingsprinsippet Rettsstat Folkeviljen Den lovgivende makt,skal deles mellom den utøvende makt og den dømmende makt. Media som den fjerde statsmakt.

10 Den nye medborgeren. Provition,protektion, participation. Stemmerett for barn? ( Nb! Clemet 1994.) Fraskriver derved de voksne seg ansvaret for barn?

11 BarnekonvensjonensBarnekonvensjonens tre prinsipper; Barnets rett til å bli forsørget Beskyttelse Deltakelse Barneombudet skal følge med på at lovgivningen til vern av barns interesser blir fulgt.Barneombudet

12 Selvbestemmelse Selvbestemmelse ved fylt 18 år §33 i barnehage loven gir gradvis deltakelse §31 rett til å bli hørt §32 utdanning og foreninger ved fylte 15 år

13 Medbestemmelse; Barn fra fylte 7 år (2004) Bosted Etternavn Medisinsk behandling Inntekt Part i saker – innsyn i saken.

14 Lov om barn og foreldre; Farskap Samværsrett Forelderansvar Omsorgsplikten Daglig omsorg Samtykke §44 rette til samvær

15 Grensesetting i mange sammenhenger. For kunne være seg selv? Tid og rom Kroppen Integritet Eiendom Nasjon Selvstendighet Symbolske grenser

16 Barndomslandet bare for nordmenn? Opplevelser av tap. Å kjenne noe innenfra. Barn lever som sosialantropologer. Fruktbare rom for refleksjon og forståelse. Barndommen som et kriterium for tilhørighet og eksklusjon.

17 Nye familier En annen måte å tenke familie på- hushold. Overlappende netteverk av relasjoner. Grupper eller team? Hvordan lever vi sammen. Overføring av kunnskap – fra en ytre til en indre disiplinering - Ulike syn på oppdragelse.