SSSS FFFF NNNN Si SSSS Fra forelesningene om øving Et utviklingsarbeid av Philip Dammen, Pedagogisk teori Norges Musikkhøgskole 2002

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Kilder –Some principles of violin playing and teaching, Galamian –Nen råd til sangere og instrumentalister, Harald Jørgens, Musikk og skole –Best når det gjelder, Willi Railo

SSSS FFFF NNNN Si SSSSInnhold 7. Mental årvåkenhet 7. Mental årvåkenhet 16. Mental forberedelse 16. Mental forberedelse 2. Introduksjon 2. Introduksjon 8. Regler 8. Regler 12. Den overanalytiske 12. Den overanalytiske 17. Problemløsning 17. Problemløsning 3. Talent 3. Talent 9. Interpretasjonstid 9. Interpretasjonstid 13. Det kritiske øret 13. Det kritiske øret 4. Mål 4. Mål 1o. Byggetiden 1o. Byggetiden 14. Balanse BT og IT 14. Balanse BT og IT 5. Lærerens oppgave 5. Lærerens oppgave 11. Interpretasjonstid 11. Interpretasjonstid 15. Fremføringstid 15. Fremføringstid 6. Fortsettelse av timen 6. Fortsettelse av timen 18.Nye problemer i Nye problemer i Målet 25.Riktig diagnose 25.Riktig diagnose 21,Det kritiske øret 21,Det kritiske øret 26.Avvik 22. Lyttetrening 22. Lyttetrening 23. Skalaøvelser 23. Skalaøvelser 20 Repetisjon 20 Repetisjon 24.Ped. betraktninger 24.Ped. betraktninger 27 Råd og psykologi 27 Råd og psykologi 28. Om kritikk 28. Om kritikk

SSSS FFFF NNNN Si SSSS Forandringsmengde

SSSS FFFF NNNN Si SSSS

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b2 Introduksjon

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Forelesningene om øving er utarbeidet med utgangspunkt i Galamians bok:” Some principles of violin playing and teaching”, kapitlet om pedagogiske prinsipper.  Punktene er supplert med eget materiale.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b3 Talent

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Talent kan ikke erstatte hardt arbeid.  Men det er liten vits i hardt arbeid om det ikke gir resultat.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b4 Mål

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Målet er maksimal effekt på minimal tid

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b5 Lærerens oppgave er: b5 Lærerens oppgave er:

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  å lære elevene øvingens kunst og gode øvevaner.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  å peke på feil og vise hvordan de kan rettes opp.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  å peke på bra ting og forklare hvorfor de er bra.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b 6 En fortsettelse av time

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Øvingen må bli en fortsettelse av spilletimen

SSSS FFFF NNNN Si SSSSStudenten:

SSSS FFFF NNNN SSSS  må bli sin egen lærer  må gi seg oppgaver, vurderinger og kritikk som sin egen lærer.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b7 Mental årvåkenhet

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Fullstendig mental årvåkenhet er nødvendig når du øver.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Alt for ofte vandrer tankene fritt omkring mens fingre er opptatt med mekaniske rutiner og endeløse repetisjoner.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Dette er sløsing med tid og krefter, og det er skadelig:

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Feil gjentas og læres  Øret svekkes, det makter ikke å skille ut falske toner.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Når sløvheten blir en vane, er det bare med sterk vilje mulig å få en våken oppmerksomhet.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Ved tretthet, omorganiser arbeidet

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b8 Regler

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Det finnes få klare regler:

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Ikke krev så og så mange timer øving daglig.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Behov og muligheter for øving varierer.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Finn ut hva som passer deg best.  Prøv deg fram

SSSS FFFF NNNN Si SSSS Det finnes noen regler:  Det er viktig at øvingen blir en daglig vane  Lange, intense og sjeldne øveperioder er uheldig.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b9 Interpretasjonstid

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  I interpretasjons- og framføringstiden settes all vilje inn på å ikke avbryte spillet.  Men dette må trenes i øverommet.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Spill først deler av stykket uten avbrytelser.  Deretter hele stykket.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Nå er det forbud mot å stoppe opp

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Om man gjør avgjørende feil, fortsetter man og forsøker å komme raskt inn i spillet igjen.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Det er fullt mulig å mestre en passasje teknisk på øverommet,

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  og likevel spille feil når stykket skal spilles i sin helhet. -

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Fordi tilføyelsen av nye elementer fører til forandret bruk av muskler.

SSSS FFFF NNNN Si SSSSLøsningen

SSSS FFFF NNNN SSSS  Løsningen er at man, etter den "kalde" tilnærming, øver stykket som musikk, i en større sammenheng,

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Nå øver man med det musikalske uttrykk som passer.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Først da kan den isolerte delen vokse sammen med stykket og bli en helhet uten arr.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b10 ”Byggetiden / innlæringsperioden"

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Her løser man tekniske problemer, og forbedrer tekniske ferdigheter.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Her fordeler man arbeidet mellom skalaøving, grunnleggende øvelser, og tekniske øvelser knyttet til repertoaret.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Her skal øvingstempoet være sakte uten å være følelsesladet.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Her retter man alle feil øyeblikkelig.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Her øver man nøkternt, iakttagende og presist.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b11 I interpretasjonstiden:

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  er målet å få spillet i samsvar med sine egne ideer om hvordan stykket skal spilles og lyde.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  legger man vekt på musikalske uttrykk, på frasen, en større del og hel bevegelse

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  avbryter man ikke ved små feil.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Dette må trenes inn.  Målet er å få fram en overbevisende enhet.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b12 Den overanalytiske og konserterende

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Den overanalytiske har en tendens til å stoppe opp ved enhver feil også i interpretasjonstiden.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Dette er en farlig vane.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Man kan "trene seg til å stoppe opp på konsert, noe som fører til nerver og en ødelagt konsert.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Det bør være en balanse mellom de "konserterende" og de "overanalytiske”.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Den konserterende:  -overser byggetiden.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  -konserterer umiddelbart og utvikler en dyp følelse for helheten i musikken, men de klarer ikke de vanskelige passasjer

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  De blir ufullkomne når det gjelder tekniske ferdigheter.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Løsningen er å bruke mer tid på analyse av feil og løsninger.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b13 De byggetidsorienterte:

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  -deler alltid stykket opp i små deler

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  -lærer seg dem grundig, men setter ikke delene sammen igjen.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Komposisjonen opphører å være kunst.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Derfor: Bruk mer tid på musikk, på utøvelse av små og store helheter.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Skap helhet i deler som som er spaltet opp.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b14 Balanse

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  La det bli balanse mellom bygge-tid og interpretasjonstid

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b15 "Framføringstiden"

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Fremføringstiden kommer etter innlæringsperioden og "interpretasjonstiden"

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Fremføringstiden foregår på øverommet

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Nå spiller man hele stykket, men uten avbrytelser - og forestiller seg at salen er fullsatt.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  I framføringstiden er hjernen og musklene i en annen situasjon enn når du øver en passasje isolert og alene.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Det ekstra settet med nerver som aktiviseres når man spiller konsert aktiverer nye muskler.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Forberedelse til konsert er en egen og viktig del av øvingen.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b16 Mental forberedelse

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  er viktig i alle tekniske øvelser

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  innebærer å tenke den fysiske handling først og deretter spille.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Dette innebærer å styrke forbindelsen mellom tanke og spill, mellom tanken på det som skal gjøres og det som gjøres.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Den mentale forberedelse er nøkkelen til kontroll.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  For å trene den mentale forberedelse går man fra enkle til vanskelige problemer.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Dette letter overføringen til musklene.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b17 Problemløsning

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Presenter hjernen for problemet og analyser det.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS Problemet kan ligge i

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  bevegelsesmønsteret, rytmemønsteret, artikulasjonen, koordineringen og i psyke eller soma.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Jobb med det viktigste problemet, det som fører til utvikling.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Når problemet er funnet, er det lettere å finne en metode og utvikle en klar plan.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Når du har løst et problem, ta neste.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Ikke terp om igjen. Faren er stor for bortkastet tid. Repeter i stedet for.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  For å finne løsningen må problemet sees isolert, spaltes opp, forenkles

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Problemet må bli oversiktlig  Da blir det lettere å gi råd og å finne en praktisk metode til å løse problemet.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Deretter må hjernen foregripe handlingen

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Hjernen må danne seg et klart bilde av den riktige bevegelse av lydbildet og timingen for å gi klare ordre.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b18 Nye problemer i gamle øvelser

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Skap nye problemer i gamle øvelser,

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Skap nye problemer i skalaer, arpeggioer, etyder, vanskelige punkter i repertoaret etc.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b19 Målet

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Målet er å mestre flest mulige kombinasjoner

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Målet er å forbedre koordineringen av tanke og muskelbevegelser (gjentakelse)

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b20 Repetisjon

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Ikke øv om igjen av gammel vane.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Repeter gjerne - for kontroll og for oppfriskning av stoffet.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b21 Det kritiske øret

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Den mentale forberedelsen må suppleres med støtte fra det kritiske øret.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Dette gjelder uansett hva man øver på.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Tonen må granskes.  Kun øret kan avgjøre om det er bra.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Men øret er ofte ineffektivt når det gjelder å lytte til teknikk, interpretasjon og tonekvalitet.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Man vet ikke hvordan man kan lytte objektivt. –Vi lytter subjektivt. –Vi hører det vi ønsker å høre.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Og blir sjokkert over å høre bånd med seg selv.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b22 Lyttetrening

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Vi må trene for å høre tonen slik tilhørerne hører den.  Det krever årvåkenhet, tid og oppmerksomt arbeid.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b23 Skalaøvelser

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Skalaøvelser er redskap for tekniske ferdigheter samt grunnlag for intonasjon

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Skalaøvelser øker tonekvaliteten og stabiliserer bevegelser

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Når du øver skalaer, arier begynnertonen.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Start fra andre toner en tonika.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b24 Pedagogiske betraktninger.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS Forholdet mellom lærer og elev Forholdet mellom lærer og elev

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Se på hver elev som et utfordrende problem

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b25 En riktig diagnose

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Dann deg et klart bilde av elevens spill, hans musikalitet, personlighet og behov.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Avslør eller oppdag svake og sterke sider ved elevens spill

SSSS FFFF NNNN Si SSSSVurder:  potensialer,  dårlige vaner,  farlige tendenser  svak fysikk

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b26 Forhold til Avvik

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Tolerer avvik

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Ikke betrakt elevens spillestil som dårlige vaner selv om den avviker fra din egen.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Let ikke etter avvikelser fra regler, men etter virkelige handikap.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Bli klar over hva som må gjøres.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Bli klar over hvilke barrierer som kan hindre fremgang.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Bli klar over hva som er underutviklet.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Bli klar over hvor du kan begynne.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b27 Råd om psykologi

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  La dine råd være grunnlagt på en vurdering av personlighet

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Vær klar over at det tar uker å analysere en elevs og karakter korrekt.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Læreren må være en god psykolog.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Læreren må ikke gjøre eleven eller motløs, men bevare elevens mot og iver

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b28 Om kritikk

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Det kommer perioder i elevens utvikling og psykiske tilstand –da eleven kan ta kritikk. –da eleven ikke kan ta kritikk.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Vær var for dette.  Utsett kritikk om det synes viktig for eleven.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  "Riktig” kritikk på feil tidspunkt kan skade eleven og hindre utvikling.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Du bør vurdere hva som er viktig å kritisere og hva som kan vente.

SSSS FFFF NNNN Si SSSS b29 Forandringsmengde og ambisjoner

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Ikke forandre for mye samtidig.  Elever har en begrenset evne til å fordøye kritikk

SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Ambisiøse forsøk fra en lærer på å rette opp alt fører til negativt resultat

SSSS FFFF NNNN Si SSSSb30

SSSS FFFF NNNN SSSSb31

SSSS FFFF NNNN SSSSb32

SSSS FFFF NNNN SSSSb33

SSSS FFFF NNNN SSSSb34

SSSS FFFF NNNN SSSSb35

SSSS FFFF NNNN SSSSb36

SSSS FFFF NNNN SSSSb37

SSSS FFFF NNNN SSSSb38

SSSS FFFF NNNN SSSSb39

SSSS FFFF NNNN SSSSb40

SSSS FFFF NNNN SSSSb41

SSSS FFFF NNNN SSSSb42

SSSS FFFF NNNN SSSSb43

SSSS FFFF NNNN SSSSb44

SSSS FFFF NNNN SSSSb45

SSSS FFFF NNNN SSSSb46

SSSS FFFF NNNN SSSSb47

SSSS FFFF NNNN SSSSb48

SSSS FFFF NNNN SSSSb49

SSSS FFFF NNNN SSSSb50

SSSS FFFF NNNN SSSSb51

SSSS FFFF NNNN SSSSb652

SSSS FFFF NNNN SSSSb53

SSSS FFFF NNNN SSSSb54

SSSS FFFF NNNN SSSSb55

SSSS FFFF NNNN SSSSb56

SSSS FFFF NNNN SSSSb57

SSSS FFFF NNNN SSSSb58

SSSS FFFF NNNN SSSSb59

SSSS FFFF NNNN SSSSb60

SSSS FFFF NNNN SSSSb61

SSSS FFFF NNNN SSSSb62

SSSS FFFF NNNN SSSSb63

SSSS FFFF NNNN SSSSb64

SSSS FFFF NNNN SSSSb65

SSSS FFFF NNNN SSSSb66

SSSS FFFF NNNN SSSSb67

SSSS FFFF NNNN SSSSb68

SSSS FFFF NNNN SSSSb69

SSSS FFFF NNNN SSSSb70

SSSS FFFF NNNN SSSSb71

SSSS FFFF NNNN SSSSb72

SSSS FFFF NNNN SSSSb73

SSSS FFFF NNNN SSSSb74

SSSS FFFF NNNN SSSSb75

SSSS FFFF NNNN SSSSb76

SSSS FFFF NNNN SSSSb77

SSSS FFFF NNNN SSSSb78

SSSS FFFF NNNN SSSSb79

SSSS FFFF NNNN SSSSb80

SSSS FFFF NNNN SSSSb81

SSSS FFFF NNNN SSSSb82

SSSS FFFF NNNN SSSSb83

SSSS FFFF NNNN SSSSb84

SSSS FFFF NNNN SSSSb85

SSSS FFFF NNNN SSSSb86