Eier- og virksomhetsstyring En undersøkelse i norsk næringsliv ved Jan Henrik Borgersen og Tore A. Tellefsen

2 Vår definisjon av Eier- og virksomhetsstyring ßden filosofi som en virksomhet ledes og kontrolleres etter ßden organisering som fordeler rettigheter, myndighet og ansvar ßdet system som har detaljerte regler og prosedyrer for hvordan beslutninger skal treffes, gjennomføres og følges opp.

3 Målsetting ßHvordan fungerer eier- og virksomhetsstyring i større norske virksomheter? ßarbeidsdeling eiere, styre og ledelse ßinnflytelse på beslutninger, samme grupper ßtilfredshet med oppnådde resultat ßstatus i innføring av ”anbefalte” Corporate Government-opplegg

4 Gjennomføring ßMålgruppe: ßover 200 ansatte med over 250 mill. i omsetning ß407 bedrifter i utvalget ßSpørreskjema med 16 hovedspørsmål ßVi fikk 28 svar (7%) ß1 styreleder og 27 daglige ledere ß Dette gir i seg selv grunn til refleksjon ßLav respons ßVille styreledere ha svart annerledes?

5 Generelt inntrykk Innspill om mål, strategier og verdier ßLedelsen har den klart sterkeste rollen ßEierne er aktive i målformulering og kontroll av måloppnåelse ßStyrets rolle er generelt for passiv ßmen varierer med undergrupper ßKjennskap til Eier- og virksomhetsstyring er god hos de som har svart ß57% har bare delvis innført dette i egen virksomhet ß32 % har innført standarder (11% ikke) ß76% ser behov for å innføre godkjente standarder

6 Viktigste problemstillinger ßEr nasjonalt eierskap viktig for god eier- og virksomhetsstyring? ßBetyr geografisk lokalisering noe? ßSkiller konsern seg fra andre bedrifter? ßEr det forskjell mellom store og mindre bedrifter?

7 Er nasjonalt eierskap viktig for god eier- og virksomhetsstyring? ßUtenlandske eiere engasjerer seg mye mer enn norske eiere i målformuleringer, oppfølging og kontroll ßStyrerollen er forskjellig ßstyrer i norskeide bedrifter engasjerer seg mye ßstyrer i utenlandske datterselskap har trolig bare en funksjon for å ivareta formelle oppgaver - hva med kravene til styret i norsk lovgivning? ßMåloppnåelsen vurderes som dårligere i utenlandsk eide datterselskap ßNorskeide selskap opplever at målene er riktigere satt, enn ßutenlandsk eide selskap, som er mindre tilfreds med hvordan målene er satt.

8 Betyr geografisk lokalisering noe? ß57% av utvalget er lokalisert i Oslo/Akershus ßVi sammenlignet disse med resten av utvalget, med spredning over hele landet. ßEierne i ”periferi”-bedriftene engasjerer seg mer i utvelgelse av styremedlemmer ßStyrene i ”periferi”-bedriftene er mer aktive ßBedriftene i Oslo/Akershus er mindre opptatt av godkjente standarder for eier- og virksomhetsstyring enn ”periferi”-bedriftene

9 Skiller konsern seg fra andre bedrifter? ßDatterselskap opplever betydelig eierengasjement, i praksis fra konsernledelsen, som dessuten som oftest har styrefunksjonen ßPå konsernnivå er bildet motsatt, jo større bedriften er jo mindre engasjerer eierne seg. ßFrittstående virksomheter rapporterer stort engasjement fra styret, mens eierne engasjerer seg mindre

10 Er det forskjell mellom store og mindre bedrifter? ßSterkt eierengasjement i mindre bedrifter, med mindre engasjement fra styret ßMeget aktiv ledelse i mindre bedrifter ßledelsen er ikke tilfreds med sin evne til å gjennomføre strategier ßI de store bedriftene er lederne mer tilfreds med ßevnen til å sette riktige mål, ßevnen til å nå målene ßvelge vellykkede strategier, og ßfå aksept for vedtatte verdier ßI planperioden gjør store bedrifter færre korrigeringer i mål og strategier enn de mindre bedriftene

11 Utfordringer nevnt av deltagerne ßEierne strever med å holde roller adskilt ßIkke gode nok prosesser for valg av styret ßManglende engasjement fra styret ßbruk av tid, holde fokus på oppgavene ßFå forståelse hos utenlandske eiere for ulikheter i markeder og faseforskjeller i bedriftenes livsløp ßSette realistiske mål ßFelles eierskap til målene

12 Anbefalinger ßEierne i selvstendige selskapene må engasjere seg mer i målformulering ßEierne i de selvstendige selskapene må engasjere seg mer når det gjelder fastleggelse av styrehonorar ßUndersøkelsen viser at de fleste konsern vil oppnå resultatforbedringer ved å introdusere en mer uavhengig og aktiv styrefunksjon i datterselskapene.